.jpg){kind=small}
Etter et tiår med oppfordringer, kan det bli publiseringsplikt for offentlige data. Nå starter utredningen av regelverket.
I 2013 la IT-minister i Stoltenberg 2-regjeringen, Rigmor Aaserud, frem Norges nye digitaliseringsstrategi, som de da hadde jobbet med i flere år. Også da var bredbånd til alle, og å slippe offentlige data fri blant overskriftene. Siden har vi sett flere stortingsmeldinger, senest i mars kom stortingsmeldingen Datadrevet økonomi og innovasjon, der blant annet Datafabrikken som ble lansert i sommer trekkes frem som viktig for å skape verdier av offentlige data.
Til tross for innsatsen viser undersøkelsen IT i praksis i år en nedgang i andelen offentlige virksomheter som legger arbeid i å gjøre egne data tilgjengelige for andre.
Bare 16 prosent oppgir at de i stor grad gjenbruker data på tvers av sektorområder, mot 24 prosent i fjor. Halvparten av de som oppgir at de ikke jobber aktivt med gjenbruk av data, oppgir manglende prioriteringer som årsaken.
Gjenbruk av data er viktig for å effektivisere offentlig sektor, og hindre at staten ber om samme informasjon to ganger. Viderebruk av offentlig data, det vil si bruk i forskning, næringsutvikling eller innovasjon, er det som skal gjøre data om til penger. For å få til det må offentlig sektor åpne mer data, mener regjeringen.
Nå vil de vurdere påbud.
Setter ned utvalg
Nå setter regjeringen ned et utvalg, som skal foreslå “en mer helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon”. Utvalget skal levere en NOU om temaet, og har fått frist i februar 2023.
- Tidligere i år la vi frem en stortingsmelding om hvordan Norge skal utnytte mulighetene som ligger i data som ressurs til økt verdiskaping. Vi har et stort uutnyttet potensial for vekst i dataøkonomien. Men vi må dele data på en trygg og ansvarlig måte. Utvalget vil få en viktig rolle i dette arbeidet, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland i pressemeldingen.
Utvalget skal blant annet vurdere om "det for utvalgte typer offentlig informasjon bør innføres en plikt til aktiv tilgjengeliggjøring”.
I dag reguleres deling av offentlige data først og fremst i offentlighetsloven. Loven legger opp til at offentlige data skal deles etter innsyn, altså reaktivt. I motsetning vil aktiv deling være å dele åpent, i maskinlesbare formater, på nettsider og APIer. EU-reguleringer på feltet, som er under innføring i Norge, regulerer og gir plikt til å åpne data for viderebruk, men kun for utvalgte områder som miljø- og geodata, meteorologiske data, statistikk, selskaps- og eierskapsdata, og mobilitetsdata. Utvalget skal ta utgangspunkt i EU-reguleringene som et minimum, men kan gå lenger.
Åpner for å ta betalt
Som hovedregel skal data som offentlig sektor tilbyr som åpne data være gratis, og det ikke er anledning til å ta betalt for kostnader til innsamling av produksjon. Det er nedfelt i offentlighetsloven. Det finnes imidlertid enkelte unntak, og utvalget har fått beskjed om å ta utgangspunkt i at det ikke er noe i veien for at offentlig sektor skal kunne ta betalt for data.
Det er fortsatt uklart hva det vil bety, ettersom arbeidet ikke er kommet i gang.
Det er Kommuneadvokat i Oslo kommune, Camilla Selman, som skal lede arbeidet. Med seg har hun et knippe akademikere, rådgivere, og direktører fra offentlig og privat sektor
Snart lyses stillinger til sekretariatet for arbeidet ut. Først når sekretariatet er på plass vil arbeidet starte.
