Innlegget er et tilsvar til Christin Gormans kommentar «God dag Akson! Økseskaft».
Akson skal gi oss felles kommunal journalløsning og samhandlingsløsninger som knytter helse- og omsorgssektoren bedre sammen. Gevinstene vil komme pasienter og helsepersonell
i hele landet til gode. Over 180 kommuner har signalisert at de vil være med videre i arbeidet,
der de selv vil sitte i førersetet for prosjektgjennomføringen.
Det vil bli to prosjekter; ett for å løse journalbehovet og ett for å løse samhandlingsbehovet.
Begge skal gjennomføres stegvis med flere kontroll- og stoppunkter underveis. Dette er både i
tråd med anbefalingene fra forskningen for store, komplekse utviklingsprosjekter og innspill
fra aktørene som har deltatt i prosjektarbeidet.
Ikke et softwareutviklingsprosjekt
Felles kommunal journalløsning er ikke er et typisk utviklingsprosjekt, men skal primært
gjennomføres ved kjøp i markedet.
Anskaffelsen skal erstatte eksisterende journalløsninger som ikke er gode nok fremtidige arbeidsverktøy for kommuner og helsepersonell. Løsningen må derfor ha tilstrekkelig funksjonalitet fra første dag. Journalløsningen skal dekke flere tjenesteområder i den kommunale helse- og omsorgsløsningen, men det er anbefalt å starte der det er størst behov og størst nytte å hente tidlig. Løsningen kan bestå av flere systemer.
For å tilrettelegge for konkurranse anbefales det flere anskaffelsesområder, blant annet den nevnte journalplattformen, men også løsning for identitetsstyring, tjenester og verktøy for utvikling av grensesnitt og integrasjoner, tilleggsfunksjonalitet og driftsplattform.
Hvilken utviklingsmetodikk som skal legges til grunn for journalprosjektet vil kommunene måtte finne ut i samarbeid med leverandørene som vinner kontraktene.
Samhandlingsløsningene skal blant annet bygge videre på eksisterende løsninger som kjernejournal og e-resept, der det allerede nå skjer en iterativ utvikling. Arbeidet følger statens prosjektmodell, og har enn så lenge vært i en konsept- og forprosjektfase.
Når prosjektene går over i nye faser vil de til enhver tid hente mye inspirasjon og beste praksis fra andre utviklings- og driftsmiljøer, der innspill fra fagfolk som Gorman er svært verdifullt.
Videreutvikling holder ikke
Noe av kritikken synes også å basere seg på et premiss om at videreutvikling av dagens løsninger holder for å nå målene om en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste. Det
viser den grundige konspetutredningen at ikke er nok, noe som også er bekreftet ved ekstern
kvalitetssikring av arbeidet.
Forprosjektrapporten gir svar på flere av Gormans spørsmål om arkitektur, prosjektgjennomføring, og hva som ligger i de ulike stegene.
Omfatter mye mer enn teknologi
Det er kommunene selv som skal lede arbeidet med å anskaffe den felles kommunale
journalløsningen, og ikke slik at vi i direktoratet skal bruke milliarder på softwareutvikling.
Et prosjekt som berører 291 kommuner med over 150.000 helsepersonell vil naturlig nok bli
stort. Dette handler om digital transformasjon der prosjektet har mange flere dimensjoner enn IT, slik som organisasjons- og tjenesteutvikling, opplæring, juss og personvern.
Prosjektet er planlagt å ha en investeringsperiode på ti år fra 2021 til 2030. I en eventuell Stortingsbehandling av Akson er det investeringskostnadene og statens andel av disse som det
skal tas stilling til. Denne kostnaden er estimert til 9,5 milliarder (P50-estimat) (P50-estimat betyr at 50 prosent av estimatene er høyere og 50 prosent er lavere, red.anm.)
Det er ingen grunn til å lure på hva som er inkludert i estimatet. På ehelse.no ligger det en utdypende forklaring om kostnader.
Til sammenligning vil norske kommuner hvert år i samme periode bruke 150 milliarder på
helse- og omsorgstjenester, sannsynligvis mer som følge av blant annet en eldre befolkning
med økt behov for helsetjenester.
