Craig Wright, en australsk informatiker, har lenge har påstått at han er Satoshi Nakamoto, et pseudonym brukt av det mystiske opphavet til bitcoin.

Etter at flere har stilt seg kritiske til påstanden, har en britisk domstol nå fastslått at Wright ikke har skrevet den såkalte hviteboka (whitepaper) om bitcoin. Dette dokumentet, som Craig har publisert på egen hjemmeside, er en teknisk beskrivelse av hvordan kryptovalutaen fungerer og ble publisert i 2008, om lag et år før bitcoin ble tatt i bruk.

Wright har siden 2016 påstått at det er han som står bak pseudonymet Satoshi Nakamoto, oppfinneren av bitcoin. Han har også gitt løfter om at han skal bevise påstanden ved å legge fram tilgang på de tidligste kryptonøklene. Noen slike bevis kom han imidlertid aldri med.

Rettssaken ble initiert av Crypto Open Patent Alliance (Copa), en ideell organisasjon som jobber med å fremme kryptovaluta-teknologier og fjerne patenter fra kryptoteknologier. De gikk til retten med et ønske om å motbevise Craigs påstander om at han er oppfinneren av bitcoin.

Etter en seks uker lang rettssak, så kom kjennelsen overraskende fort, skriver Wired. 

USAs president Donald Trump skal uttale seg om toll onsdag. Tollsatsene han kunngjør da trer i kraft umiddelbart, sier pressetalspersonen hans.

Uttalelsen skal skje klokken 16 lokal tid, altså klokken 20 norsk tid, ifølge Det hvite hus.

Trump snakker med handels- og tollgruppen tirsdag, sier pressetalsperson Karoline Leavitt på en pressekonferanse, og legger til at Trump alltid er åpen for at andre lands ledere ringer ham om tollsatsene.

Han har tidligere varslet at USA skal innføre omfattende tollsatser innen 2. april. I tillegg til toll på bilimport, har Trump nevnt toll på databrikker, legemidler og trelast.

Tidligere har Trump og Det hvite hus meldt at tollsatsene skal skreddersys hvert enkelt land ut fra hvor mye toll de har på amerikansk import, og hvor mye merverdiavgift (MVA) de har.

Flere kjente britiske forfattere, blant dem de to nobelprisvinnerne Kazuo Ishiguro og Richard Osman, anklager Meta for å ha stjålet deres tekster.

– Jeg er krimforfatter, jeg kjenner igjen et tyveri når jeg ser det, sier Val McDermid til The Guardian.

Ifølge forfatterne har Meta stjålet tekstene deres som et ledd i utviklingen av sin egen satsing på kunstig intelligens (KI).

Nå har de britiske forfatterne skrevet et åpent brev til den britiske regjeringen og bedt dem om å stille Meta til ansvar for brudd på opphavsretten.

– Det finnes en langvarig avtaleforpliktelse om at tredjeparter som bruker en forfatters verk, skal kompensere oss, sier McDermid.

Metas sjef Mark Zuckerberg anklages for å ha latt selskapet benytte et ukjent skyggebibliotek, kjent som Libgen, som inneholder over 7,5 millioner bøker.

Det amerikanske tidsskriftet The Atlantic publisert nylig en søkbar database med titlene i Libgen, og forfattere kan dermed se om deres bøker uten tillatelse er benyttet for å trene opp Metas KI-modeller.

En talsperson for Meta sier til The Guardian at selskapet nå er i ferd med å utvikle «banebrytende åpne kildekode-modeller for generativ KI som vil resultere i utrolig innovasjon, produktivitet og kreativitet for enkeltpersoner og selskaper».

Fiks Gata er en ny tjeneste som lar innbyggere enkelt rapportere hull i veien, forsøpling og andre problemer i det offentlige rom.

Dette er ikke en gjenopplivning av Fiks Gata Mi, som ble lagt ned i 2024, men en helt ny løsning bygget med moderne teknologi, opplyser initiativtaker Christer Gundersen til Digi.

Han har stått for det meste av utviklingen selv, med hjelp fra venner og kjente.

Tjenesten bruker åpne data fra Kartverket, Statens vegvesen og Yr.no, og sørger for at meldinger automatisk sendes til riktig instans – enten det er kommunen, fylkeskommunen eller Vegvesenet.

– Innbyggerne slipper å finne ut hvem som har ansvaret. Det gjør Fiks Gata for dem, sier Gundersen.

Kort tid etter lansering har det kommet inn meldinger fra blant annet Lillehammer, Hamar, Eidsvoll, Bremanger, Bergen og Oslo. Det viser at behovet for en enkel rapporteringstjeneste er stort, mener han.

Fiks Gata er tilgjengelig på fiksgata.no.

OpenAI henter 420 milliarder kroner, 40 milliarder dollar, i det som omtales som den største enkeltinvesteringen i et privat teknologiselskap noensinne. Men Elon Musk kan stikke kjepper i hjulene, skriver DN.no.

Under 30 måneder etter at OpenAI lanserte språkmodellen ChatGPT og startet et kunstig intelligens-rally, forteller selskapet om gigant-investeringen. 10 milliarder dollar er allerede på plass. 7,5 milliarder av dem fra Softbank. De resterende 30 milliarder dollar skal investeres i løpet av året, og Softbank alene skal stå for 22,5 milliarder dollar.

Musk har saksøkt OpenAI og anklaget Altman og selskapet for å ha sviktet det opprinnelige, ideelle formålet. OpenAI har tilbakevist anklagene og hevder Musk forsøker å hindre en konkurrent. Musk leder sin egen KI-konkurrent, xAI, som nylig ble verdsatt til 80 milliarder dollar. Rettssak er ventet i desember.

EQT-fondet Growth og de eksisterende investorene KKR og FTV Capital leder an i en investering som priser Reliaquest til nær 32 milliarder kroner. Reliaquest er basert i USA og beskrives som et selskap som satser på kunstig intelligens-automasjon innen cybersikkerhet.

Selskapet er nå i en fase av internasjonal ekspansjon. Målet er å levere skreddersydd sikkerhet til store bedrifter, basert på en KI-tilnærming. Teknologien skal sømløst kunne integreres med over 200 ulike cybersikkerhets-verktøy, skriver EQT i en pressemelding.

Kina, Japan og Sør-Korea er blitt enige om å svare på amerikanske tollsatser sammen, melder den kinesiske statskanalen CCTV.

Hva det i praksis vil bety, er ennå ikke kjent.

Uttalelsen kom etter at de tre landene søndag holdt sin første økonomiske dialog på fem år, der de søkte å legge til rette for regional handel mens de asiatiske eksportmaktene forbereder seg på USAs president Donald Trumps tollsatser.

Ifølge den kinesiske meldingen vil Japan og Sør-Korea importere råmateriale til databrikker fra Kina, og Kina skal også kjøpe dataprodukter fra Japan og Sør-Korea.

De tre partene ble enige om å styrke samarbeidet om forsyningskjeder og føre mer dialog om eksportkontroll, het det i innlegget.

Under søndagens møte ble handelsministrene fra de tre landene enige om å ha samtaler om en frihandelsavtale og å fremme regional og global handel.

Ministrene møttes i forkant av Trumps planlagte kunngjøring onsdag om flere tollsatser på det han kaller «frigjøringsdagen», der det ventes at han vil snu opp ned på Washingtons handelspolitikk.

Beijing, Seoul og Tokyo er viktige handelspartnere for USA, selv om de har vært på kant med hverandre i saker som blant annet handler om territorielle tvister og Japans utslipp av avløpsvann fra det ødelagte atomkraftverket i Fukushima.

Frankrikes konkurransetilsyn har ilagt Iphone-produsent Apple en bot på 150 millioner euro, tilsvarende 1,7 milliarder kroner.

Tilsynet mener at selskapet har brutt konkurransereglene og misbrukt sin dominerende stilling når det gjelder distribuering av apper for operativsystemet iOS. Boten gjelder perioden mellom april 2021 og juli 2023.

Den ble kunngjort mandag etter at franske myndigheter har etterforsket hvordan Apple henter inn brukerdata, og hvordan selskapet håndterer annonsører og eksterne app-produsenter.

Granskes i flere land

Franske myndigheter har blant annet konkludert med at selskapet har tvunget eksterne app-produsenter til å bruke unødvendig kompliserte metoder for å nå brukerne.

Søkelyset har vært spesielt rettet mot måten programvaren App Tracking Transparency (ATT) fungerer på, som kritikere mener favoriserer Apples egne annonsetjenester, men som gjør det vanskeligere for konkurrenter å kunne rette målrettet markedsføring mot brukerne.

Konkurransetilsynene i Tyskland, Italia, Romania og Polen har innledet lignende granskninger.

Godkjenningsvinduer

Programvaren sørger for at brukere av Iphone og Ipad blir bedt om å godkjenne datasporing før data samles inn. Dette er ikke problematisk i seg selv, det er måten programvaren fungerer på, som ifølge tilsynet ikke er proporsjonal sett i forhold til selskapets uttalte mål om å beskytte brukerdata.

Apple understreker på sin side at ATT gir brukerne mer kontroll over personopplysninger ved hjelp av det selskapet mener er en «påbudt, klar og lett forståelig påminnelse om én ting: sporing».

– Denne påminnelsen er lik for alle utviklere, inkludert Apple, og den har fått sterk støtte fra forbrukere, personvernforkjempere og datatilsyn over hele verden, skriver Apple i en uttalelse mandag.

Skuffet

Selskapet uttrykker skuffelse over avgjørelsen, men påpeker samtidig at det franske konkurransetilsynet ikke har krevd noen konkrete endringer av ATT.

Tilsynet mener på sin side at systemet har ført til en økning i antall samtykkevinduer, noe som har gjort det uforholdsmessig vanskelig for brukere av eksternt utviklede apper å navigere i Apples operativsystem.

Tilsynet stiller også spørsmål ved systemets nøytralitet og påpeker at det straffer de minste publisistene, som i stor grad er avhengige av innsamling av brukerdata for å finansiere virksomheten sin.

Naboer på Sævollen og i Hatlaåsen i Ålesund protesterer mot planer om å sette opp mobilmaster i området. Det er Lyse Tele, som blant annet eier mobilselskapet Ice, som ønsker å sette opp mobilmaster på Sævollen på Hessa og i Hatlaåsen, skriver Sunnmørsposten.

De 24 meter høye mastene fryktes å ødelegge viktige naturkvaliteter og føre til støy når det blåser. Masta på Sævollen er nær et idrettsanlegg som er kjent for å ha dårlig mobildekning, noe som gir problemer for betaling på arrangementer.

– Ved plassering og bygging av nye installasjoner forsøker vi alltid å ta hensyn til naboinnspill. Samtidig er det viktig å huske på at mobilmaster og basestasjoner er kritisk infrastruktur som samfunnet er avhengig av, og at disse er nødt til å være synlige for å kunne gi god dekning, svarer kommunikasjonssjef Veggeland i Lyse/Ice.

Globalconnect vil i løpet av 2025 ta i bruk en programvare fra Sciencelogic som overvåker driften og kan forutsi, oppdage og løse nettverks- og IT-relaterte problemer raskere.

Med sitt 245.000 kilometer lange fibernettverk transporterer Globalconnect mer enn halvparten av all datatrafikk inn og ut av Norden gjennom sine fibernettverk. Et system som benytter kunstig intelligens skal strømlinjeforme tjenesteoperasjonene og erstatte flere ulike systemer med én enhetlig løsning, skriver selskapet i en pressemelding.

Den skal gi mindre nedetid, bedre kvalitet på tjenester og gi kundene sanntidsinnsikt i feilretting. Den nye KI-plattformen vil bli brukt i Globalconnects Network Operations Center. Ett av målene er å finne og løse feil før de påvirker driften.

– KI-plattformen vil erstatte mange av de manuelle prosessene vi har i dag, forklarer Uffe Tomasson, teknologi- og driftsdirektør hos Globalconnect.

Navn på personer som staten mener er sikkerhetsgraderte, lå ute på nettet i to år. Personene er tilknyttet et IKT-program til 2,2 milliarder kroner.

IKT-programmet er ledet av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) sammen med Forsvarsdepartementet.

Departementet har tidligere nektet innsyn i hvem som jobber med programmet, med begrunnelse om at det ville være en stor risiko for at disse personene kunne bli mål for etterretning, skriver Aftenposten.

Men opplysninger om alle som hadde tilgang til programmets lokaler, lå åpent på nett i cirka to år, ifølge avisa. Sikkerhetsbruddet ble først oppdaget like før jul.

Statssekretær i DFD, Anette Davidsen (Ap), skriver i en epost til avisen at de iverksatte skadebegrensende tiltak, og at feilen ble rettet opp i.

Hun sier at det selv ved godt preventivt sikkerhetsarbeid vil kunne skje avvik og uønskede hendelser.

– Dette er en risiko som programmet, i likhet med alle andre som jobber med sikkerhetsarbeid, må leve med og håndtere, skriver statssekretæren.