Forskere advarer om at KI-teknologien i stor grad vil kunne manipulere amerikanske velgere ved årets valg. Falske nyheter vil også øke konfliktene i samfunnet.

Forskere er bekymret for at KI-teknologien vil manipulere velgere til enten til å stemme på en kandidat ut fra feilaktig grunnlag – eller til å droppe å stemme. KI-teknologien vil også kunne øke spenningen i et allerede sterkt polarisert USA.

Over 50 prosent av amerikanerne venter faktisk at KI-aktiverte falske nyheter vil påvirke hvem som vinner valget i 2024, ifølge en meningsmåling publisert av mediegruppen Axios og etterretningsfirmaet Morning Consult.

Omtrent en tredel av amerikanerne opplyste også at de vil ha mindre tillit til resultatene på grunn av KI, ifølge meningsmålingen, som ble gjennomført i fjor.

Den siste tiden har det skyllet en bølge av desinformasjon over USA. Det har ført til økt krav til teknologigiganter om å moderere innholdet på sine kanaler og øke sikkerhetsmekanismene for å forhindre spredning av desinformasjon laget med kunstig intelligens. Viljen hos mange av aktørene virker liten.

Kritikk mot Musk

Elon Musk fikk sterk kritikk for å dele en deepfake-video med visepresident Harris med sine 192 millioner følgere på X, tidligere kjent som Twitter.

I videoen, en voiceover som etterligner Harris, kaller hun tilsynelatende president Joe Biden senil; stemmen erklærer deretter at hun ikke vet det minste om å styre landet.

Videoen var ikke merket som en parodi – bortsett fra en latteremoji. Først senere gikk Musk ut og sa at videoen var ment som satire.

Forskere mente at folk faktisk kunne tro på innholdet.

Fra en annen tale

Tidligere i sommer spredte også en annen manipulert video seg på X. Den viste Biden som angivelig forbannet kritikerne sine. Biden brukte angivelig også anti-LGBTQ-skjellsord. Den falske videoen ble spredd etter at Biden hadde kunngjort at han ikke ville stille til gjenvalg og etter at han hadde gitt sin støtte til Harris som sin arvtaker.

Faktasjekkere fant ut at opptaket stammet fra en av Bidens taler, sendt direkte av kringkasteren PBS, der Biden fordømte politisk vold etter attentatforsøket på Trump 13. juli.

PBS opplyste at skaperen av den manipulerte videoen hadde brukt logoen deres for å lure seere.

Trump ble arrestert

Et annet eksempel på desinformasjon var et bilde som ble delt på ulike sosiale plattformer av presidentkandidat Donald Trump. På bildet så det ut til at politiet arresterte Trump med makt – etter at en jury i New York fant ham skyldig i å ha forfalsket forretningsdokumenter relatert til betaling av pornostjernen Stormy Daniels.

Eksperter på KI avslørte at bildet var digitalt manipulert.

– Disse eksemplene viser hvordan manipulerte bilder og videoer vil bli brukt politisk i tiden framover, mener Lucas Hansen, medgründer av den ideelle organisasjonen CivAI, til AFP.

– KI-drevet desinformasjon er en stor bekymring. De falske bildene og videoene vil bli brukt til å provosere sinne og øke spenningen i samfunnet, mener han.

Kan påvirke valgdeltakelsen

Hansen demonstrerte for nyhetsbyrået AFP blant annet en chatbots evne til å kunne påvirke valgdeltakelsen ved å masseprodusere falske tweets.

Verktøyet ble matet med en enkel prompt: «Valglokaler krever betaling for parkering» – med meldingen tilpasset et konkret sted – i dette tilfellet byen Allen i Texas.

Innen få sekunder ble en tweet produsert som feilinformerte brukerne om at myndighetene i byen hadde innført en parkeringsavgift på 25 dollar ved de fleste valglokaler uten å informere om det.

Eksemplene på KI-generert innhold er allerede mange, og ekspertene viser hvor lett det er å skape dem.

Tidlig i år ble det kjent at man hadde laget falske, automatiske telefonoppringinger fra president Biden.

Flere tusen demokratiske velgere fikk den falske oppringningen med stemmen som lignet Bidens, foran nominasjonsvalget i New Hampshire i januar. I oppringningen ble de oppfordret til ikke å stemme på ham.

– Det er viktig at du sparer stemmen din til valget i november. Å stemme på tirsdag er bare et bidrag til at republikanerne velger Donald Trump igjen, sa den falske stemmen.

Blokkerte prompt

KI-programmet Midjourney hadde blokkert alle prompt (spørsmål) relatert til Trump og Biden, og dermed effektivt hindret brukere fra å lage falske bilder.

Den ideelle organisasjonen Center for Countering Digital Hate (CCDH) demonstrerte at det likevel var enkelt å framstille falske bilder av Biden og Trump. Man kunne blant annet bare legge til en enkel skråstrek i en promt som tidligere var blokkert av Midjourney.

Kan skape uro og tvil

KI-eksperter og politiske observatører advarer om at forfalskninger i stor skala kan føre til uro i befolkningen og for eksempel skape tvil om valgprosessen – og motstand mot den.

I vår krevde over 200 interessegrupper at de store teknologiselskapene må gjøre umiddelbare tiltak for å styrke kampen mot falske nyheter, deriblant forbud mot bruk av deepfakes i politiske annonser.

Flere teknologigiganter har sagt at de jobber med systemer for å merke KI-generert innhold.

Den ideelle organisasjonen Free Press forteller imidlertid at responsen fra de store plattformene ikke er til å skryte av.

– Det vi har nå, er et giftig onlinemiljø hvor løgner flommer og forvirrer velgere, sier Nora Benavidez, seniorrådgiver i Free Press, til AFP.

– Lederne for plattformene bør raskt styrke og håndheve sine retningslinjer mot deepfakes og annen desinformasjon. Det kan være avgjørende for valget i høst, mener hun.

Kina, Japan og Sør-Korea er blitt enige om å svare på amerikanske tollsatser sammen, melder den kinesiske statskanalen CCTV.

Hva det i praksis vil bety, er ennå ikke kjent.

Uttalelsen kom etter at de tre landene søndag holdt sin første økonomiske dialog på fem år, der de søkte å legge til rette for regional handel mens de asiatiske eksportmaktene forbereder seg på USAs president Donald Trumps tollsatser.

Ifølge den kinesiske meldingen vil Japan og Sør-Korea importere råmateriale til databrikker fra Kina, og Kina skal også kjøpe dataprodukter fra Japan og Sør-Korea.

De tre partene ble enige om å styrke samarbeidet om forsyningskjeder og føre mer dialog om eksportkontroll, het det i innlegget.

Under søndagens møte ble handelsministrene fra de tre landene enige om å ha samtaler om en frihandelsavtale og å fremme regional og global handel.

Ministrene møttes i forkant av Trumps planlagte kunngjøring onsdag om flere tollsatser på det han kaller «frigjøringsdagen», der det ventes at han vil snu opp ned på Washingtons handelspolitikk.

Beijing, Seoul og Tokyo er viktige handelspartnere for USA, selv om de har vært på kant med hverandre i saker som blant annet handler om territorielle tvister og Japans utslipp av avløpsvann fra det ødelagte atomkraftverket i Fukushima.

Frankrikes konkurransetilsyn har ilagt Iphone-produsent Apple en bot på 150 millioner euro, tilsvarende 1,7 milliarder kroner.

Tilsynet mener at selskapet har brutt konkurransereglene og misbrukt sin dominerende stilling når det gjelder distribuering av apper for operativsystemet iOS. Boten gjelder perioden mellom april 2021 og juli 2023.

Den ble kunngjort mandag etter at franske myndigheter har etterforsket hvordan Apple henter inn brukerdata, og hvordan selskapet håndterer annonsører og eksterne app-produsenter.

Granskes i flere land

Franske myndigheter har blant annet konkludert med at selskapet har tvunget eksterne app-produsenter til å bruke unødvendig kompliserte metoder for å nå brukerne.

Søkelyset har vært spesielt rettet mot måten programvaren App Tracking Transparency (ATT) fungerer på, som kritikere mener favoriserer Apples egne annonsetjenester, men som gjør det vanskeligere for konkurrenter å kunne rette målrettet markedsføring mot brukerne.

Konkurransetilsynene i Tyskland, Italia, Romania og Polen har innledet lignende granskninger.

Godkjenningsvinduer

Programvaren sørger for at brukere av Iphone og Ipad blir bedt om å godkjenne datasporing før data samles inn. Dette er ikke problematisk i seg selv, det er måten programvaren fungerer på, som ifølge tilsynet ikke er proporsjonal sett i forhold til selskapets uttalte mål om å beskytte brukerdata.

Apple understreker på sin side at ATT gir brukerne mer kontroll over personopplysninger ved hjelp av det selskapet mener er en «påbudt, klar og lett forståelig påminnelse om én ting: sporing».

– Denne påminnelsen er lik for alle utviklere, inkludert Apple, og den har fått sterk støtte fra forbrukere, personvernforkjempere og datatilsyn over hele verden, skriver Apple i en uttalelse mandag.

Skuffet

Selskapet uttrykker skuffelse over avgjørelsen, men påpeker samtidig at det franske konkurransetilsynet ikke har krevd noen konkrete endringer av ATT.

Tilsynet mener på sin side at systemet har ført til en økning i antall samtykkevinduer, noe som har gjort det uforholdsmessig vanskelig for brukere av eksternt utviklede apper å navigere i Apples operativsystem.

Tilsynet stiller også spørsmål ved systemets nøytralitet og påpeker at det straffer de minste publisistene, som i stor grad er avhengige av innsamling av brukerdata for å finansiere virksomheten sin.

Naboer på Sævollen og i Hatlaåsen i Ålesund protesterer mot planer om å sette opp mobilmaster i området. Det er Lyse Tele, som blant annet eier mobilselskapet Ice, som ønsker å sette opp mobilmaster på Sævollen på Hessa og i Hatlaåsen, skriver Sunnmørsposten.

De 24 meter høye mastene fryktes å ødelegge viktige naturkvaliteter og føre til støy når det blåser. Masta på Sævollen er nær et idrettsanlegg som er kjent for å ha dårlig mobildekning, noe som gir problemer for betaling på arrangementer.

– Ved plassering og bygging av nye installasjoner forsøker vi alltid å ta hensyn til naboinnspill. Samtidig er det viktig å huske på at mobilmaster og basestasjoner er kritisk infrastruktur som samfunnet er avhengig av, og at disse er nødt til å være synlige for å kunne gi god dekning, svarer kommunikasjonssjef Veggeland i Lyse/Ice.

Globalconnect vil i løpet av 2025 ta i bruk en programvare fra Sciencelogic som overvåker driften og kan forutsi, oppdage og løse nettverks- og IT-relaterte problemer raskere.

Med sitt 245.000 kilometer lange fibernettverk transporterer Globalconnect mer enn halvparten av all datatrafikk inn og ut av Norden gjennom sine fibernettverk. Et system som benytter kunstig intelligens skal strømlinjeforme tjenesteoperasjonene og erstatte flere ulike systemer med én enhetlig løsning, skriver selskapet i en pressemelding.

Den skal gi mindre nedetid, bedre kvalitet på tjenester og gi kundene sanntidsinnsikt i feilretting. Den nye KI-plattformen vil bli brukt i Globalconnects Network Operations Center. Ett av målene er å finne og løse feil før de påvirker driften.

– KI-plattformen vil erstatte mange av de manuelle prosessene vi har i dag, forklarer Uffe Tomasson, teknologi- og driftsdirektør hos Globalconnect.

Navn på personer som staten mener er sikkerhetsgraderte, lå ute på nettet i to år. Personene er tilknyttet et IKT-program til 2,2 milliarder kroner.

IKT-programmet er ledet av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) sammen med Forsvarsdepartementet.

Departementet har tidligere nektet innsyn i hvem som jobber med programmet, med begrunnelse om at det ville være en stor risiko for at disse personene kunne bli mål for etterretning, skriver Aftenposten.

Men opplysninger om alle som hadde tilgang til programmets lokaler, lå åpent på nett i cirka to år, ifølge avisa. Sikkerhetsbruddet ble først oppdaget like før jul.

Statssekretær i DFD, Anette Davidsen (Ap), skriver i en epost til avisen at de iverksatte skadebegrensende tiltak, og at feilen ble rettet opp i.

Hun sier at det selv ved godt preventivt sikkerhetsarbeid vil kunne skje avvik og uønskede hendelser.

– Dette er en risiko som programmet, i likhet med alle andre som jobber med sikkerhetsarbeid, må leve med og håndtere, skriver statssekretæren.

5. april er fristen Donald Trump har satt for at videoappen Tiktok skal selges. Han sier det er stor interesse – og at en avtale kommer på plass før den tid.

Innen fristen må det kinesiske morselskapet Bytedance finne en ikke-kinesisk kjøper, ellers vil tjenesten bli forbudt med henvisning til nasjonal sikkerhet. Den brukes av om lag 170 millioner amerikanere.

– Vi har mange potensielle kjøpere, sa president Donald Trump til journalister om bord på presidentflyet Air Force One søndag.

– Det er enorm interesse for Tiktok. Jeg vil gjerne at Tiktok skal fortsette å eksistere, la han til.

Telenor Sverige har ansatt Sofia Ahlmark Hyvärinen som ny markedsdirektør (CMO) i divisjonen Telenor Företag. Hyvärinen har lang bakgrunn innen telekombransjen, blant annet ledende roller i Telenor Sverige mellom 2008 og 2020.

Hun kommer nå fra stillingen som salgsdirektør i Tele2. Hun tiltrer senest i mars 2026. Telenor Företag har 300 medarbeidere og tilbyr bedrifter, organisasjoner og offentlig sektor tjenester og løsninger innen telefoni, nettverk, sikkerhet og IOT.

En føderal dommer i USA sier han vil gi Trump-administrasjon ordre om å ta vare på meldingene fra Signal-chatten om angrepene mot Jemen.

I en høring sier dommer James Boasberg at han vil komme med en midlertidig forføyning som forbyr embetsverket å slette meldingene som ble sendt i den krypterte meldingstjenesten.

Gruppechatten har fått mye oppmerksomhet fordi sjefredaktøren i magasinet The Atlantic ved en feil ble inkludert i gruppen, der sensitive opplysninger ble delt. Flere av toppene i Trump-administrasjonen deltok i meldingsutvekslingen om amerikanske angrep mot houthiene i Jemen – mer enn to timer før de skjedde.

I gruppesamtalen delte forsvarsminister Pete Hegseth tider for når amerikanske militærfly skulle ta av for å utføre angrepene. Også sikkerhetsrådgiver Mike Waltz i Det hvite hus og USAs nasjonale etterretningsdirektør Tulsi Gabbard var blant deltakerne i gruppechatten.

Bilder The Atlantic har publisert, viser at meldingene i den omstridte chatten etter planen skulle forsvinne etter en uke.

Gruppen American Oversight gikk til retten for å kreve at meldingen blir arkivert i tråd med loven. Gruppen mistenker at administrasjonen jevnlig bruker den kommersielle Signal-tjenesten til kommunikasjon.

Denne uken kom det fram at toppene i Trump-administrasjonen diskuterer hemmelig informasjon i appen Signal. Det gjør ikke den norske regjeringen, ifølge SMK.

– Vi er ikke kjent med at regjeringsmedlemmer deler sikkerhetsgradert informasjon gjennom Signal-appen eller tilsvarende apper, sier kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved Statsministerens kontor til Nettavisen.

Det var da amerikanerne skulle diskutere hemmelige angrepsplaner mot Jemen, at de ved et uhell inkluderte avisen The Atlantics sjefredaktør, Jeffrey Goldberg, i en gruppechat på Signal.

Eget system for regjeringen

Visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og CIA-sjef John Ratcliffe var blant deltakerne i chatten, som ble publisert i sin helhet av The Atlantic.

– Det har regjeringsmedlemmene egne, godkjente systemer for, sier Hjukse.

Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) er det øverste organet for å diskutere graderte sikkerhetsspørsmål i Norge.

De faste medlemmene i utvalget er statsministeren, utenriksministeren, justisministeren, forsvarsministeren og finansministeren. Forsvarssjefen, PST-sjefen og sjefen for Etterretningstjenesten deltar også som regel på RSU-møtene.

– Tenk på hvor dataene lagres

Direktør Arne Christian Haugstøyl i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener det ville ha vært et veldig alvorlig sikkerhetsbrudd dersom norsk gradert informasjon ble delt på Signal.

– Gradert informasjon kan ikke deles på en applikasjon som Signal. Signal er for ugradert informasjon, sier han til Dagbladet.

Haugstøyl mener at ingen av de norske EOS-tjenestene – NSM, PST eller etterretningstjenesten – ville delt gradert informasjon seg imellom i en gruppechat på Signal.

– Jeg tenker også at hvis man har sensitiv informasjon – selv om den ikke er gradert – så må man tenke seg om når man bruker disse ulike applikasjonene, blant annet med tanke på hvor dataene lagres, og hvem som får tilgang til de dataene du deler, sier han.

Skolestruktursaken i Tromsø blir svært vanskelig å få i mål etter avsløringene av om fiktiv forskning, mener forsker Jonas Stein.

– Det svekker tilliten til prosessen og saken – og det svekker tilliten til Tromsø kommune og administrasjonen. Nå må det bli tatt grep fra politikerne slik at det blir avdekket hva som er skjedd, sier han til iTromsø.

Flere forskningskilder i forslaget til ny skolestruktur i Tromsø eksisterer ikke, og flere feilsiterte forskere mistenker at kommunen har brukt kunstig intelligens i utformingen.

Stein, som jobber som førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, kaller saken for «den første store KI-skandalen i norsk offentlig sektor».

– Skolesaken er svært langt fra en fillesak. Den har svært stor betydning for veldig mange, og det er første gang et så viktig og omfattende dokument er avslørt å være falsk.

Kommunedirektøren i Tromsø Stig Tore Johnsen har bestemt seg for å stanse høringsprosessen til forslaget. Samtidig presiserer han at arbeidet med ny barnehage- og skolestruktur fortsetter.