Det er snart 30 år siden Tim Berners-Lee fant opp teknologien som ligger til grunn for World Wide Web, også kjent som weben, altså tjenesten som blant annet gjør at du kan lese denne artikkelen i nettleseren din. For å få til dette, kreves det også andre tjenester, for eksempel internett. Men det er var i særlig grad introduksjonen av weben som gjorde at internett ble til noe alle ville ha.
I fare
Nå mener skaperen selv at weben er i fare. Kanskje ikke i så stor grad rent teknisk. Men det som startet som et sted hvor nysgjerrige mennesker kunne søke og dele informasjon, blir stadig mer misbrukt av destruktive krefter. Politisk manipulering, falske nyheter, svindel, sensur og tap av kontroll over egne data, er eksempler på dette.
Berners-Lee har etablert to organisasjoner som skal bidra til å fremme weben. Den ene er World Wide Web Consortium, som sørger for standardisering av den åpne webplattformen. Den andre organisasjonen, World Wide Web Foundation, har som misjon å etablere den åpne weben som et offentlige gode og grunnleggende rettighet.
Les også: Vil gjøre weben fri, åpen og tilgjengelig
Kontrakt
– Weben er ved et avgjørende punkt. Mer enn halvparten av verdens befolkning er fortsatt offline, og takten for at nye mennesker blir tilknyttet, går ned. De av oss som er online ser at rettighetene og friheten vår trues. Vi behøver en ny kontrakt for weben, med klare og tøffe plikter for dem som har makt til å gjøre den bedre. Jeg håper flere mennesker vi bli med å bygge den weben vi ønsker, sa Berners-Lee under Web Summit-konferansen i Lisboa tidligere denne uken.
Selve kontrakten vil bli offentliggjort i mai 2019, i det øyeblikk hvor det anslås at halvparten av verdens befolkning har fått tilgang til weben. Dette kalles for «the 50/50 moment».
Det som allerede har blitt offentliggjort, er et sett med totalt ni kjerneprinsipper – tre for myndighetene, tre for selskapene og tre for innbyggerne.
Webens «Magna Carta»
Ifølge The Guardian kalte Berners-Lee disse prinsippene for webens Magna Carta. Magna Carta er den engelske avtalen for satte rettslige rammer for kongens personlige makt.
Ifølge prinsippene er det myndighetenes oppgave å sørge for at alle har tilgang til internett, at internett alltid er tilgjengelig og at de respekterer brukernes personvern.
Selskapene skal i henhold til prinsippene gjøre internettaksess tilgjengelig for alle til en overkommelig pris. Også disse skal respektere forbrukernes personvern og persondata, samt utvikle teknologier som støtter det beste i menneskeheten og utfordre det verste.
Innbyggerne, altså brukerne selv, spiller også en viktig rolle. Vi skal bidra til, og samarbeide om at weben har innhold som er rikt og relevant for alle. Vi skal bygge fellesskap som respekterer høflig samtale og menneskelig verdighet, slik at alle føler seg trygge og velkomne på nettet. Vi skal også kjempe for at weben forblir en åpen og global ressurs for mennesker overalt, både i dag og i framtiden.
Leste du denne? Tidligere Google-sjef tror internett kommer til å bli splittet i to
Dystopisk
På websiden hvor prinsippene er oppgitt, er det mulig å melde seg på i kampen for weben.
– I mange år var føltes det som at de fantastiske tingene på weben kom til å dominere, og at vi ville ha en verden med mindre konflikt, mer forståelse, mer og bedre vitenskap og godt demokrati. Men mennesker har blitt desillusjonerte av alt det de ser i overskriftene, sier Berners-Lee til The Guardian.
– Menneskeheten forbundet med webteknologien fungerer på en dystopisk måte. Vi har misbruk på nettet, fordomsfullhet, polarisering, falske nyheter. Weben er på mange måter ødelagt. Kontrakten er for å gjøre weben til én som tjener menneskelighet, vitenskap, kunnskap og demokrati, sier han videre.
Facebook og Google
Den franske regjeringen er blant de første 50-60 aktørene som har stilt seg bak kampanjen. Mer oppsiktsvekkende, men samtidig positivt, er det at Facebook og Google også har gjort det.
Begge de to selskapene har møtt betydelig kritikk for ivaretakelsen av personvernet til brukerne, og Google har møtt mye motstand for selskapets eksperimentering med en sensurert søkemotor for det kinesiske markedet.
– Dersom du stiller deg bak disse prinsippene, kan du ikke drive med sensur, sa Berners-Lee ifølge The Guardian.
Google skal ikke ha kommentert den uttalelsen, men skriver i et blogginnlegg at selskapet i månedene framover ønsker å være med å utforme prinsipper som kan beskytte den åpne weben. Googles filantropiske avdeling, Google.org, har derfor donert én million dollar til World Wide Web Foundation.
Google-sjef: – Vi ville utforske hva det vil si å være til stede i Kina
