Denne artikkelen er levert av Titan.uio.no, en nettavis utgitt av Universitetet i Oslo (UiO).
Hver dag lanseres 6000 nye applikasjoner bare til Android-telefoner. 1000 av dem er spill. På spillkonsoller og PC-er kommer det 100 nye spill i måneden.
På alle plattformer er konkurransen formidabel.
– Som spillbedrift i Norge er det vanskelig. Vi er et lite land med en liten bransje, og det er vanskelig å komme seg på markedet og få en inntekt, sier høyskolelektor Hrafnhildur Jónasdóttir ved Høyskolen Kristiania.
Hun har studert seks nyetablerte bedrifter i spillbransjen og fullførte nylig doktorgraden ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.
– For en oppstartsbedrift er det spesielt utfordrende fordi man kanskje ikke sitter med så mye egenkapital, sier Jónasdóttir til Titan.uio.no.
Bruker jungeltelegrafen
For å lykkes må du selvfølgelig få folk til å bruke og helst like spillet ditt. Men du må også ha finansene i orden for å ha noe å leve av mens du utvikler spillet. Og spillet ditt må bli kjent blant dem som er interessert i sånt.
– Markedsføring er ofte litt glemt i et oppstartsfirma. Det er ofte dyrt å markedsføre, men ingen spiller spillet ditt hvis de ikke vet om det. Det gjelder å få det ut der før det lanseres, sier Jónasdóttir.
Hun forteller at mange spillbedrifter bruker sosiale medier for å få ut informasjon om spillet og få potensielle spillere til å dele nyheten videre via jungeltelegrafen.
– Man kan for eksempel gi dem tidlig tilgang for å spre ordet videre. Det er en relativt billig løsning, sier forskeren.
Såkalt crowdfunding er en fin måte å skaffe penger på, men kan også brukes i markedsføringen. Jónasdóttir har sett hvordan dette fungerer på crowdfunding-plattformen Kickstarter.
– Hovedformålet med Kickstarter er å finansiere. Hvis du bruker plattformen på en god måte og legger litt arbeid i det, blir det også en god plattform for å reklamere for produktet.
– Men det krever mye ressurser og tid. Det må man være klar over, sier hun.
Spillutviklere hjelper hverandre
Mange norske spillbedrifter jobber sammen og deler på ressurser og kunnskap. Dette er ekstra viktig for nyoppstartede bedrifter som ofte ikke sitter på den kunnskapen og som kan trenge litt hjelp.
– Det er mye kunnskapsdeling og ressursdeling i bransjen, sier Jónasdóttir.
Hun har ikke inntrykk av at folk er redd for å lufte ideene sine med andre.
– Det har jeg lurt på og snakket med dem om. Jeg fikk som svar at de stoler på det de selv holder på med og ikke har behov for å ta andres ideer. De vil heller hjelpe. Det er en bransje i vekst, og det er et stort ønske innad i bransjen om at dette skal bli til en større industri.
Generelt går 9 av 10 oppstartsbedrifter dukken. De seks Jónasdóttir har studert, har alle publisert og lansert spill som de får en inntekt av, og alle er fortsatt bedrifter som fungerer.
– Sånn sett kan man si at de har lykkes. De holder det i hvert fall gående.
– Men det er vanskelig. Det er tøft å konkurrere på verdensbasis hele tiden. Markedet i Norge er ikke så stort, sier Jónasdóttir.
Mobil eller konsoll?
Terskelen er lavere for å utvikle og publisere et spill rettet mot mobiltelefoner. I en periode for noen år siden var det mange norske spillutviklere som satset på dette.
– De siste årene er det flere som retter seg mot PC og spillkonsoller. Det gjelder ikke alle oppstartsbedrifter, men bedrifter som allerede har et spill ute, sier Jónasdóttir.
Dette er mer kompliserte spill som krever lengre produksjonstid og dermed også mer penger underveis før de eventuelt er i stand til å skaffe inntekter.
– Man ser ofte at bedrifter som skal starte opp, har en veldig stor idé om hva slags spill de skal lage. De tenker at de skal lage det spillet de selv har lyst til å spille.
– Utfordringen med det er at man glemmer hvor lang tid det tar å lage et spill. Man gaper over litt for mye. Det kan være bedre å publisere ganske raskt og få innspill fra potensielle spillere tidlig, slik at man kan få etablert seg, så kan man helle ta større prosjekter senere, anbefaler Jónasdóttir.
Kanskje kan det være lurt å starte i det små.
Jamsession mot idétørke
For etablerte spillbedrifter som står litt fast og trenger nye ideer, anbefaler Jónasdóttir det som kalles en gamejam. Som jazzmusikere på jamsession samles folk for å utveksle ideer, planlegge, designe og lage spill på veldig kort tid, gjerne bare 24–72 timer.
– Jeg har sett noen bedrifter gjøre dette for å få i gang kreative prosesser og for å komme opp med nye ideer til spill. Hvis de står litt fast, kan det være lurt å gjøre noe sånt internt i bedriften. Det kan være to dager eller to uker, sier forskeren.
Fem gode råd
Flere norske utviklere har klart det. Wordfeud, Conan, Earthlock, Owlboy og Fun Run er noen eksempler. Men det finnes ingen fasit for hva man skal gjøre for å lykkes i spillbransjen.
– Det er vanskelig å si hva de har gjort som er vellykket, for det er så mange faktorer som spiller inn. De har truffet markedet på riktig tid, og de har truffet de riktige menneskene, sier Jónasdóttir.
Hun gir likevel følgende fem råd til deg som bærer på en spilldrøm:
- Det viktigste er å etablere et nettverk med andre norske spillbedrifter. De aller beste å spørre, er de som jobber med dette allerede.
- Kom i kontakt med Norsk filminstitutt (NFI) og Innovasjon Norge for å finne ut hvilke søknader man må fylle ut for å få finansiering. NFI kan dekke opptil 75 prosent av produksjonskostnadene. Man kan også søke gjennom Innovasjon Norge, men der er det litt høyere terskel for å få gjennomslag.
- Markedsføring er veldig viktig. Hvis du ikke har ressurser til markedsføring, er du nødt til å bruke nettverket for å få hjelp.
- Start i det små. Det kan være bedre å publisere raskt og få innspill fra potensielle spillere tidlig, slik at man kan få etablert seg. Så kan man helle ta større prosjekter senere.
- Det er viktig med tilbakemeldinger underveis. Du bør teste ut deler av spillet – det trenger ikke være hele – på folk som kan være interessert. Ikke bare på dem som er med på å lage det.
