Fransk-russiske Pavel Durov, grunnlegger og sjef for meldingstjenesten Telegram, er pågrepet på Le Bourget-flyplassen ved Paris, melder flere franske medier.
Durovs navn var oppført i et register over etterlyste personer, melder TV-kanalen LCI. De skriver at han ankom flyplassen i sitt eget privatfly, og at han kom direkte fra Aserbajdsjan.
Også kanalen BFM melder om pågripelsen. Begge medier viser til ikke navngitte kilder.
Franske myndigheter mener ifølge LCI at Telegrams manglende moderering og samarbeid med myndighetene gjør selskapet medskyldig i blant annet narkotikahandel og bedrageri.
Selskapet har ikke besvart Reuters henvendelse om kommentarer til saken. Det har heller ikke politiet eller det franske innenriksdepartementet.
Russlands representant til internasjonale organisasjoner i Wien, Mikhail Uljanov, var raskt ute med å anklage Frankrike for å oppføre seg som et diktatur.
Via Telegram spør Marija Zakharova, talsperson for det russiske utenriksdepartementet, om vestlige, ikke-statlige organisasjoner nå vil kreve løslatelse av Durov.
– Eller vil de holde munnen lukket? spør hun retorisk.
Den russiske ambassaden i Paris anklager franske myndigheter for manglende samarbeidsvilje i saken.
– Vi ba umiddelbart franske myndigheter forklare hvorfor han ble pågrepet og krevde at hans rettigheter blir beskyttet, samt at han skulle få tilbud om konsulære tjenester. Fram til nå har de nektet å samarbeide, heter det i en uttalelse fra ambassaden ifølge det russiske nyhetsbyrået Ria Novosti.
Zakharova sier at ettersom Durov hadde fransk statsborgerskap anser de ham som fransk.
Tjenesten er blant de store plattformene i sosiale medier og har 900 millioner aktive brukere.
39 år gamle Durov, som ble fransk statsborger i 2021, er kritisk til Vladimir Putins regime, og flyktet fra Russland etter å ha nektet å gi brukerdata til myndighetene. I flere intervjuer har han sagt at han verdsetter personvern. Han har base i Dubai og en formue anslått av Forbes til å være på 15,5 milliarder dollar, eller over 160 milliarder norske kroner.
Telegram er særlig utbredt i Russland, Ukraina og andre republikker i det tidligere Sovjetunionen. Etter Russland fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har Telegram blitt hovedkilden til informasjon fra begge sider. Blant annet er det president Volodymyr Zelenskyj foretrukne plattform.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementer ber nå om en rekke høringsinstansers syn på Viderebruksutvalgets utredning om lovgivning for viderebruk av offentlige data. Den har tittelen «Med lov skal data deles»
Spesielt bes det om innspill til organisering av tilsyn etter utvalgets forslag til dataforvaltningslov §§ 4 og 5, samt til noen av de delene av utvalgets forslag som ifølge departementet går lenger enn minimumskravene i åpne data-direktivet.
Markedskreftene kan ikke styre utviklingen av kunstig intelligens på egen hånd, og det må lages internasjonale samarbeidsverktøy, heter det i en ny FN-rapport.
– Utviklingen og innsettelsen av, og hvordan man tar i bruk en slik teknologi kan ikke overlates til markedets innfall alene. Nasjonale og regionale myndigheter og organisasjoner blir svært viktige, men selve teknologiens grenseoverskridende struktur og natur krever en global framgangsmåte, heter det i rapporten.
Det kommer fra et panel på 40 eksperter innen teknologi, juss og personvern som ble satt ned av FNs generalsekretær António Guterres for om lag et år siden.
Panelet foreslår imidlertid ikke et sterkt globalt organ for å styre hvordan kunstig intelligens (KI) skal tas i bruk. Dette var noe Guterres hadde ønsket seg.
Det Ungarn-baserte selskapet B.A.C. Consulting som solgte personsøkerne som eksploderte, til Hizbollah, er et israelsk skallselskap, får New York Times opplyst.
Avisen viser til tre etterretningsoffiserer som kilde til opplysningen. Ifølge dem hadde selskapet en rekke vanlige kunder som fikk kjøpe vanlige personsøkere, men dem som ble solgt til Hizbollah, hadde batterier som inneholdt eksplosivet pentritt, eller PETN.
B.A.C. Consulting produserte enhetene på vegne av det taiwanske selskapet Gold Apollo. Ifølge New York Times' kilder ble det opprettet minst to andre skallselskaper for å skjule at det i realiteten var israelske etterretningsoffiserer som lagde personsøkerne.
De første personsøkerne ankom Libanon sommeren 2022, men produksjonen ble trappet opp etter at Hizbollah-leder Hassan Nasrallah ba sine følgere om å stoppe bruken av telefoner i frykt for israelsk overvåking, ifølge avisen.
Minst tolv personer ble drept og nesten 2800 såret da personsøkere som ble brukt av Hizbollah, eksploderte tirsdag.
Onsdag ble ytterligere 20 personer drept og 450 såret da walkietalkier eksploderte, ifølge libanesiske myndigheter. Også disse ble brukt av Hizbollah.
To av tre nordmenn synes de bruker for mye tid på skjerm, ifølge tall fra Medietilsynet. Over halvparten forsøker å gjøre noe med det.
– I dag trenger de fleste av oss å bruke nettet til mange ulike daglige gjøremål, både i jobb og fritid. Svarene i undersøkelsen tyder likevel på at mange opplever at skjermen tar for mye tid i hverdagen, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
59 prosent svarte at de har gjort noe med skjermbruken. 72 prosent av de som la en innsats i å få ned skjermbruken, opplevde at det fungerte.
De viser til grep som for eksempel å legge mobiltelefonen fra seg fremfor å ha den liggende parat i lomma eller å slette tidstyv-apper og -spill på mobilen. Noen færre svarer at de har slettet én eller færre profiler i sosiale medier, og enda færre svarer at de har byttet ut smarttelefonen med en enklere variant som kun kan brukes til å ringe eller sende tekstmeldinger med.
– Svarene viser at bevissthet rundt egen skjermbruk kan redusere tidsbruken, sier Velsand.
Open Systems leverer nettverk- og cybersikkerhet fra en skybasert plattform, kjent som «secure access service edge» (SASE). Selskapets løsninger fjerner kompleksitet for global tilknytning og nettverksstyring, skriver EQT i en pressemelding.
EQT, som også eier Global connect, kjøpte majoriteten av Open systems i 2017. Siden den gang har selskapet doblet salget og tredoblet ebitda. Underveis har selskapet også kjøpt tre andre selskaper, blant annet Sqooba, en sveitsisk leverandør av blant annet datavitenskap, kunstig intelligens og skytjenester. Nå selges Open Systems til Swiss Post, som øker sin rolle som leverandør av digitale kommunikasjonstjenester.
Microsoft kunngjorde denne uken at Python for Excel har blitt tilgjengelig for de som abonnerer på Microsoft 365 Business eller Microsoft 365 Enterprise. Det dreier seg om en sømløs integrasjon som gjør det mulig å kombinere Python- og Excel-basert analyse innen samme arbeidsbok, uten at må gjøres noe oppsett.
Personsøkeren var en kommunikasjonsmessig revolusjon da den kom, men mange har trodd den var gått ut på dato. Angrepet mot Hizbollah-medlemmer viser noe annet.
Selv om smarttelefoner i stor grad har presset ut de små boksene, er de altså fortsatt i bruk. Det viser med all tydelighet angrepet som skjedde i Libanon tirsdag. Der eksploderte hundrevis av personsøkere som tilhørte Hizbollah-medlemmer.
Tallet på døde hadde onsdag steget til tolv, mens rundt 3000 mennesker ble skadet i eksplosjonene.
Det er ennå ikke bekreftet hva som førte til eksplosjonene, og ingen har så langt tatt på seg skylden, men både Libanons regjering og Hizbollah har rettet fingeren mot Israel.
Personsøkeren var det første, virkelig kompakte kommunikasjonsverktøyet som dukket opp til bruk for alle og enhver.
Søkerne er små bokser som lar en bruker motta meldinger og lydvarsler. De fungerer bare én vei, slik at den kun kan motta meldinger. Personsøkeren var det første mobile teleutstyret som ble tatt i bruk i stort volum i markedet.
Med personsøkeren kunne man motta et telefonnummer og så gå til nærmeste fasttelefon og ringe tilbake. Det høres kanskje svært tungvint ut i dag, men det var et svært nyttig hjelpemiddel før mobiltelefonen ble allemannseie. Man fikk jo tak i folk på farta på en enkel måte.
Systemet bruker sin egen frekvens og anses derfor som mer pålitelige da de omgår mobiltelefonnettverk, som kan oppleve avbrudd, tilkoblingsproblemer eller avlytting av kommunikasjon.
Etter Hamas' terrorangrep mot Israel 7. oktober, et angrep som utløste krigen i Gaza, ba den militante gruppen medlemmene om å slutte å bruke mobiltelefoner for å forhindre at Israel skulle hacke eller på andre måter benytte teknologien til å ramme dem. Hizbollah har istedenfor utstyrt personsøker til hundrevis av sine medlemmer.
Men helt trygge var de altså ikke. De eksploderte.
En høytstående sikkerhetskilde har hevdet overfor Reuters at det er Israels etterretningstjeneste Mossad som står bak angrepet.
Kilden hevder Mossad allerede for flere måneder siden plantet eksplosiver i 5000 personsøkere som Hizbollah importerte. Dette er ikke bekreftet.
Personsøkerne hadde sin storhetstid på 80- og 90-tallet. 61 millioner personsøkere var i sirkulasjon over hele verden i 1994, ifølge den amerikanske personsøkerprodusenten Spok.
Spok annonserer produktet sitt som et verktøy «hvis signalet trenger gjennom stål og metall, mens signalet til en smarttelefon kan blokkeres».
En annen produsent, Discover Systems, sier at «systemet representerer et mer pålitelig kommunikasjonsmiddel og unngår feil som rammer mobiltelefoner, som bortfall av mobilnett eller wi-fi».
Personsøkere er for eksempel fortsatt i bruk i sykehussektoren, spesielt i USA.Ifølge en studie i Journal of Hospital Medicine publisert i 2017 brukte nesten 80 prosent av sykehuslegene personsøkere. Halvparten av meldingene var relatert til pasientbehandling.
Det er kjent at personsøkere brukes i den kriminelle verden, blant annet i narkotikasmugling.
Flere banker hadde onsdag ettermiddag tekniske problemer. Det førte til at kundene deres ikke fikk gjennomført betalinger med mobil- og nettbank.
Etter kort tid ble problemene løst, opplyser Geir Remman i Tietoevry til VG.
Tietoevry leverer tjenester til flere banker. Problemene gjaldt ikke når man handlet i butikk, ifølge Remman.
Både Sparebank 1 og Vipps opplevde problemer med betalingsoverføringer.
I en fersk rapport fra Sopra Steria Next, den internasjonale forretning– og rådgivningsdivisjonen til Sopra Steria-gruppen, forventes det at KI-markedet vil mer enn doble seg innen 2028.
Markedet ble anslått til 540 milliarder dollar i 2023, og det forventes at det øker til 1 270 milliarder dollar innen 2028. Rapporten viser også at kunstig intelligens vil gå fra å representere 6 prosent av det globale IT-markedet i 2023 til 10 prosent i løpet av 2028, skriver Sopra Steria i en pressemelding.
Rapporten viser at det er utfordrende for flere internasjonale virksomheter å gå fra å gjennomføre en pilot til storskalabruk av KI. I dag er det kun 1 av 7 av påbegynte KI-pilotprosjekter som når produksjonsfasen, ifølge selskapet.
En gruppe selskaper har sammen etablert Global Artificial Intelligence Infrastructure Investment Partnership (GAIIP) for å investere i nye og utvidede datasentre, som skal møte den økende etterspørselen etter regnekraft. Men samtidig skal gruppen også investere i energiinfrastruktur for å skape nye energikilder for disse datasenterne. Det går fram av en pressemelding fra GAIIP.
Blant deltakerne i partnerskapet er Microsoft og investeringsselskapet Blackrock. Til å begynne med er målet at deltakerne og andre skal investere 30 milliarder dollar i partnerskapet, men det totale investeringspotensialet skal være på 100 milliarder dollar når man blant annet inkluderer lån.