Fransk-russiske Pavel Durov, grunnlegger og sjef for meldingstjenesten Telegram, er pågrepet på Le Bourget-flyplassen ved Paris, melder flere franske medier.

Durovs navn var oppført i et register over etterlyste personer, melder TV-kanalen LCI. De skriver at han ankom flyplassen i sitt eget privatfly, og at han kom direkte fra Aserbajdsjan.

Også kanalen BFM melder om pågripelsen. Begge medier viser til ikke navngitte kilder.

Franske myndigheter mener ifølge LCI at Telegrams manglende moderering og samarbeid med myndighetene gjør selskapet medskyldig i blant annet narkotikahandel og bedrageri.

Selskapet har ikke besvart Reuters henvendelse om kommentarer til saken. Det har heller ikke politiet eller det franske innenriksdepartementet.

Russlands representant til internasjonale organisasjoner i Wien, Mikhail Uljanov, var raskt ute med å anklage Frankrike for å oppføre seg som et diktatur.

Via Telegram spør Marija Zakharova, talsperson for det russiske utenriksdepartementet, om vestlige, ikke-statlige organisasjoner nå vil kreve løslatelse av Durov.

– Eller vil de holde munnen lukket? spør hun retorisk.

Den russiske ambassaden i Paris anklager franske myndigheter for manglende samarbeidsvilje i saken.

– Vi ba umiddelbart franske myndigheter forklare hvorfor han ble pågrepet og krevde at hans rettigheter blir beskyttet, samt at han skulle få tilbud om konsulære tjenester. Fram til nå har de nektet å samarbeide, heter det i en uttalelse fra ambassaden ifølge det russiske nyhetsbyrået Ria Novosti.

Zakharova sier at ettersom Durov hadde fransk statsborgerskap anser de ham som fransk.

Tjenesten er blant de store plattformene i sosiale medier og har 900 millioner aktive brukere.

39 år gamle Durov, som ble fransk statsborger i 2021, er kritisk til Vladimir Putins regime, og flyktet fra Russland etter å ha nektet å gi brukerdata til myndighetene. I flere intervjuer har han sagt at han verdsetter personvern. Han har base i Dubai og en formue anslått av Forbes til å være på 15,5 milliarder dollar, eller over 160 milliarder norske kroner.

Telegram er særlig utbredt i Russland, Ukraina og andre republikker i det tidligere Sovjetunionen. Etter Russland fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har Telegram blitt hovedkilden til informasjon fra begge sider. Blant annet er det president Volodymyr Zelenskyj foretrukne plattform.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) advarer mot svindel under kjøpefesten black week. I, 4 millioner nordmenn skal handle de nærmeste dagene.

«Black friday», «cyber monday» og «black week» er blant tilbudsfenomenene som snart skyller over landet. Det konseptene har til felles, er at de kan utnyttes av svindlere, advarer Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

– Det er all grunn til å være ekstra på vakt nå, sier seniorrådgiver Johannes Vallesverd i Nkom.

Ni av ti nordmenn har blitt utsatt for svindelforsøk i løpet av det siste året, viser en undersøkelse som Nkom presenterte i oktober. Svindelforsøkene blir stadig smartere, og myndigheter, bedrifter og teleaktører skjerpe innsatsen for å stanse dem, heter det.

– Bruker spoofing, forfalskning og svindel-lenker

Agnet som svindlerne bruker for å lokke til seg ofre, blir dessuten stadig vanskeligere å oppdage, og det er lett å bli revet med i tilbudsbølgen eller bite på svindel, sier Vallestad.

– Svindlerne kobler seg gjerne på sinnsstemninger og pågående dagligdagse aktiviteter til potensielle ofre. Ved hjelp av digitale verktøy som spoofing, forfalskning og svindel-lenker, og gjerne med et budskap om at noe haster, klarer de å få oss i saksa.

Og for kriminelle er det et hav av mulige ofre i den siste uken i november. En av tre nordmenn oppgir at de har planer om å handle under tilbudsuken, ifølge en black week-undersøkelse gjennomført av Prisjakt.

Triksene mot svindel

Nkom advarer mot lenker som man får på tekstmeldinger og epost, spesielt dersom man handler mye i en periode. Da får mange lenker knyttet til levering og betaling, og man kan risikere å bli mindre kritisk til hva man trykker på, ifølge Vallesverd.

Andre råd de kommer med er:

* Undersøk om avsenderadresse i tekstmeldinger ser riktig ut, og sjekk om de som framstår korrekte, kan være manipulert.

* Vær oppmerksom på alle lenker, spesielt dem med skrivefeil.

* Dersom du venter pakkelevering, bruk leverandørappen eller selskapets nettsider for pakkeinformasjon.

* Oppgi aldri bankkontoinformasjon eller BankID dersom noen spør om dette over telefon.

* Vær kritisk dersom noen ber deg overføre beløp til flere ulike kontoer eller til utenlandske kontoer.

* Vær kritisk dersom noen tar kontakt i sosiale medier med ønsker om store beløp, selv om det er fra personer du kjenner. Sjekk med venner og kjente om dette faktisk stemmer.

Seniorrådgiveren i Nkom nevner også et generelt råd: Dersom et tilbud synes for godt til å være sant, er det som oftest det.

Funksjonaliteten i Kartverkets app «Hvor?» skal overtas av Den Norske Turistforening og blir tatt med i videreutviklingen av DNTs turplanlegger-app «UT».

Endringer innebærer at Kartverket kan frigjøre ressurser til å holde liv i samfunnskritiske nasjonale fellesløsninger. Hvor?-appen fjernes fra App Store og Google Play fra årsskifet.

– Vår hovedoppgave er å sørge for at kart og eiendomsinformasjon kommer til nytte i samfunnet. Da er det viktig at vi gjør det lett for andre å bruke våre data til å utvikle produkter som kan konkurrere i et internasjonalt marked. Gjennom samarbeidet med DNT viser vi hvordan samarbeid om deling av geografiske data kan gjøres, sier direktør Knut Bjørgaas i Kartverkets landdivisjon i en pressemelding.

Det kan være ganske mye jobb å bytte smartmobil, også når mobilene har samme operativsystem. I alle fall på Android-enheter er langt fra alle app-data som synkroniseres med brukerens Google-konto, noe som blant annet betyr at brukerne på nytt må logge seg inn i mange apper.

Google er nå i ferd med å utvikle en ny løsning kalt Restore Credentials, som potensielt kan gjøre bytte eller resett av Android-mobiler enklere. Funksjonaliteten er allerede gjort tilgjengelig i en testversjon på enheter med Android 9 eller nyere, dersom de som også har Google Play Services Core version 242200000 eller nyere.

Restore Credentials innebærer at en gjenopprettingsnøkkel generert av appen blir lagret i Googles skytjenester, dersom brukeren ønsker det og appen har fått støtte for det. Når brukeren logger seg inn på Google-kontoen sin på den nye mobilen, vil appen få tilgang til denne nøkkelen og automatisk å logge inn brukeren. 

I februar fant Nkom alvorlige sårbarheter i de digitale kommunikasjonsnettene i Trøndelag. Nå foreslår regjeringen å gi 50 millioner ekstra til utbedring.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) påpekte en alvorlige sårbarheter i transportnettene som all mobilkommunikasjon, bredbånd og internett i Nord-Norge og Trøndelag er avhengig av. Nkom mente det var nødvendig med rask utbedring.

Nå foreslår regjeringen 50 millioner kroner ekstra til dette arbeidet, skriver Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en pressemelding.

– Tiltakene som nå vil bli satt i verk, vil komme kritiske samfunnsfunksjoner, som helse- og nødetater, til gode, og er særlig viktig i den geopolitiske sikkerhetssituasjonen Norge står overfor, skriver departementet.

De 50 millionene kommer i tillegg til 25 millionene som allerede er satt av innenfor den opprinnelige budsjettposten for telesikkerhet- og beredskap i år.

Jens Rugseth, som har vært med på å bygge opp eller drifte de børsnoterte teknologiselskapene Crayon, Sikri, Link Mobility, Cyviz og Techstep, flyttet til Sveits for to år siden for å unngå det han i et innlegg på Linkedin omtaler som «en rasering av aksjonærverdier i milliardklassen for meg og for selskapenes andre aksjonærer».
 
– Flyttingen gjorde at jeg unngikk å måtte kreve selskapet [Link Mobilty, red. anm.] for utbytter til å dekke en skatteregning på over kr 50 mill for 2022, mens aksjekursen var svært lav, skriver Rugseth. 

– Økonomisk har det vært en stor suksess å si fuck you til Støre og Vedum, legger han til.

Det nye journalsystemet som sykehusene i Helse Sør-Øst nylig tok i bruk, er fredag nede.

Engelsk er det språket barn og unge bruker mest når de er i sosiale medier, eller ser film, serier eller TV-program, viser tall fra Medietilsynet.

Samtidig viser undersøkelsen « Barn og medier 2024» at unge fortsatt foretrekker norsk når de leser, ser eller hører på nyheter. Medietilsynet har kartlagt medievanene i aldersgruppen 9 til 18 år.

– Dersom norsk bare blir brukt i bøker og aviser, mens engelsk dominerer i sosiale medier, dataspill og på andre digitale flater, erfarer barn og unge at norsk ikke fungerer i en moderne verden, sier direktør Åse Wetås i Språkrådet.

Mer engelsk

Bruken av norsk i sosiale medier faller. I år oppgir kun 28 prosent at de hovedsakelig bruker norsk, en nedgang fra 35 prosent i 2022 og hele 44 prosent i 2020.

– Tallene viser at de unge velger norskspråklig innhold når det er relevant og tilgjengelig, slik som nyheter på nett, radio og TV, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

– Men i dataspill og sosiale medier dominerer engelsken, og det er vanskelig å finne fram til det gode innholdet på norsk.

Forskjell mellom kjønnene

Samtidig er det spesielt blant unge i alderen 13–14 år at engelsk dominerer.

– Vi vet at leseferdighetene går nedover, og at både barn og voksne bruker mindre tid på å lese. Da blir det desto viktigere å være oppmerksomme på hvilket språk ungene møter og bruker på fritiden, sier Wetås.

Trenden viser også at gutter i større grad enn jenter bruker engelsk når de konsumerer nyheter, bruker sosiale medier og ser på Youtube. For film- og TV-innhold er det derimot ingen kjønnsforskjell i språkbruken.

Undervannskabelen som ble brutt mellom Sverige og Litauen, skal nå repareres. Svensk politi mistenker at kabelen ble utsatt for sabotasje.

– I løpet av neste uke skal vi være i gang med trafikken igjen, sier administrerende direktør Natalie Frenzen i Baltic Offshore til radiokanalen P4 Kalmar.

Selskapet hennes har fått i oppdrag å reparere kabelen.

Kabelen var en av to telekommunikasjonskabler som ble skadet i Østersjøen tidligere denne uken. Den andre var en kabel som gikk mellom Finland og Tyskland.

Halvparten av oss stoler mindre på nyhetsinnhold laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI), viser en undersøkelse fra Mediebedriftenes Landsforening.

46 prosent av alle nordmenn stoler mindre på denne type innhold, selv om det er kvalitetssikret av journalister, viser undersøkelsen fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

– Det betyr at vi må bli enda flinkere til å kommunisere hva vi gjør og hva vi ikke gjør, sier MBLs administrerende direktør Randi S. Øgrey til Kampanje.

Stadig flere redaksjoner bruker KI i daglig nyhetsproduksjon, blant annet for å lage korte oppsummeringer av lange nyhetssaker eller for å lage chattetjenester som kan snakke med brukerne.

Like mange i undersøkelsen, 46 prosent, sier at de stoler like mye eller like lite på nyhetsinnhold som før. 3 prosent sier de stoler mer på innhold som lages ved hjelp av KI.

Undersøkelsen viser også at 55 prosent har sett nyheter i norske medier som helt eller delvis er laget med KI, og 11 prosent sier de har brukt chatteroboter for å holde seg oppdatert på nyhetsbildet.

Snart fylles innbokser, plakater og postkasser med tilbud fra black week. KI kan gjøre det vanskelig å skille ekte reklamekampanjer med svindel, advarer Frende.

I motsetning til tidligere, er ikke skrivefeil og dårlig språk lenger et kjennetegn på falske kampanjer, tekstmeldinger og nettsider, siden innholdet i dem kan skrives av kunstig intelligens med perfekte norske tekster, skriver Frende Forsikring i en pressemelding.

– Tiden da skrivefeil avslørte bandittene, er forbi, sier sikkerhetsspesialist i selskapet Torgeir Pettersen.

De oppfordrer derfor alle til å sjekke at alle tilbud, som det vil florere av i tilbudsuken «black week», er ekte.

Et råd er å gå inn på nettsidene som en tilbudskampanje refererer til. Er ikke tilbudene der, burde man styre unna, advarer Frende, som også oppfordrer til varsomhet rundt nettsider.

Nettbutikker som har domener som slutter på «.shop», «.store» eller «.online», er nemlig også tegn på svindel, sier de. Det samme er manglende kontaktinfo og dårlige omtaler på google, legger de til.

De ber også folk være varsom på falske sms-er. I en slik kan det for eksempel hevdes at du må logge inn for å endre et leveringstidspunkt på en pakke som ikke ble levert.

– Får du en slik nå under Black Week er det lurt å styre unna. Ikke klikk, anbefaler Pettersen, som heller anbefaler å bruke pakkeleverandørers egne apper for pakkesporing.