Digitaliseringsminister Karianne Tung startet for ett år siden jetmotoren og siktet mot at 80 prosent av offentlig sektor skulle ta i bruk kunstig intelligens (KI) innen 2025. Mottakelsen fra postdoktor Lisa Reutter fra NTNU var lattermild: «Så urealistisk at jeg nesten må le litt».
Men den som ler sist, ler ofte best. Nå har over 70 prosent av de statlige virksomhetene tatt i bruk kunstig intelligens i sitt daglige arbeid, viser en ny undersøkelse.
Dette er nær målet om 80 prosent og mer enn en dobling fra fjoråret. Målet og ministeren er oppe i plan.
Begrepsforvirring
Et kritisk oppfølgingsspørsmål er likevel på sin plass. Hva ligger egentlig i å «ta i kunstig intelligens i bruk»? I den offentlige statistikken ser vi at «utprøving og utforskning» best beskriver hvordan de fleste respondentene i statlige virksomheter bruker KI.
Jeg vet at mange kommuner jobber systematisk og produktivt med innføring. Men det høres også ut som de fleste virksomheter har åpnet Chat GPT et par ganger og søkt på «hvordan nå ut til de unge».
På den andre siden er det kanskje bra at man prøver først og implementerer etterpå. Så ender man ikke opp som i Tromsø kommune.
I et kunnskapsunderlag for sammenslåing av barnehage- og skolestruktur kunne bare syv av de 18 oppførte kildene i dokumentet spores opp. Resten var fabrikkert med KI i ermet, ingen av de ansvarlige fanget det opp.
Var vi vitne til et enkeltstående feilskjær i Tromsø, eller er dette et symptom på en systematisk svikt? Dykker vi litt lenger ned i tallene fra det nylig publiserte arbeidsgiverbarometeret i staten, får vi en bekymringsverdig indikasjon.
Pinlig fra Tung etter KI-skandalen
Risikosport med full gass
La oss ta et eksempel. Hele 48 prosent i staten bruker allerede generativ KI som hjelp for å lage stillingsannonser. På saksbehandling innen HR er tallet oppe i 42 prosent.
Men bare 43 prosent av virksomhetene har laget interne retningslinjer for bruk av KI. Mic drop!
EUs KI-forordning sier at store deler av KI-bruk i arbeidslivet vil kategoriseres som høy risiko. Rekrutteringsprosessen møter derfor visse krav hvis man skal bruke kunstig intelligens.
Tung om KI-skandalen: − Jeg heier på kommuner som tør å prøve
Både åpenhet om bruk, risikovurderinger i de spesifikke tilfeller og krav til opplæring hos de som bruker teknologien, bør inn i virksomhetens retningslinjer.
Så lenge mer enn halvparten av virksomhetene i staten ikke har slike retningslinjer, blir mange jobbsøkere feilaktig vurdert. Det er bare ett eksempel på hvor det kan gå galt.
Først hvorfor, deretter hva
Én sak er hva man bruker KI til. Noe annet er hvorfor og hvordan det innføres. Svaret på dette bør være på plass tidlig. Men det er ikke nødvendigvis tilfellet i staten.
Neste funn i barometeret avslører at kun ti prosent av virksomhetene har formulert effektmål eller gevinster ved bruk av generativ KI. Staten bruker med andre ord generativ KI, som for eksempel Chat GPT, men de vet ikke helt hvorfor.
Når hvorfor først er fastsatt, blir hvordan neste spørsmål i rekken. Det viser seg at algoritmestyrt ledelse gjør at de ansatte opplever svekket autonomi, mindre tillit og dårligere motivasjon.
Samtidig øker arbeidsbelastning, stress og jobbusikkerhet. Det viser en nordisk rapport fra i fjor hvor Tankesmien Agenda er medforfatter.
Gjennom høy grad av medvirkning viser det seg at man kan forhindre eller dempe de negative konsekvensene. Sånn sett er det både produktivt og bra at KI har vært del av i dialogen mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver hos seksti prosent det siste året. Men også dette tallet må heves.
Alle snakker om KI, men få gjør grunnjobben
Seks utfordrende elementer
Som vi alle vet: KI er kommet for å bli. Så hvordan kan staten sørge for en trygg og nyttig innføring av kunstig intelligens?
Staten må framover rette søkelyset mot økt risiko for diskriminering, navigere stødig i et utfordrende personvernregelverk og sikre tilstrekkelig kompetanse hos de ansatte som skal bruke verktøyene.
Klarhet om ny regulering, hvordan medbestemmelse skal foregå og algoritmestyrt ledelse, er tre ytterligere elementer som beskrives i rapporten KI i offentlig sektor – seks flagg av Hilde Nagell.
Riktig å sette mål
Det er likevel riktig å sette seg ambisiøse og tydelige mål. Jeg mener selv at offentlig sektor må tørre å gjøre flere feil. Å stivne i frykt for å feile er i seg selv et dårligere alternativ enn å omstille seg til nye tider. Potensialet for økt bruk av KI i staten er dessuten enormt.
Norge eier enorme mengder data. Data som rutinemessig oppdateres og derfor er av høy nytteverdi. Bedre og billigere vedlikehold av kraftledninger, og bedre overvåkning av torskebestanden for fastsetting av riktige kvoter, er to brukseksempler.
Karianne Tung kan være fornøyd med å nærme seg målet om 80 prosent av offentlig sektor skal ta i bruk kunstig intelligens. Men så var det dette med hvordan man leser statistikken.
Med vissheten om at under en femtedel av virksomhetene i staten har utviklet egen kunstig intelligens, så skal vi nok ikke se bort ifra at postdoktor Lisa Reutter fremdeles trekker litt på smilebåndet.
Nå står nettroboter for over halvparten av nettrafikken
