.jpg){kind=small}
Automatisering og robotifisering har fått stor mediedekning. Debatten kan grovt deles i to. Det ene handler om at robotene tar over jobbene og at yrkesgrupper som for eksempel sjåfører blir arbeidsledige på grunn av selvkjørende biler.
Den andre debatten handler om omstilling av næringslivet gjennom store nye teknologier som for eksempel 5G, Internet of Things, og kunstig intelligens for innovasjon og verdiskaping.
Det mange overser er en utvikling som skjer her og nå: Roboter og algoritmer blir våre nye digitale sjefer. Mye tyder på at de nye sjefene er svært krevende.
Digitale sjefer kan følge med på hver eneste bevegelse
Med tilgang på GPS, internett, og «Internet of Bodies» (sensorer som er integrert med for eksempel klær, sko, nettbrett, smarttelefon, eller smartklokker) kan robotene eller algoritmene – de digitale sjefene - følge med på hver eneste bevegelse de ansatte gjør eller ikke gjør - hele dagen, året rundt.
Når algoritmens lærefunksjon er programmert for å maksimere effektiv arbeidstid (minst mulig dødtid), vil den gjennom sin konstante datainnsamling og analyser lete etter raskere måter å utføre arbeidsoppgavene på. La meg gi tre eksempler.
Historien har vist at overlatt til teknologien og arbeidsgiverne alene, kan det fort gå galt for de ansatte og dermed bedriftene og samfunnet
Helse og pleiepersonale kan, på samme måte som Postens Bring sjåfører, motta sine arbeidsoppgaver fra en mobilapp som ved å analysere millioner av store og små pleieoppgaver over flere år, kan finne frem til den optimale arbeidsrutine pr skift.
På samme måte kan sensorer registrere bevegelsesmønsteret til rengjøringspersonell på sykehus, kontorer, skoler og hoteller. Algoritmer kan analysere hva de raskeste gjør og «hjelpe» alle andre til å øke antall rengjorte rom eller antall m2 gulv vasket pr time eller skift.
Call center-ansatte kan bli assistert av en stemme- og emosjonsgjenkjennings-algoritme som basert på analyser at et uendelig stort antall tidligere samtaler, veilede de ansatte under samtalene. Algoritmen foreslår «riktig» tempo, stemme- og ordbruk for å gi de beste emosjonelle reaksjoner.
Allerede en realitet i dag
Det er naivt å tro at arbeidsgivere ikke vil ønske å redusere sine lønnsutgifter, øke de ansattes produktivitet, og styrke lønnsomheten. Da er det fristende å ansette en digital sjef som døgnet rundt leter etter nye og rasker måter å nudge eller instruerer de ansatte til å jobbe mer effektivt. Virkeligheten er en realitet i dag.
Ansatte på Amazons varehus i USA styres og måles av sensorer som forer de digitale sjefene med ansattes bevegelser i forhold til de varene de skal plukke mens de er på jobb. I 2014 gikk Amazon ett skritt videre og innførte helautomatiske varehus. 100.000 roboter henter døgnet rundt varer fra hyllene vesentlig raskere en deres menneskelige kollegaer. Når Amazon kan gjøre det er det naivt å tro at for eksempel Komplett.no ikke ønsker å gjøre det samme.
Butikkeiere valfarter til Amazon GO-butikker for å lære mer om digitale og helautomatiske butikker som automatisk registrerer kundenes ulike kjøp og trekker beløpet fra kundens kredittkort når hun forlater butikken. Målet er butikker med færrest mulig ansatte. Når Amazon kan gjøre det er det naivt å tro at for eksempel Coop ikke ønsker å gjøre det samme. Den første døgnåpne og ubemannede skoforretningen finnes i Oslo allerede. Kundene kan når som helst på døgnet gå inn i butikken og prøve de utstilte skoene og bestiller dem online med rask hjemlevering.
Dette tjener de offentlige IT-toppene
Ansatte blir fortere utslitt
I motsetning til de gamle humane sjefene, har de nye digitale sjefene en overlegen evne til å samle, analysere store mengder data og finne frem til mer effektive måter å jobbe på eller bedre tilpasse bemanningen i butikker dynamisk. Resultatet er økt produktivitet på kort sikt. Erfaringene fra blant annet Amazon er at de ansatte blir fortere utslitt.
Arbeidslivets organisasjoner må diskutere produktive og humane arbeidsplasser i lys av de nye digitale sjefene. Vi ønsker en god balanse mellom «high tech» og «high touch». Historien har vist at overlatt til teknologien og arbeidsgiverne alene, kan det fort gå galt for de ansatte og dermed bedriftene og samfunnet.
NSM må bli færre: – Har hatt veldig høye lønnskostnader
