Sosial distansering, permitteringer og annet som gjør at dagliglivet til mange har blitt endret etter at koronapandemien for alvor nådd Norge, har ført til at mange har måttet finne andre ting å fylle dagene med. Ikke alle pusler puslespill eller pusser opp. Mange har strømmet til de store, digitale arkivene med historisk materiale som tilbys relativt fritt i Norge, ikke minst hos Arkivverket og Nasjonalbiblioteket.
Begge melder nemlig om kraftig økning i bruken av de digitale tjenestene.
Brannfakkel stoppet fiberkjøp: – Vi bør undersøke Starlink
Fysisk stengt, digitalt mer åpent
I likhet med øvrige biblioteker i Norge, har Nasjonalbiblioteket holdt stengt for fysiske besøk. Men Nasjonalbiblioteket tilbyr også store deler av samlingen digitalt via internett. Brukerne kan derfor sitte hjemme og lese både mange bøker og enda flere aviser i nettleseren. For tiden er det også mulig å søke tidsbegrenset tilgang til innhold som en ellers bare får tilgang til ved bruke PC-ene på norske biblioteker.
Bruken av disse tjenestene har blitt mer enn doblet under koronapandemien. I tillegg melder Nasjonalbiblioteket om en tidobling i publikumsoppslutningen rundt digitale arrangementer og annen kulturformidling på nett, sammenlignet med samme periode i fjor.
I gjennomsnitt har mer enn 100.000 brukere benyttet seg av tilbudet hver uke. Så langt under koronakrisen har de digitale tjenestene til Nasjonalbiblioteket hatt mer enn 2,5 millioner besøk, og under disse har brukerne har åpnet mer enn 800 000 bøker og over en million gamle aviser.
Ingen i nærheten
– Mens Norge har vært stengt har vi åpnet opp enda mer. Vi har lansert flere digitale publikumstjenester og funnet nye nettbaserte løsninger for å møte brukerne våre. Disse tallene viser mest av alt hvor viktig biblioteket er, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i en pressemelding.
– Vi har gitt folk tilgang til et digitalt bibliotek nesten ingen andre land er i nærheten av. På den måten bidrar vi til at Norge fungerer, også i krisetider, sier Myhre.
Nasjonalbiblioteket tror den digitale bruken av biblioteket vil vokse også når samfunnet normaliserer seg og lokalene åpnes igjen.
Én million innlogginger daglig: Migrerte samfunnskritisk løsning uten nedetid
Uvanlig trend hos Digitalarkivet
Også Arkivverkets tjeneste, Digitalarkivet, har hatt kraftig trafikkvekst de siste månedene, og ikke minst i mai. Da ble tjenesten besøkt av rundt 140.000 unike brukere, noe som skal være 44 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Også antallet økter og sidevisninger per bruker har økt i perioden.
– Vi har sett en økning år for år, men ikke i denne størrelsesorden. Vanligvis ligger trafikken høyt i januar og februar, og så daler den ut mot sommeren. I år er det omvendt. I stedet for at trafikken går ned fra mars og utover, så går den opp. Det har aldri skjedd før. Det er ingen tvil om at folk har hatt mer tid til rådighet denne våren, sier riksarkivar Inga Bolstad i en pressemelding.
– Det eneste som kan sammenliknes med dette er tiden da «Hvem tror du at du er?» gikk på NRK. Da så vi også en veldig trafikkvekst, sier Bolstad.
2. verdenskrig
Det er slektsgranskere som står for svært mye av trafikken til Digitalarkivet, men både den 9. april og 8. mai ble arkivet utvidet med dokumenter og fotografier fra 2. verdenskrig.
– I dagene 8. til 11. mai ser vi at antall brukere i Digitalarkivet lå over 50 prosent høyere enn de andre dagene i mai. Statistikken 8. til 11. mai viser også på at det er mange nye brukere som har funnet veien inn i Digitalarkivet disse dagene. Selv om de forsvinner ut igjen etter kort tid, er også dette svært gledelig, sier Bolstad.
Hun forteller at arkivsektoren er glade for at Norges befolkning har så stor appetitt på vår felles historie.
– Dette viser at den store satsingen på å gjøre Norges arkiver digitalt tilgjengelig er svært etterlengtet. Vi håper derfor at vi snart kan tilby enda mer materiale, spesielt spennende kilder fra bygd og by over hele landet, nå som flere kommunale arkivinstitusjoner publiserer sine arkiver i Digitalarkivet. Sammen ønsker vi å øke digitaliseringen av Norge i et hurtig tempo, avslutter Bolstad.
Glem den neste killer-appen. Norges mulighet er infrastruktur
