I «Lederliv» snakker Karriere360 med ledere i norske teknologiselskaper om lederhverdagen og hvordan de ser på seg selv som leder.
Unni Farestveit er direktør for samfunnskontakt i Agder Energi, et av Norges største kraftselskaper med 49 vannkraftverk rundt i Agder. Farestveit er utdannet siviløkonom, har grunnfag i psykologi og har 30 år med ledererfaring. Hun har også erfaring fra styrearbeid, og sitter for tiden som styreleder i Norsk Luftambulanse.
– Hvorfor startet du i Agder Energi?
– Det var en tilfeldighet, jeg var ikke på jobbjakt, men en venninne tipset meg om jobbannonsen som lå ute. Agder Energi var ikke et firma jeg hadde sett for meg som aktuelt, men etter nærmere ettersyn fant jeg ut at jeg kunne søke stillingen. Nå har jeg vært der i femten år.
– Hvilken rutine/metode har du for å få ting raskt gjort?
– Når det hoper seg opp så er det viktig for meg å få et «fugleperspektiv», for deretter lage prioritert arbeidslister og så ta en dag av gangen. Jeg bruker kalenderen til å holde oversikt over oppgavene.
– Hva gjorde kandidaten som har imponert deg mest under et jobbintervju?
– Det er dem som viser entusiasme, og får frem hva de kan bidra med for at firmaet skal lykkes. Det krever at de ser helheten og reflekterer over eget bidrag.
– Jobbsøkere over 55 år, har de en sjanse?
– Det tror jeg nok, men det avhenger av kompetansen og stillingen man søker.
– Hvordan får du arbeidsro og hvordan håndterer du avbrytelser?
– Jeg praktiserer åpen dør og da er jeg tilgjengelig når noen kommer for å snakke med meg. Men dersom jeg må jobbe uforstyrret, så sørger jeg for å sette meg et sted hvor jeg kun er tilgjengelig på telefon. Det kan være på et møterom eller hjemme.
– Hvordan henter du inspirasjon til å utføre jobben din?
– Inspirasjon henter jeg sammen med andre mennesker. Jeg er sosialt anlagt så det er sammen med familie og venner jeg henter inspirasjon. Jeg blir også inspirert av eksterne samarbeidspartnere og nettverk som jeg deltar i.
– Jeg er, og har vært, mentor for yngre ledere. Først i regi av NHO og deres mentorprogram for yngre, fremmadstormende ledere, der jeg var med i flere år. Nå, i den senere tid, har jeg fått forespørsler direkte fra kontaktnettet mitt om jeg kan tenke meg å være mentor for yngre ledere i deres bedrift. Det er utrolig inspirerende å møte unge ledere og få anledning til å diskutere utfordringer de står overfor.
– Hvorfor takket du ja til jobben som styreleder i Stiftelsen Norsk luftambulanse?
– Etter to år i styret ble jeg i fjor forespurt om jeg kunne tenke meg å ta over som styreleder, da den sittende lederen skulle gå av. Grunnen til at jeg sa ja til å være med var først og fremst fordi det er en ideell organisasjon som gjør en fantastisk jobb, og så gir det meg muligheten til å være med på å skape andre verdier enn profitt og å ta samfunnsansvar. Stiftelsens givere, frivillige og ansatte leverer mer sammen enn hva det offentlige kunne klart alene. Det synes jeg er stort å få være med på.
– Hvordan holder du deg faglig oppdatert?
– Jeg leser mye, og deltar i ulike nettverk, på seminarer og på kurs.
– Åpent landskap, beholde eller droppe?
– Både og, avhengig av arbeidsoppgavene.
Skjulte motiver
– Hvordan oppfatter du deg selv som rollemodell?
– Forsøker å leve som jeg sier. Jeg tror det viktigste er hva man gjør og viser gjennom adferd, og ikke hva man sier. Jeg viser gode holdninger gjennom egen adferd.
– Hva er dine styrker og dine utfordringer?
– Jeg tror jeg har en styrke ved at jeg er løsningsorientert og handlekraftig. Samtidig er jeg utålmodig, så det kan noen ganger gå litt for raskt. Jeg har etterhvert, tror jeg, lært meg at prosesser er viktig for å få med seg alle involverte.
– Hva er det modigste du har gjort som leder?
– Det var nok den første jobben jeg tok etter endt utdannelse. Det var oljekrise og jeg var leder for en avdeling i Stavanger. Jeg måtte etter kort tid i rollen nedbemanne på grunn av svikt i omsetningen. Da vi deretter ble innhentet av ny teknologi, gikk jeg til konsernledelsen og foreslo å legge ned kontoret, og dermed egen arbeidsplass. Det var en bratt lærekurve.
Det er utenfor komfortsonen at man lærer nye ting, får nye erfaringer og utvikler seg.
Unni Farestveit
– Hva eller hvem er dine største gledeskilder som leder?
– Det som kan glede meg spesielt er når vi som team lykkes med oppgaver, når medarbeidere tar initiativ og står på for at vi som selskap skal lykkes, og når helheten betyr mer enn den enkelte.
– Skal jeg trekke frem en person, så er det Kamilla Sharma, administrerende direktør i innovasjonsselskapet og inkubatoren Innoventus Sør. Hun ble kåret til årets kvinnelige leder på Sørlandet i 2017 og inspirerte meg med pågangsmot og hvordan hun taklet motgang. Hun hadde fokus på områder hun ønsket å utvikle og et av de var å utfordre seg selv i forhold til egen komfortsone. Jeg har selv blitt mer bevisst i jobbsammenheng på å utfordre meg selv ved å si ja der jeg tidligere bare automatisk hadde takket nei. Det er utenfor komfortsonen at man lærer nye ting, får nye erfaringer og utvikler seg.
– På fritiden har jeg positive erfaringer ved å gjøre ting man tidligere ville tenkt var helt uaktuelt. For eksempel laksefiske i elver. Det prøvde jeg første gang i fjor sommer og jeg har nå gått til anskaffelse av fluestang som jeg håper jeg får brukt mye til sommeren. Før har jeg tenkt at det har jeg ikke tålmodighet til, men der tenkte jeg feil.
– Hva, i jobbsammenheng, utfordrer din raushet?
– Jeg blir utfordret når egeninteresse hos andre kommer foran alt annet og når det ligger skjulte motiver bak handlingene. Jeg setter pris på åpenhet og direkthet, såkalte «klare pucker».
