For to år siden inngikk KMD, KS og arbeidstakerorganisasjonene et utviklingsprosjekt kalt »Samarbeid om digital kompetanse». Formålet var å få bedre innsikt og forståelse for hvordan samarbeidsprosesser i kommunene kan gi nye og fremtidsrettede tjenester. Prosjektet ble avsluttet i forrige uke med et Erfaringsseminar.
Jeg mener det er 4 viktige læringspunkter fra dette prosjektet:
Tenk helhet!
Tillitsvalgtes deltagelse i EDB-prosjekter er ikke av ny dato. Den springer ut av arbeidslivsforskningen i 70-årene og er nedfelt i Arbeidsmiljøloven fra 1977. Norge var her et foregangsland. Forskning har vist at dette ga Norge et «konkurransefortrinn» ved å være raskere til å ta i bruk ny teknologi sammenlignet med andre land.
Men det gjaldt bruk av EDB i 70-og 80-årene for å effektivisere administrative støttefunksjoner. I dag snakker vi om å digitalisere hele forretningsprosesser. Blir de tillitsvalgtes rolle da endret?
Det er ikke gjort noe forskning på dette enn, men noen poenger er fremdeles sentrale:
Kristen Nygaard var en av drivkreftene bak etableringen av «dataavtaler» og datatillitsvalgte. Kristen skapte objekt-orientert programmering (Simula) sammen med Ole-Johan Dahl. Det er ut fra erfaringene med dette arbeidet han ble opptatt av sosiale konsekvenser ved bruk av teknologi. Men hva var tankesettet?
Kristen var matematiker og utførte siviltjeneste ved Forsvarets forskningssenter. Der skulle han regne ut hvor mye utstyr den enkelte soldat kunne bære gjennom ulendt terreng. Gang på gang erfarte han at regnestykkene han leverte var «feil». Han forsto til slutt hvorfor. De parameterne han la inn i likningen var utstyr og terreng. Soldaten derimot var en generisk person. Han innså at han måtte individualisere personen ved å ta med høyde, vekt, muskelstyrke, utholdenhet og motivasjon. I tillegg innså han at det var et lag som skulle frakte utstyret gjennom terrenget til et bestemt mål. Da måtte han ta inn i ligningen hvordan de kunne samarbeide og i fellesskap gjøre hverandre gode.
Tre ledergrep for å forbedre norsk konkurransekraft i høst
Det er disse fem elementene som ligger til grunn for tillitsvalgtes rolle i forbindelse med digitaliseringsprosjekt: Utstyret (teknologien) må samspille med terrenget (den digitale veien), gjennom individorientert kompetanseheving i et samspill med deltagerne i laget for å nå et felles mål.
Mens de fleste digitaliseringsprosjekter kun konsentrerer seg om utstyr (teknologi) og terreng (den digitale veien), overser de sammenhengen med de øvrige elementene i «likningen». De tillitsvalgtes rolle er å påse at ledelsen ser sammenhengen.
_logo.svg.png){kind=logo}
Men den rollen er i dag vanskeliggjort, nettopp på grunn av forskjellen på EDB i 70-årene og «digitalisering» i dag. Digitaliseringstiltakene i dag er tverrsektorielle, mens de tillitsvalgte (som er frikjøpt av sin etat) er en del av «siloen» og har pr. definisjon ikke ansvaret for å se helheten. (Den samme problemstillingen har man i dag med inter-kommunalt IKT-samarbeid). Derfor må tillitsmannsrollen i dag omdefineres og tilpasses de utfordringene som ligger i tverrsektorielle utviklingsprosjekt.
Tenk nytt!
Digitaliseringsprosjekter blir ofte fremstilt under det totalt fremmedgjørende nye begrepet «digital transformasjon». Det dreier seg om endring. Men hvordan få i gang endringsprosesser i en kommune?
Et eksempel på en total endringsprosess er omleggingen av de kommunale bibliotekstjenestene.
Visjonen bak etableringen av Deichman i 1760 var at dette skulle være et folkebibliotek, altså høy grad av tilgjengelighet som ledd i en kunnskapsdannende samfunnsoppgave.
Direktør Knut Skansen fra Deichman viste i sin presentasjon hvordan bibliotekene i de senere årene har tatt i bruk teknologi for å gjøre innholdet mer tilgjengelig, i nye digitale former, blitt selvbetjente og med helt nye aktiviteter i tilknytning til kunnskapsformidling. «Forretningsmodellen» endres fra å være et sted du kan finne, hente og levere bøker, til en arena for opplevelse, skaping og kunnskapsdeling.
Politiekspert: Deler bekymringen for kvalitet på digitale bevis
Et eksempel på det er BiblioTøyen. Det er et bibliotek kun for ungdom mellom 10 og 15 år, bøkene hentes fra hvor som helst i biblioteket og settes tilbake på valgfritt sted (et totalt brudd med alle tidligere bibliotekskrav), der sensorer og RFID-brikker sørger for å vite hvor boka til enhver tid er. TøyenBiblio har ingen ansatte bibliotekarer, men aktivitetsledere.
De biblioteker som har tatt i bruk dette eller tilsvarende opplegg, har fått en økning i antall besøk med 40 % siden 2010, og det uten økt bemanning. Bibliotekene fanger opp hva den enkelte er interessert i å lese, og kan gi persontilpassede tilbud. De oppdager også at det er «digitale forskjeller» ikke bare mellom generasjoner, men også mellom ungdommene på øst- og vestkanten i Oslo. Resultatet er at innholdet i hvert bibliotek blir forskjellig, tilpasset lokale behov.
Det nye Deichman åpner i mars neste år. En regner med en økning i antall besøkende fra 350 000 til 2 millioner i året uten noen vesentlig økning i bemanningen. Dette er eksempel på en total ny «forretningsmodell» hvor en har tenkt nytt om samfunnsoppdraget!
Tenk gevinst!
Knut Skansen var veldig klar: «Dersom digitaliseringsprosjektet medfører at ingen blir sagt opp, så si det. Usikkerhet er den største hindringen for å få med de ansatte».
Men det motsatte gjelder også: Dersom digitaliseringsprosjektet medfører nedbemanning eller omskolering, så si det! Det er et faktum at arbeidsplasser vil forsvinne, mens nye vil dukke opp. Omstilling krever ofte kompetanseendring. Vær ærlig på hva konsekvensene vil være.
Gevinstene er ofte bedre brukeropplevelser, nye tjenester og/eller reduserte kostnader. Sett fra en tillitsvalgts side kan gevinstene i form av nedbemanning eller annen form for reduksjon av driftskostnadene, komme langt frem i tid og på en annen etats budsjett. Så lenge de tillitsvalgte er «silo-organisert», dvs frikjøpt fra sin enhet, og ikke har ansvaret for helheten, så har de opplevelsen av at det ikke er nødvendig å engasjere seg. Det er igjen et argument for å endre tillitmannsrollen.
Tenk!
Et av formålene med prosjektet var å se på hvordan «digital kompetanse» kan gi bedre samarbeid om tverrsektorielle digitaliseringsprosjekter.
Et eksempel på det er DigiTrøndelag. Prosjektleder Eirin Folde pekte i sin presentasjon på at målsetningen er å utfordre tradisjonelle organisasjonsstrukturer, styrke lagfølelsen, tenke nytt om samfunnsoppdraget og bygge en «lærende arbeidskultur». Ett av virkemidlene var å ta i bruk en online læringsportal for interaktiv læring. Slike «digitale kompetanseløft» begynner nå etter hvert å spre seg til andre kommuner og regioner i form av regionale kompetanse-nettverk.
Skolen i en digital verden: Hvor er kompetansen vi trenger?
Det faglige grunnlaget for disse tiltakene ligger i begrepet »konnektivisme». Det går i korthet ut på at en lærer mer og bedre i dialog med andre enn i form av individuell opplæring og trening. Som professor Arne Krokan sa i sitt foredrag, må en se «kompetanse» og læringsbegrepet i et videre perspektiv. Tradisjonelt tenker en på kompetanse i kognitiv form, dvs. å ha den nødvendige faktabaserte fagkunnskap og ferdighet. Men «kompetanse» omfatter også sosial læring ( ferdigheter i å samarbeide med andre), og emosjonell læring (strategier for sosial problemløsning). Dette innebærer at en må tenke helt nytt om hvordan bedrifter tenker og organiserer sin kompetanseutvikling,
Oppsummering
- Tillitsvalgte bringer verdi inn i prosjektene, men rollen må tilpasses det faktum at dette er tverrsektorielle prosjekter.
- Prosjektene må bruke digitale verktøy for læring tilpasset den enkeltes forkunnskaper og ferdigheter.
- Det digitale kompetanseløftet må se sammenhengen mellom prosesser, teknologi og mål, og dette må skje i samspill med andre.
- Prosjektene må ha tverrfaglig kompetanse og fleksibel struktur med evne til å utfordre hvordan kommunene utfører sitt samfunnsoppdrag.
