Oljefondet solgte seg ut av 86 selskaper som innebar risiko i 2023. Menneskerettigheter, klimaendringer og korrupsjon var de viktigste årsakene til salgene.

Salgene er basert på vurdering av såkalt ESG-risiko, et uttrykk som står for det engelske «environment, society, governance.»

Av disse var det hele 24 selskaper som hadde virksomhet i markeder der det er høy risiko for menneskerettighetsbrudd, eller utilstrekkelig håndtering av risiko knyttet til menneskerettigheter.

Elleve selskaper var tungt inne i kullgruvedrift eller kullkraft, mens elleve salg var knyttet til bekymringer om korrupsjon.

Stengte ut kinesisk gigant

– 54 av beslutningene om nedsalg gjaldt selskaper som ble tatt inn i fondets referanseindeks i løpet av 2023. Samlet sett har vi gjennomført 526 nedsalg siden 2012, skriver oljefondet i sin årlige rapport om ansvarlig forvaltning.

Til sammen er 57 selskaper i øyeblikket utelukket fra fondet.

Blant selskapene som ble utelukket i 2023, var kinesiske Power Construction Corporation for alvorlige miljøskader, Korea Gas Corporation for alvorlige krenkelser av menneskerettigheter i krig og konflikt, og indiske Bharat Electronics for uetiske våpensalg.

Klima og KI

Fondet skryter også av at 68 prosent av utslippene de finansierer, kommer fra selskaper med mål om netto nullutslipp, mot 56 prosent året før.

– Men det er fortsatt en lang vei å gå for å nå ambisjonen om netto nullmål og overgangsplaner for alle selskapene i porteføljen, sier Carine Smith Ihenacho, eierskapsdirektør i Norges Bank Investment Management, som forvalter oljefondet.

Direktør Nicolai Tangen påpekte under pressekonferansen at klimaendringer blant annet gjør det vanskeligere å få forsikring i deler av USA, og at forskere nylig har foreslått at det innføres en kategori 6 for orkaner.

Rapporten beskriver også hvordan fondet i stadig større grad tar opp kunstig intelligens og den store etiske og økonomiske problematikken rundt bruken av dette.