Regjeringens nye digitaliseringsstrategi tar sikte på å forme det digitale Norge frem mot 2030. I prosessen har Creo, fagforeningen for kunstnere og kulturarbeidere, levert innspill om hvordan kunstig intelligens (KI) påvirker kunstnerøkonomien.

«Vi har påpekt hvordan strømmetjenester og andre digitale plattformer har bidratt til økt konsum av musikk, men samtidig en nedgang i de utøvende og skapende kunstnernes del av økonomien i dette markedet. Vi har kommentert DSM-direktivets krav til «rimelig betaling», uoverdragelige plattformrettigheter og viktigheten av at kollektiv forvaltning av rettigheter som sikrer transparens. Videre har vi beskrevet hele problemstillingen rundt trening av KI-modeller på opphavsrettslig beskyttet materiale», skriver foreningen i en uttalelse tirsdag.

Foreningen skriver videre at innspillene har blitt redusert til et avsnitt som sier at det er viktig at rettighetene til dem som har skapt åndsverk og andre vernede arbeider respekteres, og at den generelle bevisstheten om slike rettigheter økes.

«Dette er gode intensjoner som vi deler fullt og helt, vi skulle bare ønske at strategien var tydeligere på hvordan den generelle bevisstheten om slike rettigheter skal økes», skriver de.
Regjeringen har imidlertid lovet en avklaring om lovlig bruk av åndsverk i tekst- og datautvinningsprosesser, noe Creo ønsker velkommen.

«Vi forutsetter at dette ikke vil resultere i et knefall for store internasjonale tech-selskaper, men sikre opphavernes rettmessige rettigheter. Vi bidrar gjerne med ytterligere innspill til hvordan dette burde løses», heter det i uttalelsen.