Det som ser ut til å bli den aller siste runden i rettsstriden mellom Google og Oracle om hvorvidt programmeringsgrensesnittene (API-ene) i Java er opphavsrettsbeskyttet, skal etter planen gå av stabelen i form av en høring i USAs høyesterett i mars. En kjennelse er ventet tidligst i juni, nesten ti år etter Oracle saksøkte Google for krenkelser av både patenter og opphavsrett.
Som tidligere omtalt skal høyesterettsdomstolen besvare to konkrete spørsmål:
- Om opphavsrettsbeskyttelse også gjelder programvaregrensesnitt
- Om saksøkers bruk av et programvaregrensesnitt i konteksten av å lage et nytt dataprogram, utgjør rimelig bruk.
Varsler i politiets IT-enhet må gå på dagen
Høyesteretts kjennelse i denne saken kan få stor betydning for programvareindustrien. Svært mye moderne programvare, ja også de fleste litt komplekse websider, avhenger av å kunne kommunisere via åpne API-er. API-ene fungerer som broer mellom ulike tjenester, applikasjoner, servere og brukerenheter.
Derfor er det mange aktører i bransjen som er bekymret for at høyesterett skal gi Oracle medhold i saken.
Har ansporet innovasjon
Flere av disse har nylig kommet med nye amicus curiae-uttalelser som i stor grad støtter Googles argumentasjon i saken. Dette inkluderer også aktører som ofte ellers har kommet med kritikk av Google, inkludert Microsoft og Mozilla.
Tydeligst er det likevel IBM og Red Hat som er. I en felles uttalelse innleder de to med å uttale at datamaskingrensesnitt ikke er beskyttet av opphavsrett.
– Dette enkle, men kraftige prinsippet har vært en hjørnestein for den teknologiske og økonomiske veksten i mer enn seksti år. Når grensesnitt har blitt publisert (noe som har vært vanlig praksis i bransjen i mer enn tre tiår) eller framskaffet ved hjelp av lovlig, omvendt konstruksjon, har de ansporet innovasjon gjennom konkurranse, økt produktivitet og økonomisk effektivitet, samt forbundet verden på en måte som har kommet både kommersielle virksomheter og forbrukere til gode, heter det i uttalelsen.
SQL
IBM nevner blant annet at det var IBM som på 1970-tallet utviklet Structured Query Language (SQL), som ved hjelp av grensesnitt gjør det mulig å sende spørringer ved hjelp av referanser til relasjoner i stedet for fysiske minnelokasjoner.
Tidligere Nkom-sjef går til IKT-Norge
Ifølge IBM har SQL-grensesnittene gjort det mulig for IBMs konkurrenter, ikke minst Oracle selv, å komme med konkurrerende og innovative produkter, inkludert relasjonsdatabaser.
Historisk dom
Det vises også til en høyesterettsdom fra 1879, Perris v. Hexamer, hvor kartutgiveren William Perris saksøkte Ernest Hexamer for å ha kopiert en tegnforklaring til et kart over New York, inkludert symboler og farger, i et kart over Philadelphia.
Det var faren til Perris som hadde funnet opp den spesifikke tegnforklaringen, men han hadde ikke patentert den. Opphavsrett på et verk inkluderer ikke systemet eller ideen som er nedfelt i verken, bare uttrykket av denne ideen.
Fordi tegnforklaringen bare utgjorde en liten del av kartet, og fordi de to kartene var kopier av hverandre eller formidlet den samme informasjonen, konkluderte USAs høyesterett med at kopieringen av tegnforklaringen var utilstrekkelig til å utgjøre en krenkelse av opphavsretten til Perris.
En langt mer omfattende beskrivelse av denne saken finnes her.
Relevant
Forfatteren av beskrivelsen, Zvi S. Rosen ved The George Washington University Law School, mener at denne 140 år gamle dommen er relevant i saken mellom Oracle og Google.
Oppfordrer til å fortsette å kjøpe tjenester fra selvstendige konsulenter
– Analogien til Perris er enkel – i begge saker er det en klasse med definerte funksjoner (en tabell med definisjoner av kartsymboler i Perris-saken) som så er brukt som en del av en opphavsrettsbeskyttet verk, hvor det ikke er påstått noen krenkelser (programmeringsspråket i Oracle-saken og bykartet i Perris-saken). Likevel, til tross for at det er brukt millioner i rettsomkostninger i denne saken, er det ingen indikasjon på at noen har sitert Perris-saken, skrev Rosen i den samme dokumentet i 2018.
Nå er dokumentet hans i alle fall sitert av IBM og Red Hat.
Nødvendig pusterom
Microsoft skriver i selskapets uttalelse måten programvareutvikling skjer på, har endret seg dramatisk i det 21. århundret.
– Innovasjon i dag avhenger av utvikling i samarbeid med andre. Det er ikke lenger tilfelle at programvare i hovedsak utvikles av én enkelt enhet eller person, som utvikler et proprietært produkt i isolasjon. I stedet baserer utviklere seg på deling, endring og forbedring av tidligere utviklet kode, for å skape nye produkter og utvikle ny funksjonalitet, skriver Microsoft.
Sveits-milliardær ber Norge om hjelp med Crayon
Noe senere i uttalelsen kommer Microsoft inn på prinsippet om rimelig bruk («fair use»), som Google i stor grad har vist seg i sitt forsvar gjennom rettsakene.
– Etter å ha hørt bevisene, konkluderte juryen (i rettssaken som ble avsluttet våren 2016, journ. anm.) at Google «fair use»-forsvar var gyldig. The Federal Circuits reversering av denne dommen [...] truer med å ha katastrofale konsekvenser for innovasjon. Den utrydder det nødvendige pusterommet for økosystemet som rimelig bruk beskytter, skriver Microsoft.
Har Oracle gjort det samme selv?
For tre uker siden kom Ars Technica med en sak som satte det hele i et nytt lys. Der går det fram at også Oracle har kopiert et annet selskaps API-er. Oracle tilbyr nemlig et Amazon S3 Compatibility-API med mange av elementene i S3-API-et til Amazon.
Apple og Google må punge ut milliarder
Ars Technica spurte Oracle om selskapet har en lisens til å kopiere S3-API-et. En talskvinne for Oracle fortalte da at S3-API-et er lisensiert med en Apache 2.0-lisens og viste til Amazons SDK (Software Development Kit) for Java, som ganske riktig leveres med en slik lisens.
SDK, ikke API
Men som Ars Technica poengterer, er ikke SDK-et det samme som API-et. Tvert imot er dette kode som bruker API-et, ikke kode som implementerer det. Ars Technica sammenligner dette med at SDK er en kunde som bestiller en matrett på en restaurant, og API-et som kokken som tolker bestillingen.
Ars Technica viser deretter til tidligere uttalelser fra Oracle som framstår som rene selvmotsigelser når det gjelder hva som omfattes av opphavsretten og lisensene til API-er. Vi anbefaler leserne om å lese dette hos Ars Technica.
Det amerikanske teknologinettstedet legger dog til at Oracle på ingen måte er alene om å ha reimplementert Amazons S3-API. Det er det også flere andre som har gjort. I tillegg er det mange andre eksempler på at dette blir gjort i hele bransjen. Som eksempel nevner Ars Technica tekniske standarder som wifi og internettprotokollene. Disse involvererer API-er som har blitt reimplementert i omtrent alt som finnes av enheter som støtter moderne kommunikasjonsteknologier.
Kaster ut russiske utviklere