Norsk Data (ND) var en gedigen suksesshistorie i norsk IT-bransje, fra selskapet ble etablert i 1967 og helt til slutten av 80-tallet. I 1992 var det imidlertid slutt, og ND ble splittet opp og restene av selskapet gikk inn i en rekke andre bedrifter. Men kunne selskapet ha overlevd de endringene som skjedde i databransjen på begynnelsen av 90-tallet?
Bokaktuelle Tor Olav Steine jobbet i Norsk Data i 14 år, der han blant annet jobbet med å dra i gang kontorautomasjonssystemet Notis. I boken «Norsk Data – hva gikk galt?» gir han et innblikk i ikke bare hva som gikk galt – men også hva som var hemmeligheten bak Norsk Datas suksess.
– Jeg mener at Norsk Data fortjener et bedre ettermæle enn det som er blitt bedriften til del, forteller forfatteren til Digi.no.
Boken er egentlig ikke helt ny, men ble utgitt på Universitetsforlaget i 1993 under tittelen «Fenomenet Norsk Data». Men både timingen og tittelen fenget ikke like etter firmaets kollaps, og derfor lanseres nå en helt ny og revidert utgave.
– Alle var mer interessert i hva som gikk galt enn hvordan ND tross alt oppnådde sine resultater, sier Steine.
Han fikk til slutt overtatt rettighetene til boken fra Universitetsforlaget og begynte å jobbe med en ny versjon av boken. I mellomtiden hadde det også kommet frem en mengde ny informasjon som ikke var med i den første boken – og boken ble utvidet med et eget kapittel om hvorvidt ND kunne overlevd sett i ettertidens klare lys.
Spennende industrihistorie
Undertegnede har lest boken, og synes det er en fascinerende og spennende historie fra tiden før datamaskiner ble allemannseie. På 60-tallet kostet datamaskiner millioner av kroner og var på størrelse med store skap. De fylte i mange tilfeller hele maskinrom.
Norsk Data bygget seg i løpet av få år opp til å bli Norges ledende IT-selskap, og i 13 år hadde selskapet en årlig vekst på 40 prosent i omsetning og 50 prosent i fortjeneste. ND ble det første norske selskapet notert på London Stock Exchange i 1981 og Nasdaq i 1983.
«Norsk IT-teknologi erobret verden og satte i en periode internasjonale giganter som IBM, Digital, Unysys, ICL og Nixdorf i skyggen, da de lanserte sine mini- og supermini-datamaskiner», skriver tidligere generalsekretær i IKT-Norge, Per Morten Hoff, i forordet til boken.
Boken starter med en gjennomgang av hvordan verden så ut på 60-tallet og hvordan datamaskinene vokste frem til verktøy vi i dag ikke kan klare oss uten. Forfatteren gjør en god jobb i å beskrive den helt spesielle arbeidskulturen i ND, som gjorde at alle sto på litt ekstra – og forbipasserende kunne se at lysene var på lenge etter normal arbeidstid.
– Boken beskriver hvordan en rekke tilfeldigheter til sammen skapte en børsrakett. Men det viktige er at det var en kultur for å reagere raskt og smart når mulighetene dukket opp. Da er det ikke så tilfeldig likevel. Ledelse handler mindre om å fortelle folk hvordan de skal gjøre jobbene sine, og mye mer om motivere til å identifisere seg med de målene bedriften sikter imot, forteller Steine.
Snappet store kontrakter foran nesa på amerikanske giganter
Norsk Data lå teknologisk langt fremme både på maskinvare og programvare, og det at selskapet var forholdsvis lite i internasjonal sammenheng gjorde at de kunne snu seg raskt rundt og ta i bruk ny teknologi før konkurrentene rakk å reagere. Det gjorde at de vant store kontrakter med blant andre CERN og Singer Link (F16-flysimulatoren), foran mange av verdens største IT-selskaper. I tillegg var ND også en stor leverandør til norske kommuner og statlige virksomheter.
Steine mener mye av hemmeligheten bak suksessen lå i at de ansatte fikk stor frihet, og fikk fritt utløp for sine idéer og ambisjoner. Det førte til at selskapet kastet seg over nye områder, og få muligheter gikk tapt.
På midten av 70-tallet hadde ND blitt en moden bedrift med kunder over hele Europa – blant annet store institutter og universiteter. Selskapet dukket ifølge boken opp på et tidspunkt da behovet for rimeligere datamaskiner var oppdemmet over tid. Dette bidro til suksessen.
Innen utgangen av 1975 hadde ND to hundre ansatte. Ved slutten av 80-tallet hadde ND en omsetning på 4 milliarder og rundt 4500 ansatte.
Kunne ND ha overlevd?
Til tross for alle oppturene, gikk det altså galt til slutt. På slutten av 80-tallet begynte databransjen å gå over til mer åpne standarder, og kundene ønsket å kunne bruke systemer fra flere leverandører i stedet for å måtte låse seg til lukkede, proprietære systemer som de ND leverte.
Steine mener imidlertid det er en forenkling å si at dette var den hele årsaken til at ND gikk dukken, og har viet et helt kapittel i boken til å diskutere om hvorvidt ND kunne overlevd eller ikke – med de endringene som skjedde i databransjen. Her går han gjennom ulike alternative veier selskapet kunne tatt basert på endringene i bransjen – sett i ettertidens klare lys.
Vi skal ikke avsløre alt her – for dem som har lyst til å lese boken – men Steine sier til Digi.no at historien viser at det kan være farlig å bare kjøre på videre med en ledelse som har «gammel strategi» i ryggmargen, når det er nødvendig med vesentlige omstillinger.
– Store omveltninger i markedet kommer ofte til syne på en umerkelig og snikende måte. Årvåkenhet for strømninger som kan slå inn og true eksistensen må følges opp i tidlig fase.
Han tror imidlertid ikke det er så veldig annerledes å drive et IT-selskap i dag enn det var under storhetsperioden til ND – med unntak av at vi i dag har noen nye hjelpemidler, som internett og mobiltelefoner.
– Det handler alltid om å gi alle ansatte motivasjon til å kjempe for noe de identifiserer seg med og som fører til at bedriften når sine mål.
Han forteller at de har hatt flere gjenforeninger siden ND opphørte, og hver gang har det kommet hundrevis av gamle kolleger til gjenforeningen.
– Gjennomgående kommentarer var at «dette var den beste bedriften de har jobbet i». Det sier mye, synes jeg.
– ND er det villeste bukkerittet jeg har vært med på! avslutter forfatteren.
«Norsk Data – hva gikk galt» er spennende og interessant lesning ikke bare for dem som er så gamle at de husker selskapet (undertegnede var på klassetur til ND på ungdomsskolen), men også for alle som er interessert i norsk IT-bransje eller IT-historie generelt. Anbefales!
Boken er tilgjengelig som ebok til 218 kroner, og kommer i fysisk format fra slutten av juni.
