Foreløpig er svært få nordmenn smittet av koronaviruset. En liten andel av disse er alvorlig syke, og ingen har dødd – så langt. Men antallet som er registrert smittet øker voldsomt, og er nå større enn i Japan – et land med nesten 25 ganger så mange innbyggere.
Helsepersonell har kritisert helsemyndighetene for ikke å handle tidligere og mer bestemt. Onsdag kveld ble det innført forbud mot arrangement med over 500 deltakere. Enkelte ønsker at grensen skal gå på 50 personer – eller omtrent en halvfull buss.
Ledere i en rekke selskaper innfører langt strengere tiltak enn hva Folkehelseinstituttet anbefaler. Noen selskaper har for eksempel innført langt strengere regler for hvor mange som kan samles på ett sted. Andre advarer mot at vi risikerer en fortsatt eksponentiell vekst i antall tilfeller, om vi ikke får stoppet spredningen nå.
Onsdag kom en rekke meldinger om selskaper som sender ansatte hjem, nekter dem å reise eller treffer andre tiltak. Samtidig kommer stadig flere advarsler om økonomiske konsekvenser – ikke så mye som følge av sykdommen viruset medfører, men konsekvensene at av samfunnet nærmest stopper opp som følge av tiltakene som settes i verk.
Strenge tiltak er god ledelse
For mange av selskapene som nå tar affære, handler det om å ta et samfunnsansvar. Et konsulentselskap i Oslo, hvor de ansatte i liten grad er i risikogruppen for å bli alvorlig syke av korona, trenger strengt tatt kanskje ikke sende folk hjem. Men ved å bidra til at færre reiser kollektivt, færre flytter seg mellom ulike soner i byen og at færre ukjente personer er tett innpå hverandre i løpet av en dag, kan det både redusere smitten og øke tryggheten for den gruppen ansatte i bedriften som faktisk er i risikosonen. Dette er god ledelse.
For meg som middelaldrende mann uten underliggende lidelser, spiller det kanskje liten rolle om jeg er i nærheten av en person som er smittet. Ut fra det jeg vet har jeg et godt immunforsvar og vil uansett ha svært liten risiko for å bli alvorlig syk.
Men det er ikke min helse som er utfordringen. Det er de andre jeg treffer på min vei. Kolleger som er 15 år eldre enn meg. Den eldre damen som sitter ved siden av meg på bussen. En kollega som har et kronisk nedsatt immunforsvar. Et familiemedlem som er i en annen risikogruppe.
Hvis du som toppleder ennå ikke har vurdert hvilke roller og funksjoner i selskapet som er virksomhetskritiske, og ikke har redusert risiko med konkrete tiltak, har du ikke gjort jobben din.
Å sende folk til hjemmekontor har isolert sett ikke så store konsekvenser for virksomhetene. Men det skaper utvilsomt usikkerhet om nye avtaler, og kunder kan stille spørsmål ved om selskapet leverer godt nok når avdelingen som leverer tjenesten er spredt for alle vinder.
Her kan definitivt både regjering, fylkeskommuner og kommuner bidra: Offentlige institusjoner må ta ansvar og verken avslutte avtaler, forkorte oppdrag eller avslutte prosjekter på grunn av problemer som nå kan oppstå som følge av koronakarantene.
Små marginer
Mange selskaper tåler en liten nedgang i en kort periode, men slett ikke alle. Marginene er små i mange bransjer, og en rekke selskaper mangler egenkapital eller likviditet til å håndtere en lengre periode med betydelig lavere inntekter. Vi vil fort se permitteringer i flere bransjer, om utviklingen fortsetter slik den har gjort denne uka. I det store bildet frykter flere at økonomiske nedgangstider vil følge i kjølvannet av viruset.
At selskaper har en liten buffer mot dårlige tider, er det lite regjeringen kan gjøre noe med. Det ansvaret ligger hos eierne. Koronaviruset er verken det første eller siste viruset som kommer til å smitte raskt på tvers av landegrensene, og som kommer til å kreve alvorlige tiltak for å begrense spredningen og skadevirkningene.
Det er langt mer sannsynlig i dag enn for ti år siden, at en slik utenforstående hendelse kan påvirke selskapet. Da trenger et selskap egenkapital og likviditet til å håndtere noen uker eller måneder med problemer. Er du en eier som ikke har satt selskapet ditt i stand til å takle koronakarantenen økonomisk, er du kanskje også en dårlig eier?
Krisepakke
De færreste arbeidstakerne som nå sendes hjem, ønsker det selv. Men det er en viktig anbefaling for å hindre spredning slik at smittetakten ikke blir så høy. Hjemmekontor nå handler om folkehelse.
Men et verft på Vestlandet eller et oppdrettsselskap i Troms kan ikke på samme måte sende folk på hjemmekontor. Der må produksjonen gå sin gang, ellers er veien kort til permitteringer og økonomisk usikkerhet – både for selskapet og de ansatte. Hver femte NHO-bedrift merker allerede konsekvensene, skriver TU i dag. Virke melder at 46 prosent av virksomhetene opplever nedgang i etterspørselen.
Denne delen av næringslivet kan trenge oppbakking fra regjeringen nå. På samme måte som vi trenger kraftige og virkningsfulle tiltak mot at viruset sprer seg ukontrollert, trenger vi tiltak som på kort sikt kan støtte opp om den industrien som får kjenne viruseffekten aller sterkest. For lite, for sent kan bli svært kostbart.
Artikkelen er oppdatert med informasjon om nedgang i etterspørselen blant Virkes medlemmer.
Telia har uriktig fått millioner av staten: – Svært alvorlig
