Forskere advarer om at KI-teknologien i stor grad vil kunne manipulere amerikanske velgere ved årets valg. Falske nyheter vil også øke konfliktene i samfunnet.

Forskere er bekymret for at KI-teknologien vil manipulere velgere til enten til å stemme på en kandidat ut fra feilaktig grunnlag – eller til å droppe å stemme. KI-teknologien vil også kunne øke spenningen i et allerede sterkt polarisert USA.

Over 50 prosent av amerikanerne venter faktisk at KI-aktiverte falske nyheter vil påvirke hvem som vinner valget i 2024, ifølge en meningsmåling publisert av mediegruppen Axios og etterretningsfirmaet Morning Consult.

Omtrent en tredel av amerikanerne opplyste også at de vil ha mindre tillit til resultatene på grunn av KI, ifølge meningsmålingen, som ble gjennomført i fjor.

Den siste tiden har det skyllet en bølge av desinformasjon over USA. Det har ført til økt krav til teknologigiganter om å moderere innholdet på sine kanaler og øke sikkerhetsmekanismene for å forhindre spredning av desinformasjon laget med kunstig intelligens. Viljen hos mange av aktørene virker liten.

Kritikk mot Musk

Elon Musk fikk sterk kritikk for å dele en deepfake-video med visepresident Harris med sine 192 millioner følgere på X, tidligere kjent som Twitter.

I videoen, en voiceover som etterligner Harris, kaller hun tilsynelatende president Joe Biden senil; stemmen erklærer deretter at hun ikke vet det minste om å styre landet.

Videoen var ikke merket som en parodi – bortsett fra en latteremoji. Først senere gikk Musk ut og sa at videoen var ment som satire.

Forskere mente at folk faktisk kunne tro på innholdet.

Fra en annen tale

Tidligere i sommer spredte også en annen manipulert video seg på X. Den viste Biden som angivelig forbannet kritikerne sine. Biden brukte angivelig også anti-LGBTQ-skjellsord. Den falske videoen ble spredd etter at Biden hadde kunngjort at han ikke ville stille til gjenvalg og etter at han hadde gitt sin støtte til Harris som sin arvtaker.

Faktasjekkere fant ut at opptaket stammet fra en av Bidens taler, sendt direkte av kringkasteren PBS, der Biden fordømte politisk vold etter attentatforsøket på Trump 13. juli.

PBS opplyste at skaperen av den manipulerte videoen hadde brukt logoen deres for å lure seere.

Trump ble arrestert

Et annet eksempel på desinformasjon var et bilde som ble delt på ulike sosiale plattformer av presidentkandidat Donald Trump. På bildet så det ut til at politiet arresterte Trump med makt – etter at en jury i New York fant ham skyldig i å ha forfalsket forretningsdokumenter relatert til betaling av pornostjernen Stormy Daniels.

Eksperter på KI avslørte at bildet var digitalt manipulert.

– Disse eksemplene viser hvordan manipulerte bilder og videoer vil bli brukt politisk i tiden framover, mener Lucas Hansen, medgründer av den ideelle organisasjonen CivAI, til AFP.

– KI-drevet desinformasjon er en stor bekymring. De falske bildene og videoene vil bli brukt til å provosere sinne og øke spenningen i samfunnet, mener han.

Kan påvirke valgdeltakelsen

Hansen demonstrerte for nyhetsbyrået AFP blant annet en chatbots evne til å kunne påvirke valgdeltakelsen ved å masseprodusere falske tweets.

Verktøyet ble matet med en enkel prompt: «Valglokaler krever betaling for parkering» – med meldingen tilpasset et konkret sted – i dette tilfellet byen Allen i Texas.

Innen få sekunder ble en tweet produsert som feilinformerte brukerne om at myndighetene i byen hadde innført en parkeringsavgift på 25 dollar ved de fleste valglokaler uten å informere om det.

Eksemplene på KI-generert innhold er allerede mange, og ekspertene viser hvor lett det er å skape dem.

Tidlig i år ble det kjent at man hadde laget falske, automatiske telefonoppringinger fra president Biden.

Flere tusen demokratiske velgere fikk den falske oppringningen med stemmen som lignet Bidens, foran nominasjonsvalget i New Hampshire i januar. I oppringningen ble de oppfordret til ikke å stemme på ham.

– Det er viktig at du sparer stemmen din til valget i november. Å stemme på tirsdag er bare et bidrag til at republikanerne velger Donald Trump igjen, sa den falske stemmen.

Blokkerte prompt

KI-programmet Midjourney hadde blokkert alle prompt (spørsmål) relatert til Trump og Biden, og dermed effektivt hindret brukere fra å lage falske bilder.

Den ideelle organisasjonen Center for Countering Digital Hate (CCDH) demonstrerte at det likevel var enkelt å framstille falske bilder av Biden og Trump. Man kunne blant annet bare legge til en enkel skråstrek i en promt som tidligere var blokkert av Midjourney.

Kan skape uro og tvil

KI-eksperter og politiske observatører advarer om at forfalskninger i stor skala kan føre til uro i befolkningen og for eksempel skape tvil om valgprosessen – og motstand mot den.

I vår krevde over 200 interessegrupper at de store teknologiselskapene må gjøre umiddelbare tiltak for å styrke kampen mot falske nyheter, deriblant forbud mot bruk av deepfakes i politiske annonser.

Flere teknologigiganter har sagt at de jobber med systemer for å merke KI-generert innhold.

Den ideelle organisasjonen Free Press forteller imidlertid at responsen fra de store plattformene ikke er til å skryte av.

– Det vi har nå, er et giftig onlinemiljø hvor løgner flommer og forvirrer velgere, sier Nora Benavidez, seniorrådgiver i Free Press, til AFP.

– Lederne for plattformene bør raskt styrke og håndheve sine retningslinjer mot deepfakes og annen desinformasjon. Det kan være avgjørende for valget i høst, mener hun.

Jonas Edén er utnevnt til ny administrerende direktør i Telenor Sverige, skriver Telenor i en pressemelding tirsdag.

 Edén er i dag leder for Telenor Sveriges bedriftsdivisjon (B2B), og går over til å lede Telenors svenske virksomhet fra 1. januar 2025.

Nåværende administrerende direktør Bjørn Ivar Moen, som kommer fra Norge, fratrer stillingen for å returnere til Norge.

Jonas Edén har jobbet i Telenor Sverige siden 2012 i ulike roller, inkludert teknologidirektør, leder for produkt og strategi innen B2B og nylig som leder for B2B. Han har vært medlem av Telenor Sveriges ledergruppe siden 2019.

Datasenterselskapet Green Mountain skriver i en pressemelding tirsdag at de har inngått et partnerskap med Conscia, en europeisk leverandør av cybersikkerhetstjenester og forretningskritisk IT-infrastruktur.

Samarbeidet innebærer levering av infrastruktur-tjenester (IaaS) fra Norge til Conscias nasjonale og globale kunder.

Som en del av avtalen vil Conscia etablere et dedikert datarom i Green Mountains datasenter på Rennesøy i Stavanger, som er bygget inne i et fjell.

– Sikkerhet var en avgjørende faktor i valget av Green Mountain. Selv om vi er eksperter på cybersikkerhet, er vi avhengige av en partner som kan levere samme nivå av fysisk sikkerhet i datasenteret. Her inne i fjellet er våre kunders data beskyttet mot selv de mest ekstreme scenariene, som naturkatastrofer eller sabotasje, sier regionleder i Conscia, Christian Bjelland i meldingen.

Det irske datatilsynet, som er EUs ledende tilsyn overfor Meta, har gitt selskapet en ny kjempebot, bare en måned etter en annen bot på flere milliarder.

Boten beløper seg til 251 millioner euro, tilsvarende nesten 3 milliarder norske kroner.

Straffen mot Meta kommer etter en datalekkasje i 2018 som eksponerte tre millioner europeiske brukere og omtrent 29 millioner globalt for hackere.

Irlands datatilsyn er EUs spydspiss mot Meta ettersom selskapets regionale hovedkvarter ligger i Dublin.

Selskapet har uttalt at de vil anke avgjørelsen med begrunnelse i at de umiddelbart tok grep for å fikse problemet og «proaktivt informerte de berørte» i tillegg til datatilsynet.

Milliardboten kommer bare en drøy måned etter at EU-kommisjonen ga dem en bot på rundt 9,4 milliarder kroner for brudd på EUs konkurranseregler.

Svært mange nordmenn har lastet ned appen til den kinesiske nettbutikken Temu. Det opplyser Apple, som har publisert de norske topplistene for App Store i en pressemelding. Temu topper kategorien gratisapper foran BankID og Max (tidligere HBO). 

De tre mest populære betalte appene er fjelltopp-appen PeakFinder, Kvitromat - Fuglesang ID og fokustimeren Forest: Focus on Productivity. 

Topp tre gratisspill i norske App Store er Block Blast!, Last War: Survival og Brawl Starts, mens de mest kjøpte spillene er Minecraft: Play with friends, Baloons TD 6 og Geometry Dash.

Nasjonal Kommunikasjonsmyndighets (Nkom) tilsynsrapport om hendelsene hos Telenor som rammet nødnummertjenestene i høst, blir først klar på nyåret. Dette opplyser Nkom i en pressemelding. Opprinnelig hadde Nkom planlagt å publisere hovedfunn og foreløpig konklusjon før jul. 

– Vi forstår at mange har behov for å få svar på hvorfor dette har skjedd og hva konsekvensene blir for Telenor, og vi kan forsikre om at vi jobber så effektivt og grundig som mulig. Tilsynet omfatter flere alvorlige hendelser, og det har blitt nødvendig å utvide tilsynsarbeidet flere ganger. Det er også grunnen til at arbeidet tar noe lengre tid før vi kan offentliggjøre våre hovedfunn og foreløpige konklusjoner, sier sikkerhetsdirektør i Nkom, Svein Sundfør Scheie, i pressemeldingen.

Nkom varslet i vår at de planla å dele ut frekvenser i 26 GHz-båndet i løpet av høsten 2024. Nå er det klart at det ikke blir noen tildelinger før et stykke ut i 2025.

Nkom skriver i en melding at de skyver tildelingen til neste år fordi de trenger tid til ytterligere behandling av det foreslåtte rammeverket for tildelingen.

Digi får opplyst fra Nkom at det vil komme mer informasjon om tildelingen i løpet av første kvartal 2025.

Nkom planlegger også å tildele frekvenser i 1500 MHz-båndet, og skal sende det overordnede rammeverket for denne tildelingen ut på høring i løpet av første halvdel neste år.

Dersom det viser seg at det er større etterspørsel etter 26GHz-frekvensene enn det er frekvenser å dele ut, vil det arrangeres en auksjon over frekvensene samtidig som frekvensene i 1500 MHz-frekvensene deles ut.

I så fall vil 26 GHz-frekvensene neppe deles ut før en gang etter sommerferien 2025, men Digi får opplyst fra Nkom at de ikke har noen indikasjoner på at det vil bli slik overskuddsetterspørsel.

Frekvensene i både 1500 MHz- og 26 GHz-båndet skal brukes til utrullingen av 5G-nett og -tjenester i Norge.

Tiktok jobber hardt for å unngå blokkering i USA. De ber høyesterett om utsettelse, og Tiktok-sjefen skal mandag møte Donald Trump på Mar-a-Lago.

En reporter fra nyhetskanalen CNN sier i en melding på X at selskapets administrerende direktør Shou Zi Chew skal ha møte med den påtroppende presidenten.

I sitt framstøt mot høyesterett i Washington samme dag ber de domstolen midlertidig blokkere en lov som skal tvinge eieren Bytedance til å selge.

Selger ikke Kina-baserte Bytedance innen 19. januar, blir Tiktok i tråd med loven forbudt i USA. Appen har rundt 170 millioner brukere i landet.

Loven det er snakk om, ble vedtatt i april. Bekymring for rikets sikkerhet ligger bak. Justisdepartementet har uttalt at det kinesiske selskapet utgjør «en nasjonal sikkerhetstrussel av enorm dybde og omfang» på grunn av tilgangen til store mengder data om amerikanske brukere. De viser også til muligheten for å manipulere innhold i det skjulte.

En føderal ankedomstol avslo 13. desember en hasteanmodning fra Tiktok og Bytedance om å midlertidig stanse loven.

Trump støttet tidligere et forbud, men lovet under valgkampen «å redde Tiktok». Under et pressetreff mandag lovet han å se nærmere på situasjonen.

– Som dere vet, har jeg et varmt hjerte for Tiktok,» sa Trump. Hans kampanjeteam brukte plattformen som en kanal for å nå ut til yngre, mindre politisk engasjerte velgere.

Det japanske telekomselskapet Softbank har planer om å investere 100 milliarder dollar, tilsvarende 1118 milliarder kroner, i USA de neste fire årene.

Mandag offentliggjorde sjefen for Softbank, milliardæren Masayoshi Son, planene sammen med påtroppende president Donald Trump.

Han er for tiden på besøk hos Trump på hans gods Mar-a-Lago i Florida.

Son bekreftet avtalen og la til at Trumps valgseier har gjort at hans «tiltro til den amerikanske økonomien har økt betraktelig».

Trump lovet at investeringen kommer til å skape 100.000 jobber innen kunstig intelligens og tilhørende industrier i USA.

Softbank er et multinasjonalt selskap innen telekommunikasjon som har hovedkontor i Tokyo. De har virksomhet innen blant annet bredbånd, telefoni, e-handel og halvleder-design. Selskapet regnes som ett av Japans største selskaper.

Avtalen kommer dager etter at Trump sa at alle som investerer mer enn 1 milliard dollar i USA, vil få særbehandling når det gjelder godkjennelser og løyver.

Samferdselsdepartementet har bevilget 46 millioner kroner til seks forskningsprosjekter innen transport. Telia Norge får 10 millioner av disse midlene til sitt SIMTraced-prosjekt.

Prosjektet handler om å utvikle et system for posisjonering ved bruk av 5G-mobilnettets basestasjoner.

Slik posisjonering skal blant annet kunne brukes til å gjøre det mulig med veiprising, altså at man betaler etter hvor mye og hvor man kjører, heller enn å betale en fast veiavgift.

En amerikansk ankedomstol avviste fredag et hastekrav fra Tiktok om midlertidig å stoppe en lov som vil kreve at ByteDance selger seg ut av videoappen.

Det kinesiske morselskapet ByteDance har blitt pålagt å selge seg ut innen 19. januar, eller risikere forbud.

Tiktok og ByteDance leverte mandag en hasteanmodning til ankedomstolen i Washington D.C. De ba om mer tid til å legge fram sin sak for høyesterett.

170 millioner brukere

Selskapene advarer om at loven – uten rettens inngripen – vil «stenge Tiktok – en av landets mest populære ytringsplattformer – for de over 170 millioner månedlige brukerne i USA».

Avgjørelsen fra en føderal domstol fredag falt fredag i forrige uke, og den ble straks anket videre til høyesterett. Anken begrunnes med den grunnlovsfestede retten til ytringsfrihet.

– De som har fremmet saken har ikke funnet noe tilfelle der en domstol, etter å ha avvist en grunnlovsutfordring mot en kongresslov, har nedlagt forbud mot at loven trer i kraft mens man søker høyesteretts vurdering, heter det i avgjørelsen fra ankedomstolen.

Tiktok har så langt ikke svart på henvendelsene om saken fra nyhetsbyrået Reuters.

Bytedance: Spekulativt

De føderale dommerne avviste i forrige uke innsigelsen fra Bytedance om at hele saken er spekulativ og sa at bare et salg vil løse de problemstillingene som amerikanske myndigheter har reist.

Tiktok hevdet også at den aktuelle loven i denne saken i realiteten dreier seg om sensur snarere enn sikkerhet, men heller ikke denne innvendingen fikk selskapet medhold i.

– Den flerårige innsatsen fra de politiske etater for å undersøke den nasjonale sikkerhetsrisikoen som Tiktok utgjør, og å vurdere potensielle botemidler fra Tiktok, veier tungt til fordel for loven, het det i avgjørelsen fra dommerne.

– Gjør det mulig å spionere

Amerikanske myndigheter mener at Tiktok gjør det mulig for Kina å spionere på brukerne og samle inn opplysninger om dem.

USA mener også at Tiktok er en kanal for spredning av propaganda, påstander selskapet Bytedance sterkt tilbakeviser. Et forbud vil kunne trå i kraft umiddelbart før Donald Trump blir tatt i ed som ny president 20. januar og vil forsure forholdet mellom de to landene fra dag én i den nye administrasjonen.