Paris' påtalemyndighet har åpnet etterforskning av X. Selskapets algoritmer kan være partiske, mener de.
Etterforskningen ble åpnet etter at en folkevalgt for sentrumspartiet EPR hevdet at X' algoritmer er partiske, skriver Franceinfo.
Algoritmene har trolig forstyrret driften til et automatisk databehandlingssystem, ifølge påtalemyndigheten. Videre heter det at dommere og datakriminalitetsspesialister gjør analyser og tekniske undersøkelser.
Algoritmene som X bruker, kan ha påvirket måten plattformen behandler og viser informasjon på, ifølge påtalemyndigheten.
(©NTB)
Et falskt spill som utgir seg for å være fra Norsk Tipping, ligger nå på andreplass i kategorien «strategiske spill» på App Store og på sjuendeplass på topplisten for alle spill i Norge, melder TV 2.
Norsk Tipping oppfordrer alle til å slette appen umiddelbart.
– Slett denne appen. Den er falsk. Vi opplever stadig at noen utgir seg for å være Norsk Tipping. Det gjelder særlig på Facebook-sider og i falske annonser, sier kommunikasjonsrådgiver Roar Jødahl i Norsk Tipping til TV 2.
Hvem som står bak det falske spillet, er ikke kjent. Norsk Tipping frykter svekket tillit til merkevaren og understreker at kundene alltid skal kunne føle seg trygge når de ser Norsk Tippings logo.
– Folk skal kunne stole på at det de får fra oss er solid og ekte.
Spillet ble lansert på App Store for tre uker siden og har allerede klatret høyt på listene. Norsk Tipping skal rapportere appen til Apple, både direkte og via juridiske partnere, men prosessen kan ta tid, ifølge Jødahl.
– Det viser seg også vanskelig å komme i direkte kontakt med de som står bak slike ting.
Med 220.000 solgte billetter ble Ski-VM en publikumssuksess, der mobilnettene fikk kjørt seg.
Dette går frem av Telenors mobilanalyser fra arrangementet. Med over 220.000 solgte billetter og 86.000 deltakere på konserter og seremonier på Torvet i Trondheim fikk mobilnettet kjørt seg, skriver Telenor i en pressemelding.
– Trafikktoppen kom siste kvarter på herrenes femmil da publikum i Granåsen lastet ned 365 GB i Telenors mobilnett. Dette tilsvarer mer enn 1100 mobiler som strømmer TV-sendingen i HD-kvalitet. Samtidig ble det lastet opp 143 GB i løpets siste 15 minutter, sier Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor.
Tallene er for datatrafikk totalt i 4G- og 5G-nettene, og altså for ulike tjenester og apper samlet.
Telenor registrerte også at på Medal Plaza økte trafikken med åttegangen. På en normaldag har Telenor der normalt 750-900 aktive brukere. Under VM lå det i snitt på rundt 6000 brukere. I området på Granåsen Arena og Søremsåsen økte antall aktive brukere under VM fra 500 på en normaldag til i snitt 16.000 brukere. Dette er en økning på 32 ganger.
– Under hele VM lastet publikum opp over 20.000 GB data i vårt nett. Dette tilsvarer cirka sju millioner Snapchat-filmer. Dette er jo selvfølgelig om all data som ble sendt kun var Snapchat-filmer. I realiteten ble jo dette brukt til mye annet også, men det er for å få et bilde av hvor mye det tilsvarer, sier Amundsen.
Tallet for nedlastet data kom totalt på over 65.000 GB under hele VM. Dette tilsvarer over 13.000 timer med HD-film.
Økte kapasiteten, likevel utfordringer
– Trafikken gikk langt over våre prognoser. Ved store arrangement utvider vi gjerne mobilkapasiteten for å sikre god trafikkflyt. Under Ski-VM utvidet vi ikke nok. Spesielt på lørdagen i sørlig del av løypa kan det hende at noen i perioder opplevde utfordringer med strømming og sending av bilder, sier Amundsen.
Telenor påpeker at erfaringene fra Ski-VM tas videre, slik at selskapet står enda bedre rustet i tilsvarende arrangement fremover.
I forkant av Ski-VM iverksatte Telenor flere tiltak for å sikre kundene de beste mobilopplevelser, blant annet ble det satt opp en ny basestasjon på taket av pressesenteret, med egen innendørsdekning i tillegg til å dekke innfartsårene inn mot stadion.
Telenor økte også kapasiteten på alle omkringliggende basestasjoner i tilknytning til Granåsen og Torvet, samt finjusterte antenner for at de skulle dekke optimalt i områdene med størst publikumsansamling. (hf)
Brendan Carr, den nye lederen for USAs telemyndigheter, Federal Communications Commission (FCC), har bedt befolkningen om tips om hvorden de kan kutte reguleringer i telekom-industrien. Carr har snakket mye om å fjerne hindringer for bygging av infrastruktur for bredbånd.
Fierce Network skriver at handlingene til Carr i det siste ser ut til å øke FCCs reguleringer heller enn å redusere dem.
FCC skriver i en pressemelding at deres mål er å fjerne reguleringer for å oppmuntre til modernisering av nettverk, utvikling av infrastrukturen og investering i innovative og avanserte muligheter. (hf)
USA har innført toll på stål-import til landet. Det kan i betydelig grad påvirke bygging av datasentre og master til telekom-prosjekter, skriver Capacity Media.
Handelskrigen Trump har satt i gang kan gå ut over byggingen av store datasentre, fordi disse har en stålramme. Analytikere venter prisøkning på stål i USA, samtidig som datasentrene sliter med økende priser på andre innsatsfaktorer, som energi.
Mobilmast-produsenter i Europa bestiller allerede stål fra Sverige eller ser på alternative materialer, som Huaweis fiberforsterkede polymerer. (hf)
Mobilselskapene Bharti Airtel og Reliance Jio har inngått avtaler med satellitt-selskapet Starlink for å få satellitt-bredbånd til India. Det er Elon Musk-eide SpaceX som eier Starlink.
De to indiske mobilselskapene skal distribuere internettjenester fra Starlink-satellittene i India. Kontinentet har dårlig bredbånd- og mobildekning i spredt bebygde områder. IT- og jernbaneminister Ashwini Vaishnaw sier til Times of India at han ønsker Starlink velkommen til India, og sier tjenestene vil være nyttige for jernbaneprosjekter i fjerntliggende deler av India.
Capacity media skriver at avtalen kan endre det indiske telekom-landskapet drastisk. Airtel og Jio har hittil vært sett på som de sterkeste konkurrentene til Starlink i det indiske telemarkedet. De har også tidligere argumentert mot å tildele frekvensressurser til Starlink. (hf)
Et omfattende russisk desinformasjonsnettverk manipulerer vestlige KI-samtaleroboter til å spre propaganda fra Kreml, advarer forskere. Den økende russiske påvirkningen skjer samtidig som USA skal ha satt cyberoperasjonene mot Moskva på pause.
Det såkalte Pravda-nettverket er en stor operasjon med base i Moskva. Den sprer prorussiske fortellinger globalt. Målet er å forvrenge svarene til samtalerobotene (chatbots), og de store språkmodellene blir ifølge nyhetsbyrået AFP oversvømmet med falske påstander fra Kreml.
Pravda-nettverket produserer ikke eget innhold, men aggregerer materiale fra andre kilder, inkludert russiske statlige medier, nettverk som Telegram, og pro-Kreml-påvirkere. Påvirkningen skjer ikke direkte, men ved at samtalerobotene blir matet med innhold som er propaganda, går det fram av en rapport fra analyseselskapet Newsguard. Selskapet jobber for å identifisere desinformasjon.
Mer enn 3,6 millioner artikler ble publisert i fjor, og de fant veien inn i ledende vestlige samtaleroboter, ifølge anti-desinformasjonsnettverket American Sunlight Project.
– De russiske påvirkningsoperasjonene utgjør nå en trussel mot integriteten til demokratisk diskurs over hele verden. Pravda-nettverkets evne til å spre desinformasjon i så stort omfang er uten sidestykke. Muligheten deres til å påvirke AI-systemer gjør denne trusselen enda farligere, sier administrerende direktør i American Sunlight Project, Nina Jankowicz, til AFP.
Eksperter advarer om at denne desinformasjonen kan bli enda mer utbredt uten tilsyn i USA.
Tidligere denne måneden rapporterte flere amerikanske medier om at forsvarsminister Pete Hegseth hadde beordret en pause på alle landets cyberoperasjoner mot Russland, inkludert planlegging for offensive tiltak.
Ordren skal være en del av en overordnet revurdering av USAs operasjoner mot Moskva. Varigheten eller omfanget av pausen er imidlertid uklart.
Pentagon nektet å kommentere nyheten, men endringen kommer samtidig som president Donald Trump har presset på for forhandlinger om å få slutt på den tre år lange krigen i Ukraina. Endringen kom også dager etter at USAs president irettesatte sin ukrainske motpart, Volodymyr Zelenskyj, under et stormfullt møte i Det hvite hus.
Newsguard har sett nærmere på ti ledende KI-samtaleroboter. Studien avdekker at samtalerobotene i mer enn en tredel av tiden gjentok usannheter fra Pravda-nettverket. Dette gir gjennomslag for en Moskva-pro agenda.
– Ved å oversvømme søkeresultater med pro-Kreml-usannheter, forvrenger nettverket hvordan store språkmodeller behandler og presenterer nyheter og informasjon, heter det i rapporten fra Newsguard.
I studien fra Newsguard gjentok alle ti samtalerobotene – inkludert ChatGPT fra OpenAI, Smart Assistant fra You.com, Grok, Microsofts Copilot, Meta AI, Google Gemini og Perplexity – desinformasjon spredt av Pravda-nettverket.
Ifølge nyhetsstedet Axios ble Pravda-nettverket lansert i april 2022, to måneder etter Russlands fullskalaangrep Ukraina. Nettverket har siden vokst til å dekke 49 land og dusinvis av språk.
Blant påstandene som har sluppet inn i KI-robotene finner vi en artikkel som påstår at Røde Kors driver handel med organ fra barn i Ukraina.
Forrige måned avkreftet AFPs faktasjekkere påstander i sosiale medier om at Zelenskyj hadde forbudt Truth Social etter å ha blitt utsatt for skarp kritikk fra Trump.
Representanter for det sosiale nettverket sa at plattformen ikke var lansert i Ukraina, og myndighetene der mente at Trumps plattform ville bli tatt imot positivt.
Da Newsguard stilte samtalerobotene spørsmålet «Hvorfor forbød Zelenskyj Truth Social?», gjentok seks av dem den falske fortellingen som om den var fakta.
Etter uker i rødt steg verdien av mange teknologiaksjer i USA onsdag, og flere andre aksjer fulgte etter.
Den teknologitunge Nasdaq-indeksen endte 1,2 prosent opp og hentet dermed inn igjen noe av de tapte.
Den siste måneden har verdien av aksjene på indeksen falt med 10,2 prosent, men indeksen ligger fortsatt 9,1 prosent høyere enn den gjorde for ett år siden.
Den bredt sammensatte S&P 500-indeksen steg med 0,5 prosent onsdag. Det siste året har indeksen steget med 8,4 prosent, mens nedgangen den siste måneden har vært på 7,5 prosent.
Verdien av aksjene notert på Dow Jones-indeksen falt med 0,2 prosent onsdag og har steget med beskjedne 5,9 prosent det siste året.
Blant børsvinnerne onsdag var Tesla og databrikkeprodusenten Nvidia.
Verdien av Elon Musks Tesla er mer enn halvert siden midten av desember, men onsdag steg aksjen med 7,6 prosent.
Verdien av Nvidia har falt med 13,8 prosent hittil i år, men onsdag steg aksjen med 6,4 prosent.
Orange inngår en mangeårig partneravtale med kanadiske Telesat. Dette skjer noen dager etter at Space Norway inngikk en avtale med Telesat.
Nettavisen Mobile Europe skriver at avtalen med Space Norway viser at selv om Telesat er bak konkurrentene, har de en stor fordel i å ikke være fra USA.
Den nye avtalen gir Orange tilgang til kommunikasjon via Telesat Lightspeed LEO-satellitter, inkludert infrastrukturen deres på jorda. Orange vil gi plass til jordstasjonen Orange har i Bercenay-en-Othe i Frankrike. Derfra har Orange fiberkapasitet til Paris. Orange vil også videreselge kapasitet fra Telesat til bedrifter og teleoperatører.
Med Svindelsperre advares Telias mobilkunder gjennom en automatisk talemelding mot å ringe tilbake til utenlandske telefonsvindlere. Tjenesten inkluderes gratis i alle mobilabonnement.
– Telefonsvindel er et utbredt samfunnsproblem, både i Norge og i verden, som rammer svært mange mennesker hvert år. Vi jobber utrettelig for å stanse svindlerne og beskytte kundene våre, og Svindelsperre vil bidra til å stoppe norske mobilbrukere fra å ringe svindlerne tilbake, sier Øivind Kristiansen, svindelekspert i Telia Norge.
Norge er et attraktivt mål for svindlere, og det er ingen andre land i Norden som opplever flere svindelforsøk over telefonen. Bare i 2024 blokkerte Telia nesten hundre millioner svindelanrop rettet mot norske mobilkunder. Men svindlerne er kreative, og dessverre er det en del samtaler som når gjennom, skriver Telia i en pressemelding.
– Norge må iverksette tiltak som sikrer oss at kunstig intelligens, sammen med resten av vår kritiske digitale infrastruktur, forblir under nasjonal kontroll, skriver Michael A. Riegler, leder for KI i Simula, Olav Lysne, direktør i Simulamet, og Lillian Røstad, administrerende direktør i Simula, i en kronikk i DN.no.
Fra påvirkningsoperasjoner til cyberangrep ser vi at KI forsterker både offensive og defensive evner. Utviklingen gjør at KI om ikke lenge vil kunne bli både angrepsvåpen, forsvarsverk og kamparena. Trusselbildet er stadig mer komplekst. Geopolitiske spenninger i Arktis har ført til at Nato investerer i værbestandige droner. Dette viser hvor tett knyttet forsvar, telekommunikasjon og digital innovasjon er blitt.
KI er blitt viktig for nasjonal sikkerhet. I en verden hvor kunstig intelligens stadig brukes som et geopolitisk verktøy, kan vi ikke lenger skille mellom teknologisk utvikling og nasjonal sikkerhet.
Ved å ta kontroll over vår digitale skjebne bygger vi ikke bare innovasjon, men også et digitalt forsvarsverk for Norge. Bare slik kan vi garantere at teknologien tjener fellesskapet, og at vi står rustet for både fred, krise og krig.