Christine Bergland sluttet brått som e-helse-direktør forleden. «Debatten omkring Akson har vært krevende», sa hun i en pressemelding. Det blir spennede å se hvem som blir hennes etterfølger, og hva det vil ha å si for det videre arbeidet med Akson.
Christine har vært en visjonær leder som utvilsomt har fått til mye i sin tid både ved etableringen av Direktoratet for e-helse for 6 år siden, som hun var arkitekten bak, og i det som har skjedd etterpå i form av e-resept og ehelsenorge.no. Hun er intelligent, arbeidssom, med store kunnskaper, og som på en rolig og saklig måte argumenterer for sine synspunkter. Alle vi som har invitert henne og Direktoratet til å debattere Akson på ulike debattflater, gir henne og Direktoratet stor ros for alltid å ha stilt opp. Svakheten er at hun ikke har vært lyttende nok, tatt for lett på og til dels neglisjert innvendinger fra både akademia, men også fagmiljøer i egne rekker, og også selv vært utydelig i kommunikasjonen om hva Akson er.
Utfordringene er mange og store
Hva som nå skal skje med Akson, vil til en viss grad være avhengig av hvem som overtar som direktør for Direktoratet for e-helse, dvs. hvilket mandat departementet og politisk ledelse vil gi vedkommende. Helsefaglig kompetanse og lyttende evner antar jeg vil være de viktigste egenskapene.
Regjeringen ved helseminister Bent Høie holder tilsynelatende fast ved visjonen bak Akson. Men samtidig har Regjeringen – kanskje med påtrykk fra Helse- og Omsorgsdepartementet - innrømmet at en bør se nærmere på konseptet. Jeg har i en tidligere artikkel beskrevet flere av de utfordringene Akson står overfor. Prosjektet skal nå gjennom en ny kvalitetsskring – stikk i strid med hva Bent Høie sa i sommer. Styringsdokumentene skal også «oppdateres». I det siste ligger det at arkitekturprinsippene som er beskrevet i styringsdokumentene, ikke er i samsvar med hverken anskaffelsesstrategien eller den foreslåtte styringsformen som er beskrevet i samme dokument.
Et mer umiddelbart problem er at Regjeringens forslag i statsbudsjettet om å bevilge 280 millioner til videre utredning av prosjektet, henger i en tynn tråd. FrP vil kutte bevilgningen, og Ap redusere den. Hva som blir resultatet, får vi vite når Statsbudsjettet salderes før jul.
Men det som er viktigere, er hvordan bevilgningen skal brukes. Akson-prosjektet består av to sidestilte prosjekter: Akson Journal og Akson Samhandling. I budsjettforslaget legges det opp til at en skal bruke 189 millioner til arbeidet med Akson Samhandling i regi av Direktoratet; 91 millioner til Akson Journal i et samarbeid mellom Direktoratet og kommunesektoren.
Direktoratet for e-helse fokuserer nå på samhandlingsløsningen, og at navnet «Akson» heretter skal brukes om journalløsningen. Samtidig har kommunesektoren bedt om at arbeidet med Akson Journal prioriteres i et samarbeid mellom foregangskommunene (bl.a. Kristiansand og Bærum) og KS, og «nasjonale myndigheter». Hvis bevilgningen blir redusert må det tas standpunkt til hva en skal prioritere. Her ligger det an til dragkamp om knappe ressurser, dvs. egentlig om hvilken retning prosjektet nå skal ta.
Arbeiderpartiet ber også Regjeringen om å benytte anledningen til å revurdere styringen av e-helse, herunder også om en trenger et eget direktorat for dette området.
Dette har vært et tema helt siden Direktoratet ble etablert for nå 6 år siden. Målet var å oppnå «nasjonal styring og koordinering i samarbeid med helseføretak, kommunar, fagmiljø og interesseorganisasjonar». Hensikten var å oppnå helhetlig og forutsigelig e-helseutvikling (min utheving).
Jeg tror ikke Direktoratet blir lagt ned. Mer aktuelt er det se om Direktoratets rolle kan endres. Fra å være en utredende instans til å bli et organ som setter krav til standarder, API-er og arkitekturprinsipper, for så å overlate til markedet hvordan en finner digitale løsninger på utfordringene. Det bør derfor vurderes om styringsstrukturen innenfor rammen av et Direktorat kan endres.
Akson kom galt ut «fra hoppet»
Akson-prosjektet har til nå tatt 8 år å utrede. Det er utvilsomt for lang tid, særlig når en konstaterer at en ennå ikke har kommet i mål. Det er derfor naturlig å stille spørsmålet: Hvorfor har Akson kommet så galt ut?
Det er (minst) fire årsaker:
- I løpet av de 8 årene har teknologien endret seg radikalt. Behovet er sømløs tilgang til pasientdata. Men tanken om at dette kan løses ved ett omfattende system/applikasjon som dekker alle bruksområder for alle kommuner, synes i dag å være gammeldags. I stedet dukker alternativet om en åpen plattform-tilnærming opp. Dette er et alternativ som flere offentlige etater i dag både tenker på, og har begynt implementeringen av, i sine prosjekter. Det er rart helsektoren ikke har tatt dette innover seg.
- Det har heller aldri vært noen grunnleggende politisk debatt om hvilken retning den digitale ehelse-politikken skal gå når det gjelder politisk styrt eller leverandørstyrt ehelsemarked? Det er derfor ikke etablert en god nok politisk forankring av prosjektet. Jeg vil anta at Akson-prosjektet i løpet av våren, blir gjenstand for en bred offentlig høring, som det tidligere har vært tatt til orde for både fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet, og fra fagforeninger som Legeforeningen og andre – noe som til nå har vært avvist av både Direktoratet og Bent Høie.
- Til grunn for utredningene om Akson-prosjektet har en brukt Staten prosjektmodell for store investeringer. Det er en modell som er laget for å prosjektere store samferdselsprosjekter; den er uegnet for å «prosjektere» store kompliserte IKT-prosjekter med lang tidshorisont for realisering. Direktoratet for e-helse har langt på vei sagt seg enig i den innvendingen, men det er det verktøyet man i dag har og er pålagt å bruke.
- Det må også stilles spørsmål om ikke bruken av PwC-konsulenter har styrt utviklingen i retning av det gammelmodige konseptet som nå er valgt. Professor Margunn Aanestad påpeker at «de konseptene (som er) skapt, ligner ikke på noe som eksisterer i virkelighetens verden – de er skrivebordsprodukter».
I tillegg kommer sviktende kommunikasjonsstrategi fra Direktoratets side, og at dialogmøter med leverandørene har vært mer preget av monolog enn dialog.
En ny e-helse direktør vil derfor allerede i starten stå overfor store utfordringer. Hen må være villig til å lytte til de faglige innvendingene fra omverden med et åpent sinn; være villig til å ta tøffe debatter med departementet og ikke minst politisk ledelse; og sist, men ikke minst, kanskje lytte mer til de faglige arkitektur-miljøene i eget hus, fremfor management konsulenter fra innleide konsulentselskaper.
