Forskere advarer om at KI-teknologien i stor grad vil kunne manipulere amerikanske velgere ved årets valg. Falske nyheter vil også øke konfliktene i samfunnet.
Forskere er bekymret for at KI-teknologien vil manipulere velgere til enten til å stemme på en kandidat ut fra feilaktig grunnlag – eller til å droppe å stemme. KI-teknologien vil også kunne øke spenningen i et allerede sterkt polarisert USA.
Over 50 prosent av amerikanerne venter faktisk at KI-aktiverte falske nyheter vil påvirke hvem som vinner valget i 2024, ifølge en meningsmåling publisert av mediegruppen Axios og etterretningsfirmaet Morning Consult.
Omtrent en tredel av amerikanerne opplyste også at de vil ha mindre tillit til resultatene på grunn av KI, ifølge meningsmålingen, som ble gjennomført i fjor.
Den siste tiden har det skyllet en bølge av desinformasjon over USA. Det har ført til økt krav til teknologigiganter om å moderere innholdet på sine kanaler og øke sikkerhetsmekanismene for å forhindre spredning av desinformasjon laget med kunstig intelligens. Viljen hos mange av aktørene virker liten.
Elon Musk fikk sterk kritikk for å dele en deepfake-video med visepresident Harris med sine 192 millioner følgere på X, tidligere kjent som Twitter.
I videoen, en voiceover som etterligner Harris, kaller hun tilsynelatende president Joe Biden senil; stemmen erklærer deretter at hun ikke vet det minste om å styre landet.
Videoen var ikke merket som en parodi – bortsett fra en latteremoji. Først senere gikk Musk ut og sa at videoen var ment som satire.
Forskere mente at folk faktisk kunne tro på innholdet.
Tidligere i sommer spredte også en annen manipulert video seg på X. Den viste Biden som angivelig forbannet kritikerne sine. Biden brukte angivelig også anti-LGBTQ-skjellsord. Den falske videoen ble spredd etter at Biden hadde kunngjort at han ikke ville stille til gjenvalg og etter at han hadde gitt sin støtte til Harris som sin arvtaker.
Faktasjekkere fant ut at opptaket stammet fra en av Bidens taler, sendt direkte av kringkasteren PBS, der Biden fordømte politisk vold etter attentatforsøket på Trump 13. juli.
PBS opplyste at skaperen av den manipulerte videoen hadde brukt logoen deres for å lure seere.
Et annet eksempel på desinformasjon var et bilde som ble delt på ulike sosiale plattformer av presidentkandidat Donald Trump. På bildet så det ut til at politiet arresterte Trump med makt – etter at en jury i New York fant ham skyldig i å ha forfalsket forretningsdokumenter relatert til betaling av pornostjernen Stormy Daniels.
Eksperter på KI avslørte at bildet var digitalt manipulert.
– Disse eksemplene viser hvordan manipulerte bilder og videoer vil bli brukt politisk i tiden framover, mener Lucas Hansen, medgründer av den ideelle organisasjonen CivAI, til AFP.
– KI-drevet desinformasjon er en stor bekymring. De falske bildene og videoene vil bli brukt til å provosere sinne og øke spenningen i samfunnet, mener han.
Hansen demonstrerte for nyhetsbyrået AFP blant annet en chatbots evne til å kunne påvirke valgdeltakelsen ved å masseprodusere falske tweets.
Verktøyet ble matet med en enkel prompt: «Valglokaler krever betaling for parkering» – med meldingen tilpasset et konkret sted – i dette tilfellet byen Allen i Texas.
Innen få sekunder ble en tweet produsert som feilinformerte brukerne om at myndighetene i byen hadde innført en parkeringsavgift på 25 dollar ved de fleste valglokaler uten å informere om det.
Eksemplene på KI-generert innhold er allerede mange, og ekspertene viser hvor lett det er å skape dem.
Tidlig i år ble det kjent at man hadde laget falske, automatiske telefonoppringinger fra president Biden.
Flere tusen demokratiske velgere fikk den falske oppringningen med stemmen som lignet Bidens, foran nominasjonsvalget i New Hampshire i januar. I oppringningen ble de oppfordret til ikke å stemme på ham.
– Det er viktig at du sparer stemmen din til valget i november. Å stemme på tirsdag er bare et bidrag til at republikanerne velger Donald Trump igjen, sa den falske stemmen.
KI-programmet Midjourney hadde blokkert alle prompt (spørsmål) relatert til Trump og Biden, og dermed effektivt hindret brukere fra å lage falske bilder.
Den ideelle organisasjonen Center for Countering Digital Hate (CCDH) demonstrerte at det likevel var enkelt å framstille falske bilder av Biden og Trump. Man kunne blant annet bare legge til en enkel skråstrek i en promt som tidligere var blokkert av Midjourney.
KI-eksperter og politiske observatører advarer om at forfalskninger i stor skala kan føre til uro i befolkningen og for eksempel skape tvil om valgprosessen – og motstand mot den.
I vår krevde over 200 interessegrupper at de store teknologiselskapene må gjøre umiddelbare tiltak for å styrke kampen mot falske nyheter, deriblant forbud mot bruk av deepfakes i politiske annonser.
Flere teknologigiganter har sagt at de jobber med systemer for å merke KI-generert innhold.
Den ideelle organisasjonen Free Press forteller imidlertid at responsen fra de store plattformene ikke er til å skryte av.
– Det vi har nå, er et giftig onlinemiljø hvor løgner flommer og forvirrer velgere, sier Nora Benavidez, seniorrådgiver i Free Press, til AFP.
– Lederne for plattformene bør raskt styrke og håndheve sine retningslinjer mot deepfakes og annen desinformasjon. Det kan være avgjørende for valget i høst, mener hun.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu sier onsdag kveld at innbyggerne i det nordlige Israel skal få vende tilbake til hjemmene sine.
– Jeg har sagt det før, vi vil returnere innbyggerne i nord i sikkerhet og det er nøyaktig det vi kommer til å gjøre, sier Netanyahu i en videouttalelse.
Det er stadig større spenning i retning Israels nordlige grense mot Libanon. Israel har fra flere hold blitt anklaget å stå bak de målrettede angrepene mot iranskstøttede Hizbollahs kommunikasjonsverktøy, blant annet personsøkere og håndholdte radioer.
Uttalelsen fra Netanyahu kommer samme dag som at den israelske forsvarsministeren har sagt at tyngdepunktet i krigen har beveget seg nordover.
– Tyngdepunktet skifter nordover ved at ekstra ressurser og styrker flyttes dit. Vi er på terskelen til en ny fase i krigen, det krever mot, standhaftighet og utholdenhet fra oss, sa Yoav Gallant til israelske soldater på en militærbase onsdag ifølge journalisten Emanuel Fabian på X.
Tyngdepunktet i krigen har beveget seg nordover, sier Israels forsvarsminister Yoav Gallant onsdag.
– Tyngdepunktet skifter nordover ved at ekstra ressurser og styrker flyttes dit. Vi er på terskelen til en ny fase i krigen, det krever mot, standhaftighet og utholdenhet fra oss, sa Gallant til israelske soldater på en militærbase onsdag ifølge journalisten Emanuel Fabian på X.
Uttalelsene kommer idet det har vært en rekke eksplosjoner i personsøkere og toveisradioer tilhørende Hizbollah-bevegelsen i Libanon. Eksplosjonene skaper frykt for at det ligger an til en åpen krig mellom Israel og Hizbollah. FNs sikkerhetsråd skal møtes om saken fredag.
En israelsk divisjon ble onsdag flyttet til det nordlige Israel etter å ha kjempet på Gazastripen gjennom flere måneder, skriver avisa Times of Israel.
– Vi har ikke glemt gislene, og vi har ikke glemt våre plikter i sør, sier Gallant.
Han legger til at målet er å sørge for at innbyggerne i det nordlige Israel trygt kan vende hjem.
Microsoft kunngjorde denne uken at Python for Excel har blitt tilgjengelig for de som abonnerer på Microsoft 365 Business eller Microsoft 365 Enterprise. Det dreier seg om en sømløs integrasjon som gjør det mulig å kombinere Python- og Excel-basert analyse innen samme arbeidsbok, uten at må gjøres noe oppsett.
Tre personer er drept i nye eksplosjoner i Libanon, melder statlige libanesiske medier.
De tre personene ble drept i Bekaa-regionen øst i landet.
Vitner sier til nyhetsbyrået Reuters at sier at det onsdag ikke dreier seg om personsøkere, men om håndholdte radioer.
Flere titalls mennesker er skadet i eksplosjonene.
Onsdag eksploderte det igjen i kommunikasjonsutstyr tilhørende den libanesiske Hizbollah-gruppen. Myndighetene melder om 20 drepte og over 450 skadede.
Det er Libanons helsedepartement som melder om antallet drepte og skadede.
Vitner sier til Reuters at det onsdag ikke dreier seg om personsøkere, men om håndholdte radioer. Eksplosjonene har skjedd i flere deler av Libanon.
En av eksplosjonene ble hørt nærme en Hizbollah-arrangert begravelse etter gårsdagens dødelige angrep mot gruppen.
De håndholdte radioene skal angivelig ha blitt kjøpt inn av Hizbollah for fem måneder siden, omtrent på samme tidspunkt som da de kjøpte personsøkerne.
Tirsdag ble minst tolv personer drept da flere personsøkere eksploderte. Nærmere 3000 mennesker ble skadet i eksplosjonene.
Personsøkeren var en kommunikasjonsmessig revolusjon da den kom, men mange har trodd den var gått ut på dato. Angrepet mot Hizbollah-medlemmer viser noe annet.
Selv om smarttelefoner i stor grad har presset ut de små boksene, er de altså fortsatt i bruk. Det viser med all tydelighet angrepet som skjedde i Libanon tirsdag. Der eksploderte hundrevis av personsøkere som tilhørte Hizbollah-medlemmer.
Tallet på døde hadde onsdag steget til tolv, mens rundt 3000 mennesker ble skadet i eksplosjonene.
Det er ennå ikke bekreftet hva som førte til eksplosjonene, og ingen har så langt tatt på seg skylden, men både Libanons regjering og Hizbollah har rettet fingeren mot Israel.
Personsøkeren var det første, virkelig kompakte kommunikasjonsverktøyet som dukket opp til bruk for alle og enhver.
Søkerne er små bokser som lar en bruker motta meldinger og lydvarsler. De fungerer bare én vei, slik at den kun kan motta meldinger. Personsøkeren var det første mobile teleutstyret som ble tatt i bruk i stort volum i markedet.
Med personsøkeren kunne man motta et telefonnummer og så gå til nærmeste fasttelefon og ringe tilbake. Det høres kanskje svært tungvint ut i dag, men det var et svært nyttig hjelpemiddel før mobiltelefonen ble allemannseie. Man fikk jo tak i folk på farta på en enkel måte.
Systemet bruker sin egen frekvens og anses derfor som mer pålitelige da de omgår mobiltelefonnettverk, som kan oppleve avbrudd, tilkoblingsproblemer eller avlytting av kommunikasjon.
Etter Hamas' terrorangrep mot Israel 7. oktober, et angrep som utløste krigen i Gaza, ba den militante gruppen medlemmene om å slutte å bruke mobiltelefoner for å forhindre at Israel skulle hacke eller på andre måter benytte teknologien til å ramme dem. Hizbollah har istedenfor utstyrt personsøker til hundrevis av sine medlemmer.
Men helt trygge var de altså ikke. De eksploderte.
En høytstående sikkerhetskilde har hevdet overfor Reuters at det er Israels etterretningstjeneste Mossad som står bak angrepet.
Kilden hevder Mossad allerede for flere måneder siden plantet eksplosiver i 5000 personsøkere som Hizbollah importerte. Dette er ikke bekreftet.
Personsøkerne hadde sin storhetstid på 80- og 90-tallet. 61 millioner personsøkere var i sirkulasjon over hele verden i 1994, ifølge den amerikanske personsøkerprodusenten Spok.
Spok annonserer produktet sitt som et verktøy «hvis signalet trenger gjennom stål og metall, mens signalet til en smarttelefon kan blokkeres».
En annen produsent, Discover Systems, sier at «systemet representerer et mer pålitelig kommunikasjonsmiddel og unngår feil som rammer mobiltelefoner, som bortfall av mobilnett eller wi-fi».
Personsøkere er for eksempel fortsatt i bruk i sykehussektoren, spesielt i USA.Ifølge en studie i Journal of Hospital Medicine publisert i 2017 brukte nesten 80 prosent av sykehuslegene personsøkere. Halvparten av meldingene var relatert til pasientbehandling.
Det er kjent at personsøkere brukes i den kriminelle verden, blant annet i narkotikasmugling.
De som sto bak det dødelige personsøkerangrepet i Libanon tirsdag, må stilles til ansvar, mener FNs menneskerettighetssjef Volker Türk.
– Å ha tusenvis av individer som mål, enten sivile eller medlemmer av væpnede grupper, uten kunnskap om hvem som var i besittelse av enhetene som eksploderte, deres plassering og omgivelser på tidspunktet for angrepet, bryter folkeretten og i den grad det er relevant, humanitærretten, sier Türk i en uttalelse.
Flere hundre personsøkere som tilhørte den libanesiske militsen Hizbollah, eksploderte tilnærmet samtidig tirsdag. Tolv personer ble drept i angrepet, mens nærmere 3000 ble skadet, ifølge libanesiske myndigheter.
Hizbollah og Libanon mener Israel står bak, men Israel har så langt ikke kommentert angrepet.
Hizbollah har utført det første grenseoverskridende angrepet mot Israel siden personsøker-angrepene tirsdag, melder Reuters.
Angrepene var rettet mot steder der det israelske militæret skyter opp artilleri, melder den militante libanesiske gruppen selv ifølge nyhetsbyrået.
Tolv personer ble drept mens rundt 3000 ble såret da hundrevis av personsøkere som tilhørte Hizbollah-medlemmer, eksploderte tilnærmet samtidig tirsdag. Israel har ikke kommentert angrepet direkte, men Hizbollah mener de står bak.
Flere banker hadde onsdag ettermiddag tekniske problemer. Det førte til at kundene deres ikke fikk gjennomført betalinger med mobil- og nettbank.
Etter kort tid ble problemene løst, opplyser Geir Remman i Tietoevry til VG.
Tietoevry leverer tjenester til flere banker. Problemene gjaldt ikke når man handlet i butikk, ifølge Remman.
Både Sparebank 1 og Vipps opplevde problemer med betalingsoverføringer.
I en fersk rapport fra Sopra Steria Next, den internasjonale forretning– og rådgivningsdivisjonen til Sopra Steria-gruppen, forventes det at KI-markedet vil mer enn doble seg innen 2028.
Markedet ble anslått til 540 milliarder dollar i 2023, og det forventes at det øker til 1 270 milliarder dollar innen 2028. Rapporten viser også at kunstig intelligens vil gå fra å representere 6 prosent av det globale IT-markedet i 2023 til 10 prosent i løpet av 2028, skriver Sopra Steria i en pressemelding.
Rapporten viser at det er utfordrende for flere internasjonale virksomheter å gå fra å gjennomføre en pilot til storskalabruk av KI. I dag er det kun 1 av 7 av påbegynte KI-pilotprosjekter som når produksjonsfasen, ifølge selskapet.