For nesten hele verden er måleenheter ganske enkle. Vi har 1000 millimeter i en meter, 1000 gram i et kilo, 1000 kilo i et tonn og så videre. Det metriske systemet brukes av alle verdens nasjoner bortsett fra tre (USA, Liberia og Myanmar) og selv der er det metriske systemet i bruk blant vitenskapsfolk og ingeniører, rett og slett fordi det er enklere og mer intuitivt å arbeide med.
Utregninger blir rett og slett veldig mye enklere når enhetene som brukes – ofte på tvers av hva man måler, som lengde, temperatur, masse, trykk, og så videre – har en naturlig og gjennomtenkt sammenheng.
I tillegg har det å måtte konvertere fra andre systemer medført noen heller kostbare regnetabber.
Så hvorfor har vi da 60 sekunder i et minutt, 60 minutter i timen, 24 timer i døgnet, og 365 eller 366 døgn i året? For ikke å snakke om 28, 29, 30 eller 31 dager per måned, alt ettersom?
Desimaltid
Når små tuer velter store og dyre lass
Desimaltid er ikke det samme som metrisk tid, selv om man kanskje skulle tro det. Kort fortalt er desimaltid en representasjon av klokkeslett basert på titallsystemet, det vil si at døgnet er delt inn i ti «desimaltimer», som hver igjen er delt inn i 100 «desimalminutter» som hvert har 100 «desimalsekunder». Dette gir 100.000 desimalsekunder i døgnet og er klart enklere å regne med enn dagens 86.400 sekunder per døgn.
For eksempel kan man med desimaltid skrive 1:23:45 som 1 time, 23 minutter og 45 sekunder, som 1,2345 timer, eller som 12 345 sekunder - og alt vil bety det samme. Desimaltid vil også gjøre det svært mye enklere å oppgi et tidspunkt som en brøkdel av dagen, eller for den saks skyld som en prosentverdi.
Bare tenk hvor mye enklere det ville blitt i Excel.
Et desimalsekund må imidlertid ikke forveksles med et sekund slik vi bruker det i dag. Døgnet i de to systemene er selvsagt like lange, men en time av typen vi er vant med, tilsvarer omtrent 4167 desimalsekunder og ikke de 3600 «vanlige» sekundene. Tilsvarende er en desimaltime lik 8640 SI-sekunder. Ett desimalminutt er altså det samme som 1 minutt og 26,4 sekunder slik vi regner tid i dag.
Metrisk tid
Metrisk tid vil si at man benytter SI-prefikser – det vil si hekto-, kilo-, mega-, giga- og så videre – for å angi tid, men basisenheten er vårt vanlige sekund slik det er i dag. Dermed vil ett gigasekund være omtrent 31,7 år, mens et kilosekund vil være 16,7 minutter. Ikke så enkelt i dagligtale kanskje, men det vil forenkle tidsangivelse i databehandling en god del, og ulike datasystemer bruker dette på ulike vis:
- Unixtid bruker antall sekunder siden 1. januar 1970.
- Microsofts FILETIME bruker antall enheter av 100 nanosekunder siden 1. januar 1601.
- VAX/VMS bruker også antall 100-nanosekunder, men siden 17. november 1858.
- RISC OS bruker antall centisekunder siden 1. januar 1900.
Dette kan virke komplisert, men på grunn av at alt benytter samme basisenhet og titalssystemet, er det egentlig en smal sak å regne med, for ikke å nevne å konvertere tid fra et datasystem til et annet, ved behov.
Opprinnelig var verdien av et sekund satt til tiden mellom hjerteslagene til en frisk person – en temmelig upresis angivelse. Definisjonen har gjennomgått en del presiseringer siden den gang, og siden 1967 har den vært «9.192.631.770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfine nivåene av grunntilstanden til cesium-133-atomet ved null kelvin».
Mer presist, men kanskje litt mindre enkelt å relatere til enn andre tidsintervaller.
Noen ting faller naturlig
Bedre atomur kan gjøre romfartøy mer selvstendige
Enkelte sykluser er mer eller mindre naturgitte og faller slik de faller uansett hva vi gjør. I tillegg påvirker de oss slik at det vil være naturlig at vi i vår tidsregning innretter oss etter disse. Et år er delt opp i årstider og varer omtrent 365,2422 døgn, og et døgn er på sin side delt opp i natt og dag – eventuelt morgen, dag, kveld og natt.
For noen vil det også være naturlig å benytte månens syklus som et utgangspunkt, mens andre kanskje ikke trenger det.
Slike perioder er lette for oss å relatere til, men kan variere og er dermed kanskje ikke så nyttige som de engang var. De var imidlertid lenge et utgangspunkt for hvordan vi måler tid.
I teorien kunne vi med dette utgangspunktet gjøre hva vi ville med tidsberegningene våre, men likevel gjorde vi ikke det på veldig lenge.
Gammel vane er vond å vende
Det er rundt fem tusen år siden sumererne først delte inn tid i 60 deler, og mye av dette finner vi igjen den dag i dag. Det vil si, vi deler fremdeles en time i 60 minutter og et minutt i 60 sekunder, men vi deler sekunder inn i hundredeler og ikke i 60 «tierces», som det sexadesimale systemet gjorde. Endringen må betraktes som liten, siden det nok ikke har vært så stort behov for denslags presisjon i tidsmåling før relativt nylig.
Nyttig etter den tids standard
Litt av grunnen til at et system basert på 60 har overlevd så lenge, er nok at man den gang benyttet seg av deling og brøk i større utstrekning enn i dag. 60 er et tall som er delelig på svært mange heltall – 1, 2, 3, 4, 5, 6, 10, 12, 20, 30, 60 – noe som kan ha gjort det til et praktisk valg svært lenge.
Noen asiatiske tellesystemer har også benyttet seg av å telle på fingerbeina i hånden, noe som gjør det mulig å telle til 12 på én enkelt hånd. Gang det med fem fingre, så er man på 60. Samtidig er dette en noe enkel forklaring, og bare én av flere muligheter. En mulig strek i denne regningen er for eksempel at babylonernes 60-baserte system var delt opp i 10 x 6 og ikke 12 x 5.
Tidsmåling basert på et 60-tallsystem har også vært brukt i ulike – og tilsynelatende urelaterte – samfunn opp gjennom historien. Det er noe usikkert hvordan det har vært så vanlig som det har, men man finner spor av det i romertiden, i Hellas' storhetstid, i Kina og i Midtøsten. Til og med i dagens Ny-Guinea. Bare for å nevne noen.
Selv om det varierte ganske mye, må det være lov å kalle det et seiglivet system.
Napoleon ville det annerledes
Historiens merkeligste programmeringsspråk
Frankrike forsøkte første gang å innføre metrisk system i 1793. Det ble sett på som naturlig og tidløst og skulle nok også markere den nye post-revolusjonære virkeligheten, samtidig som den enorme mengden av ulike måleenheter det skulle erstatte, var temmelig kaotisk. Det fantes bokstavelig talt hundretusenvis av ulike måleenheter, noen med samme navn men med ulik verdi, noen med samme verdi og ulike navn, og til og med noen som tilsynelatende tilsvarte hverandre, men der verdien varierte alt etter hva det var man målte.
Det ble bare kaos, og første forsøk varte ikke lenger enn til 1795, da det ble avskaffet.
Det ble imidlertid flere forslag og forsøk i årene som fulgte, og kaoset fortsatte.
Blant annet Napoleon igangsatte en opprydning - med blandet suksess. Det ble et bråk av en annen verden, og folk motsatte seg at måleenhetene de var vant til, skulle erstattes av noen nymotens greier. Det tok til slutt over 40 år før gemyttene falt til ro med metrisk system, og innen den tid var Napoleon ikke bare lut lei, men også avdød.
Først i 1840-årene stabiliserte situasjonen seg. Metriske mål var imidlertid da for det meste så innarbeidet at de ble værende, men metrisk tid slo aldri an, uvisst av hvilken grunn.
Noen spekulerer på om det kan ha med tidagersuken å gjøre, med kun én fridag per uke. Folk skal visstnok ha foretrukket en syvdagersuke, også da med én fridag i uken.
George Eastman og Kodak
George Eastman, grunnleggeren av Kodak, var ikke så opptatt av sekunder og minutter, men han ble en stor tilhenger av International Fixed Calendar. Denne ble utviklet av Moses B. Cotsworth i 1902 og hadde 13 måneder med 28 dager hver. Det blir til sammen 364 dager, så man la på en ekstra dag på tampen av året for å få det til å gå opp med 365.
Fordelen, om man kan kalle det det, var at datoer alltid falt på samme ukedag. Men er nå det egentlig så viktig?
Uansett var Eastman så opptatt av ideen at han innførte denne kalenderen som obligatorisk i selskapet han grunnla, og Kodak – en gang et av verdens største selskaper – benyttet den fra 1928 helt til 1989.
Vi bruker som kjent ennå ikke noen lignende kalender eller system for timer og minutter basert på titallsystemet, men det forhindrer ikke folk fra å prøve å innføre dem.
Dette har Tinder og sjakk til felles
OPPDATERING 7/2 2022: Feil i årstall er rettet opp, og presisering rundt Napoleons rolle.
