.jpg){kind=small}
Torsdag kom nyheten om at alle grunnskoler, videregående skoler, høyskoler og universitet, samt barnehager i Norge stenges for å hindre ytterligere spredning av koronaviruset.
Tiltakene blir skildret av statsminister Erna Solberg å være blant de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Det er tydelig at dette var riktig beslutning å ta, gitt den alvorlige situasjonen Norge og verden står ovenfor.
Men - hva kommer dette i praksis til å bety elevers og studenters læring, og er egentlig skolene og universitetene rustet for å kunne gi et noenlunde greit, pedagogisk opplegg?
Ukjent, pedagogisk terreng
For landets skoler og lærere utgjør dette først og fremst et enormt, ukjent terreng. Ingen av oss har opplevd en tilsvarende situasjon før. Ingen vet hvor lenge situasjonen kommer til å vare, og det kan fort dras ut i tid.
På en femøring skal landets skoler snu fra undervisning, læring og vurdering som i stor grad er basert på fysisk fremmøte, til læring basert på digitale flater. Det kommer til å kreve en enorm innsats.
Rett og plikt til opplæring
Elever i grunnskolen har både plikt og rett til opplæring, og det er skoleeiers ansvar å oppfylle denne rettigheten. I beskjeden fra kommunene sies det at skolene skal tilrettelegge for opplæring i denne perioden. Ord som "fjernundervisning" og "digital læring" står sentralt.
Tendensen er at man tilpasser ny teknologi til gamle arbeidsmetoder, fremfor innovasjon
Jeg er helt sikker på at landets lærere og forelesere er klare for å møte, stå på og ta utfordringen i denne krevende perioden, og gjøre så godt de kan. Det er ingen som kunne spå at landets skoler skulle stenges over natten. Det er heller ingen som forventer like gode læringsresultater som om samfunnet gikk sin vante gang, gitt situasjonen.
Men - digitaliseringen av samfunnet har vært et gjennomgående samfunnstrekk de siste tiårene. Selv om vi nå er kastet motvillig ut i det, er det likevel relevant å spørre seg hvorvidt skole og utdanningsinstitusjonene i det hele tatt har blitt gitt ressursene for å i det hele tatt kunne møte et mer, digitalisert samfunn.
Digital læring er ikke bare-bare
Digital læring i grunnskole handler naturligvis om mer enn å gi elevene hver sitt nettbrett, og tildele noen spørsmål via et dokument som er lagt ut på skolens læringsplattform. For ja - det kan gjøres så enkelt. Men det gir ikke nødvendigvis god læring. Utvalget av applikasjoner og tips og råd utgjør også en digital jungel, som alle som én lover å gjøre underverker for læring og utvikling. Det er derfor kanskje ikke så rart at man lar tradisjonen styre, hvis man ikke aner hvor man skal begynne?
I en kunnskapsoppsummering utarbeidet av Kunnskapssenter fra utdanning i samarbeid med Senter for læringsanalyse, vises det blant annet til at lærere på universiteter og høyskoler mangler den nødvendige pedagogiske kompetansen for god digital læring. Tendensen er at man tilpasser ny teknologi til gamle arbeidsmetoder, fremfor innovasjon.
Det krever derfor at lærerne tenker annerledes, i en annerledes situasjon. For forelesere på høyskole- og universitetsnivå holder det derfor ikke nødvendigvis å slenge ut videoopptak av forelesninger, og si seg fornøyd med det, gitt at målet er god læring.
Faglig kunnskap hos lærerne er essensielt for digital læring
Jeg er selv utdannet lektor, med erfaring fra voksenopplæring av fremmedspråklige. På de laveste språklige nivåene var nettbrett et svært viktig arbeidsverktøy, som fungerte svært godt. Samtidig innså jeg hvor viktig lærerne var for at dette skulle gi et godt læringsutbytte.
På denne skolen var det spesielt en lærer som imponerte meg med sin spisskompetanse på IKT-opplæring. Læreren på denne avdelingen fungerte som en læringsressurs, og kurset andre lærerkolleger, både på sin egen og andre skoler i kommunen. Selv lærervikarer ble kurset, slik at arbeidsmetodene ble holdt like, uavhengig av hvilken lærer som stod bak kateteret. Det gav høy kvalitet på undervisningen, uten at hver enkelt lærer trengte å finne opp kruttet på nytt.
Det er ikke alle skoler som er så heldige, som har en sånn lærerressurs. Det er nemlig enormt store forskjeller, både fra skole til skole, men også fra lærer til lærer i samme skole, både ut fra materiall og ut fra hvilken kompetanse de har tilgjengelig.
Dette ble vist igjen ved prosjektet som ble gjennomført i Asker kommune, mellom 2017 og 2019, hvor alle elever mottok hver sin Chromebook. Også her kom forskerne frem til at teknologi alene ikke automatisk bidrar til bedre læring, men det handler om at teknologien må integreres i det pedagogiske opplegget. Her understreker de at lærerens kunnskap om digital pedagogikk står sentralt for å lykkes med digital læring.
Myndigheter og skoleeiere særlig ansvarlig
Myndighetene og skoleeierne har et særlig ansvar for å sørge for at undervisningskompetansen er tilstrekkelig på hver enkelt skole. Myndighetene har gjort litt - men ikke nok for å møte et mer digitalisert samfunn.
Med innføringen av 5-årig lærerutdanning i 2017, så ble det presisert at lærerstudiet skal gi grundig innføring i bruk av IKT som faglig, didaktisk og pedagogisk hjelpemiddel. Studiet skal også gi erfaring med nettbasert undervisning, samt bruk av digitale læremidler.
De første ferdigutdannede fra den nye lærerutdanningen er først ferdigutdannet i 2022 - altså om hele to år. Det er alt for sent! Det må komme på plass bedre videreutdanningsmuligheter for alle de lærerne og foreleserne som jobber i alle landets skoler, universitet og høyskoler.
Selv om vi nå er kastet motvillig ut i en situasjon som krever total omstilling over natten, er jeg som nevnt sikker på at lærere og forelesere kommer til å gjøre sitt beste for å møte denne alvorlige situasjonen, gitt de ressursene de har fått tildelt. Dersom smitteperioden drar ut i lang tid, trenger vi derfor en klar plan på hvordan den digitale læringen nå skal foregå, hvis vi skal sikre et minimum av læringsutbytte.
