Kina varsler toll på gass, kull og andre varer fra USA. De vil også granske Google og stramme inn eksporten av sjeldne metaller. En avmålt reaksjon, mener en analytiker.

På flytende naturgass (LNG) og kull fra USA blir det 15 prosent toll, ifølge Kinas regjering.

For råolje, landbruksmaskiner og visse typer kjøretøyer blir tollen på 10 prosent. Tiltakene trer i kraft førstkommende mandag og er et svar på USAs tilleggstoll på kinesiske varer.

– Den ensidige amerikanske tollen er et alvorlig brudd på reglene til Verdens handelsorganisasjon (WTO), heter det i en uttalelse fra det kinesiske finansdepartementet tirsdag.

Sjeldne jordarter

Den varslede amerikanske tilleggstollen på kinesiske varer på 10 prosent trådte i kraft rett etter midnatt amerikansk tid. Det vil si klokka seks tirsdag morgen norsk tid.

Tilleggstollen vil bli klaget inn for WTO, ifølge det kinesiske næringsdepartementet.

Departementet varsler også at det nå blir eksportkontroll på molybden, tellur, wolfram og flere andre sjeldne grunnstoffer. Disse stoffene er svært viktige i mange industriprosesser og utvikling av fornybare energikilder.

Denne typen stoffer kalles ofte sjeldne jordarter, og Kina står for en stor del av utvinningen av disse grunnstoffene på verdensbasis.

Kan påføre skade

Eksportkontrollen kommer i tillegg til et tilsvarende tiltak fra desember, da Kina innførte restriksjoner på eksport av viktige grunnstoffer som gallium.

– De har et mye mer utviklet eksportkontrollregime, sa Philip Luck, økonom ved Senteret for strategiske og internasjonale studier og tidligere embetsmann i utenriksdepartementet i Washington, under en paneldiskusjon mandag.

– Vi er avhengige av dem for mange kritisk viktige mineraler: gallium, germanium, grafitt og en rekke andre. Så de kan påføre økonomien vår betydelig skade, sa han.

Liten virkning på eksporten fra USA

Nyhetsbyrået AP skriver at virkningen av de kinesiske tiltakene på USAs eksport ser ut til å bli begrenset.

Selv om USA er den største eksportøren av flytende naturgass globalt, eksporterer de ikke mye til Kina. I 2023 utgjorde USAs gassforsyninger til Kina omtrent 2,3 prosent av den totale amerikanske naturgasseksporten, ifølge energidepartementets informasjonsavdeling.

Kina importerte bare rundt 700.000 biler totalt i fjor, og de ledende importørene er fra Europa og Japan, ifølge Bill Russo, grunnlegger av konsulentselskapet Automobility Limited i Shanghai.

Google-mistanke

Parallelt med høyere handelsbarrierer og eksportkontroll på sjeldne jordarter vil Kina granske tek-giganten Google.

En kinesisk myndighet med ansvar for markedsregulering opplyser at Google mistenkes for brudd på en lov som skal hindre monopolvirksomhet.

Mange av Googles tjenester er blokkert i Kina, hvor myndighetene prøver å ha streng kontroll med informasjonen som er tilgjengelig på internett.

Avmålt

Den kinesiske reaksjonen beskrives som avmålt av John Gong, professor ved Universitetet for internasjonal økonomi og næringsliv i Beijing.

– Jeg tror ikke de ønsker at handelskrigen skal eskalere, sier han.

I USA varslet president Donald Trump nylig straffetoll på varer også fra Mexico og Canada. Men begge disse landene har fått 30 dagers utsettelse etter å ha lovet strengere kontroll med sine grenser mot USA.

– Kina ser dette eksempelet fra Canada og Mexico og håper trolig på det samme, sier Gong.

Dette er ikke første runde med gjensidige tiltak mellom de to landene. Kina og USA var involvert i en handelskrig i 2018 da Trump økte tollsatsene på kinesiske varer, og Kina svarte med samme mynt.

Denne gangen er Kina imidlertid mye bedre forberedt på å slå tilbake, mener analytikere, ifølge AP.