I januar 1969 hadde The Beatles 21 dager på seg til å lage et nytt album, spille inn en dokumentar og returnere til å spille foran publikum. Twickenham Film Studios var leid, og ideen bak prosjektet kom på mange vis fra Paul McCartney – i det som mange mener var et forsøk på å redde gruppa. Det hele endte med deres siste konsert, deres siste studioalbum og med en dokumentarfilm som tilsynelatende dokumenterte dype konflikter innad i «The Fab Four».
Helt siden da har man sett på dette som tiden der Beatles egentlig brøt opp, selv om bruddet ikke var fullført og offisielt før våren året etter. Mange av deltagerne var ukomfortable med at Yoko Ono var til stede, og uenighetene førte til at George Harrison «sluttet» i The Beatles i tre uker, før han noe motvillig returnerte.
For noen år siden fikk imidlertid Peter Jackson tilgang til 60 timer med filmopptak og over 150 timer lydopptak fra disse 21 dagene, opprinnelig fra opptakene til dokumentarfilmen fra 1970.
Hadde restaurert film før - men lyd?
Selskap bak Gollum solgt: Vil gjøre teknologien tilgjengelig for «alle bransjer»
Peter Jackson er ingen hvemsomhelst innen restaurering av gammel film, noe han viste med prosjektet They Shall Not Grow Old. Her fikk han fri tilgang til over 100 timer filmopptak fra første verdenskrig – fra arkivene til The Imperial War Museum. Ikke ett klipp var under 100 år gammelt, og selv om han i etterkant fikk kritikk for å fremstille det som om råfilmens tilstand var verre enn den kanskje egentlig var, er det ingen tvil om at digital forbedring av råmaterialet bidro til å gjøre historien tilgjengelig for et nytt publikum.
Man skulle da kanskje tro at det var en smal sak å restaurere råfilm som «bare» var 50 år, men det var ikke nødvendigvis tilfelle. Jo da, opptakene var i farger og laget med langt bedre utstyr enn man hadde under første verdenskrig, men det var likevel nødvendig å justere farger, fjerne bildestøy og så videre. Og for å klare det, måtte teknikkene de brukte justeres etter hva slags opptak det dreide seg om.
Men fremdeles er det snakk om ting Jackson og teamet hans har gjort før. Lyden derimot, var et problem. I They Shall Not Grow Old ble det laget ny lyd – i form av stemmeskuespill og lydeffekter som ble lagt til for å gjøre historien levende – men det kan man jo ikke akkurat gjøre med verdenshistoriens største band.
Problemene stod i kø
Ikke bare var det meste av lydopptakene tatt opp med gamle Nagra båndopptagere som bare leverte mono-opptak, men bandmedlemmene ble også etterhvert lei av dokumentarteamet som hele tiden var til stede og gjorde opptak. Beatles-gutta stakk snart kjepper i hjulene for dem, blant annet ved å skru opp forsterkerne og ved atonal klimpring på gitarene, begge deler for å drukne ut sine egne samtaler, som de ønsket å ha i fred.
Peter Jacksons team fikk imidlertid utviklet en maskinlæringsalgoritme som etter «opplæring» ikke bare kunne kjenne igjen de ulike instrumentene, men til og med de ulike aktørenes stemmer. Dermed kunne mono-opptakene deles opp i flere kanaler med ett instrument eller stemme per kanal. Den samme teknikken gjorde også at man kunne dempe instrumentene og faktisk høre på hva Beatlene snakket om seg imellom.
For første gang på femti år.
Jackson forklarer teknikken i denne videoen på YouTube:
– Vi utviklet et maskinlæringssystem som vi lærte hvordan en gitar høres ut, hvordan en bass høres ut, hvordan en stemme høres ut. Faktisk lærte vi datamaskinen hvordan John høres ut og hvordan Paul høres ut. Så vi kan ta disse mono-sporene og dele opp alle instrumentene – vi kan bare høre vokalen eller gitarene. Du ser Ringo slå på trommene i bakgrunnen, men du hører ikke trommene i det hele tatt. Det lar oss remikse det hele veldig rent.
Begynnelsen på slutten likevel
Konklusjonen var at jo da, det var nok noen konflikter og surhet dem imellom, men ikke på langt nær så alvorlig som man har trodd hittil. Inntrykket man nå sitter igjen med, er at bandet på mange vis koste seg med å spille sammen igjen og jobbet med å finne tilbake til spilleglede og sine røtter fra gamle dager.
Den planlagte konserten ble det ikke noe av. I stedet endte Beatles-gutta opp med å holde en slags konsert på taket av et platestudio i Soho i London. Den ble planlagt et par dager tidligere og ble selvfølgelig avbrutt av politiet, noe bandet selvsagt var forberedt på at ville skje. Da politiet kom opp på taket og slo av forsterkerne deres, slo de dem bare på igjen og fortsatte å spille. Konserten ble 42 minutter lang, og det ble siste gang The Beatles spilte for publikum.
The Beatles: Get Back kan strømmes på Disney+.
Klekket ut programvare-plan en fuktig kveld på byen: – Vi sitter på gull
