EU-kommisjonen lanserer en ny handlingsplan for å beskytte sykehus og helseinstitusjoner mot cyberangrep.

Planen er et viktig steg for å styrke den digitale sikkerheten i helsesektoren, ifølge EU-kommisjonen.

Den innebærer blant annet å opprette et paneuropeisk støttesenter som kan trå til dersom et sykehus eller en helseinstitusjon opplever digitale angrep.

Alvorlige angrep

– Den digitale transformasjonen har betydd enormt for framgangen til helsevesenet, og innbyggerne har fått bedre helsetjenester. Dessverre betyr dette også større risiko for cyberangrep, sier EU-kommissær Henna Virkkunen, som er ansvarlig for digital sikkerhet, da handlingsplanen ble presentert i Brussel onsdag.

Slike angrep kan i verste fall koste menneskeliv. I fjor ble det rapportert om over 300 større cyberangrep mot helsesektoren i EU, mer enn i noen annen kritisk viktig sektor.

Mer enn halvparten av angrepene var forsøk på utpressing.

– Må være trygge

Blant annet derfor lovet den nye EU-kommisjonen å legge fram en egen cyberstrategi for helsevesenet i løpet av sine første 100 dager. I år og til neste år skal flere spesifikke tiltak rulles ut.

– Pasienter må kunne være trygge på at sensitiv informasjon er sikker, sier helsekommissær Oliver Varhelyi.

Han varsler også at handlingsplanen innebære at både medlemsland og sykehus må investere mer for å hindre at slike angrep skjer.

– Sykehusene bør investere like mye som i nytt utstyr, sier han.

Fire områder

Fire områder er blinket ut som særskilt prioriterte i handlingsplanen:

* Styrket forebygging gjennom økt bevisstgjøring og større kapasitet til å håndtere cybertrusler og -angrep. Mindre helseinstitusjoner i medlemslandene kan få finansiell støtte til dette.

* Bedre og raskere identifisering av trusler, herunder opprettelsen av et paneuropeisk varslingssenter innen 2026.

* Gjøre helsevesenet i stand til raske motangrep for å minimere skade.

* Avskrekke og forhindre potensielle angripere til å gjennomføre cyberangrep, inkludert bruk av EUs nye verktøykasse for cyberdiplomati.

Handlingsplanen for helsevesenet skal også gå hånd i hånd med EUs nye lovverk for cybersikkerhet. Loven trådte i kraft i desember i fjor og er den første i sitt slag i EU.

Telenor Groups datterselskap i Bangladesh, Grameenphone, hadde inntekter på 3,8 milliarder kroner i fjerde kvartal 2024. Ebitda før andre poster endte på 2,2 milliarder kroner og driftsresultatet på 1,2 milliarder kroner.  Sett i forhold til fjerde kvartal 2023 gikk inntektene ned 7,0 prosent. Ebitda gikk ned 13,5 prosent.

Selskapet mistet netto 300.000 abonnenter i fjerde kvartal. I løpet av 2024 har Grameenphone økt antallet mobilkunder med 2,3 millioner. Ved årsskiftet har dermed Grameenphone ca. 84,3 millioner mobilabonnenter. Telenor eier 55,8 prosent av aksjene i Grameenphone.

EU står klar til å svare med tungt skyts dersom USA og Donald Trump starter en handelskrig med Europa.

Blant annet vil EU kunne ramme amerikanske selskaper med et nytt verktøy, kalt «bazookaen», skriver Financial Times onsdag.

Dette er nedfelt i en forordning som EU-landene vedtok i november 2023 om «Beskyttelse av unionen og dens medlemsstater mot økonomisk tvang fra tredjeland».

Ettersom Trump har truet med høyere toll på varer fra Danmark dersom de nekter å oppgi Grønland, kan dette leses som tvang.

EU kan da innføre restriksjoner på amerikanske selskaper.

Utestenges fra anbud og investeringer

Forordningen gir EU en lang rekke verktøy som kan brukes i en eventuell handelskrig.

For eksempel kan amerikanske selskaper utestenges fra å delta i offentlige anbud i EU, noe som kan ramme store amerikanske selskaper som Microsoft.

EU kan også nekte selskaper å investere i EU-land eller å bruke patentene sine i Europa.

I tillegg kan EU forby eller legge restriksjoner på eksport av varer til USA som landet trenger, som legemidler, medisinsk utstyr og maskiner.

Forordningen er merket EØS-relevant og kan dermed også bli gjeldende i Norge.

– Vi reagere tydelig

Trump har gjentatte ganger gjort det klart at han «absolutt» vil innføre toll på varer fra EU.

Men foreløpig har han ikke gjort det.

Trump sa i helgen at det skulle legges 25 prosent toll på varer fra nabolandene Mexico og Canada fra tirsdag av, men mandag fikk begge landene én måneds utsettelse

Tolltrusselen ble også diskutert på et uformelt møte med EUs handelsministre i Warszawa tirsdag, opplyser EU-tjenestemenn til Financial Times.

EUs handelskommissær Maros Sefcovic sier han først og fremst vil forhandle for å prøve å unngå Trump-tollen, men legger til:

– Om vi blir truffet, vil vi reagere tydelig.

Ørsta kommune melder på sitt nettsted at arbeidet med å fjerne Telenors kobberkabler nå starter. BN Entreprenør har fått oppdraget og vil sanere stolper og kabelstrekk i utvalgte områder i perioden februar til desember i år.

Stolper med strømførende kabler er det strømselskapet som eier. I disse traseene er det bare Telenors kobberkabel som skal fjernes. Det samme gjelder i stolper der det er – eller er planlagt – montering av fiber, skriver Møre-Nytt.

Regjeringa vil øke batterikapasiteten på basestasjoner til tre døgn for å unngå at mobil- og nødnettet faller helt sammen ved langvarige strømbrudd.

Det bekreftet digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung til Trønder-Avisa, under et besøk hos NTE mandag.

– Ved små og kortvarige utfall er det bra å ha en batterikapasitet på to til fire timer, men vi trenger å øke batterikapasiteten til tre døgn med reservestrøm. Regjeringa ser på tiltak for å få dette til gjennom forsterka ekom (elektronisk kommunikasjon), sier Tung. I Nord-Trøndelag er det kun to kommuner som har forsterket ekom, Lierne og Nærøysund.

Luster kommunestyre valgte å avvise en av de aller siste fiberutbyggingene i kommunen før dekningen er komplett. – En kjedelig og litt merkelig beslutning, mener lederen i Sognenett, Ole Petter Hatlevoll, som skulle bygge ut prosjektet, skriver Telecom Revy.

Noen dager tidligere hadde formannskapet anbefalt prosjektet, men kommunestyret sa nei. Fiberdekningen i Luster er på 98,45 prosent. Striden står altså om 1,55 prosent av husstandene, altså rundt 45 boliger.

Iphone 15 var den mest solgte smartmobilen i 2024. Ifølge analytikerne hos Canalys er det andre året på rad med Apple på topp. Etter to år med nedgang i salg av smartmobiler totalt sett økte salget igjen i 2024, med sju prosent. Antallet solgte smartmobiler i fjor var på 1,2 milliarder. Apple og Samsung stod for 18 prosent av dette. Apple sendte ut 225,9 millioner smartmobiler i 2024 og Samsung 222,9 millioner. Neste på lista er Xiaomi, Transsion og Oppo.

Apple toppet lista over ledende smartmobil-leverandører i 2024, men et forbud mot Apple Intelligence i Kina og forbud mot Iphone 16 i Indonesia er blant fartshumpene som selskapet møter i 2025, skriver Light Reading.

Alphabet, som er Googles morselskap, la fram resultater med en kraftig økning i inntekter, men analytikere ser grunn til bekymring i kostnader knyttet til KI.

Inntektene økte med 12 prosent, til 96,5 milliarder dollar – tilsvarende godt over 1000 milliarder kroner.

I etterhandelen på børsen falt Alphabet-aksjen hele 8 prosent. Investorene virker skuffet over lavere inntektsvekst enn ventet og selskapets ambisiøse investeringsprognose for 2025.

Segmentet Google Cloud hadde en vekst på 30 prosent, men nådde ikke opp til forventningene, noe som gjør at det stilles spørsmål om avdelingens evne til å konkurrere med rivaler i det hete markedet for skytjenester og infrastruktur for kunstig intelligens (KI).

– Vi bygger, tester og lanserer produkter og modeller raskere enn noensinne, sier Alphabets administrerende direktør Sundar Pichai.

Selskapets kjernesegment Google Services, som omfatter søk og Youtube, hadde inntekter på 84,1 milliarder dollar, en økning på 10 prosent fra året før.

– Dataforordningen (Data Act) skal skape et rettferdig datamarked og gi forbrukere bedre kontroll over data fra utstyr som er koblet på nett. I tillegg blir det enklere å bytte leverandør av skytjenester, skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en melding.

Regelverket trer i kraft i EU den 12. september 2025 og innebærer blant annet at skytjenesteleverandører skal sikre effektivt bytte av leverandør, mer åpenhet i overføringsprosesser og fjerning av byttekostnader. Dette er viktig for å sikre effektiv konkurranse i markedet for skytjenester. 

– For å styrke dataøkonomien i Norge og sikre et rettferdig marked, må myndighetene så tidlig som mulig veilede om hvordan regelverket skal forstås og håndtere mulige overlapp med andre nasjonale regler, sier Jan Gerhard Rødal, seniorrådgiver i Nkom. 

Myndighetene i Australia har lagt ned forbud mot å installere den kinesiske språkmodellen Deepseek på deres enheter. De er bekymret for sikkerhetsrisikoen knyttet til programvarer og tjenester fra Deepseek.

Innenriksminister Tony Burke sier Deepseek representerer en uakseptabel risiko mot myndighetenes teknologi. Forbudet skal beskytte Australias nasjonale sikkerhet og nasjonale interesser, skriver Reuters.

Kina varsler toll på gass, kull og andre varer fra USA. De vil også granske Google og stramme inn eksporten av sjeldne metaller. En avmålt reaksjon, mener en analytiker.

På flytende naturgass (LNG) og kull fra USA blir det 15 prosent toll, ifølge Kinas regjering.

For råolje, landbruksmaskiner og visse typer kjøretøyer blir tollen på 10 prosent. Tiltakene trer i kraft førstkommende mandag og er et svar på USAs tilleggstoll på kinesiske varer.

– Den ensidige amerikanske tollen er et alvorlig brudd på reglene til Verdens handelsorganisasjon (WTO), heter det i en uttalelse fra det kinesiske finansdepartementet tirsdag.

Sjeldne jordarter

Den varslede amerikanske tilleggstollen på kinesiske varer på 10 prosent trådte i kraft rett etter midnatt amerikansk tid. Det vil si klokka seks tirsdag morgen norsk tid.

Tilleggstollen vil bli klaget inn for WTO, ifølge det kinesiske næringsdepartementet.

Departementet varsler også at det nå blir eksportkontroll på molybden, tellur, wolfram og flere andre sjeldne grunnstoffer. Disse stoffene er svært viktige i mange industriprosesser og utvikling av fornybare energikilder.

Denne typen stoffer kalles ofte sjeldne jordarter, og Kina står for en stor del av utvinningen av disse grunnstoffene på verdensbasis.

Kan påføre skade

Eksportkontrollen kommer i tillegg til et tilsvarende tiltak fra desember, da Kina innførte restriksjoner på eksport av viktige grunnstoffer som gallium.

– De har et mye mer utviklet eksportkontrollregime, sa Philip Luck, økonom ved Senteret for strategiske og internasjonale studier og tidligere embetsmann i utenriksdepartementet i Washington, under en paneldiskusjon mandag.

– Vi er avhengige av dem for mange kritisk viktige mineraler: gallium, germanium, grafitt og en rekke andre. Så de kan påføre økonomien vår betydelig skade, sa han.

Liten virkning på eksporten fra USA

Nyhetsbyrået AP skriver at virkningen av de kinesiske tiltakene på USAs eksport ser ut til å bli begrenset.

Selv om USA er den største eksportøren av flytende naturgass globalt, eksporterer de ikke mye til Kina. I 2023 utgjorde USAs gassforsyninger til Kina omtrent 2,3 prosent av den totale amerikanske naturgasseksporten, ifølge energidepartementets informasjonsavdeling.

Kina importerte bare rundt 700.000 biler totalt i fjor, og de ledende importørene er fra Europa og Japan, ifølge Bill Russo, grunnlegger av konsulentselskapet Automobility Limited i Shanghai.

Google-mistanke

Parallelt med høyere handelsbarrierer og eksportkontroll på sjeldne jordarter vil Kina granske tek-giganten Google.

En kinesisk myndighet med ansvar for markedsregulering opplyser at Google mistenkes for brudd på en lov som skal hindre monopolvirksomhet.

Mange av Googles tjenester er blokkert i Kina, hvor myndighetene prøver å ha streng kontroll med informasjonen som er tilgjengelig på internett.

Avmålt

Den kinesiske reaksjonen beskrives som avmålt av John Gong, professor ved Universitetet for internasjonal økonomi og næringsliv i Beijing.

– Jeg tror ikke de ønsker at handelskrigen skal eskalere, sier han.

I USA varslet president Donald Trump nylig straffetoll på varer også fra Mexico og Canada. Men begge disse landene har fått 30 dagers utsettelse etter å ha lovet strengere kontroll med sine grenser mot USA.

– Kina ser dette eksempelet fra Canada og Mexico og håper trolig på det samme, sier Gong.

Dette er ikke første runde med gjensidige tiltak mellom de to landene. Kina og USA var involvert i en handelskrig i 2018 da Trump økte tollsatsene på kinesiske varer, og Kina svarte med samme mynt.

Denne gangen er Kina imidlertid mye bedre forberedt på å slå tilbake, mener analytikere, ifølge AP.