Noen av Israels fremste allierte følger etter Norge og ber landet skrinlegge lovforslag som kan stanse FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger.
– Det ville være en direkte katastrofe for utsatte palestinere, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK om konsekvensene av lovforslagene som er til behandling i Israels nasjonalforsamling
Sju land som anses som allierte med Israel, rykket i helgen også ut til forsvar for UNRWA, ifølge Haaretz. UNRWA bistår nesten 6 millioner palestinere i Gaza, på den okkuperte Vestbredden og i nabolandene.
I en felles uttalelse advarer utenriksministrene i Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Australia, Canada, Japan og Sør-Korea om «voldsomme konsekvenser» for Vestbredden og Gazastripen dersom lovforslagene blir vedtatt.
På tross av advarslene ventes det at begge forslagene vil bli vedtatt i nasjonalforsamlingen Knesset mandag, ifølge Times of Israel. Det ene lovforslaget vil forby UNRWA-aktivitet i Israel, mens det andre forbyr israelske myndigheter å ha noen om helst kontakt med FN-organisasjonen.
Lovforslagene kan være i strid med folkeretten, advarte utenriksministrene fra Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island i forrige uke. I en felles uttalelse sa Espen Barth Eide (Ap) og hans nordiske kolleger at forslagene i praksis hindrer UNRWA å operere både på Vestbredden og i Gaza dersom det blir vedtatt.
– UNRWA ville i så fall ikke lenger kunne gjennomføre sine nøkkeloppgaver som er lovfestet ved vedtak 302 i FNs hovedforsamling av 8. desember 1949. Kun generalforsamlingen kan definere UNRWAs mandat, uttaler ministrene.
Dersom lovforslagene blir vedtatt i den endelige avstemningen mandag, kan det bety at Israel bryter FN-pakten, påpeker også Ynet. Ifølge den israelske avisa har tjenestemenn i landets utenriksdepartement derfor advart mot at en slik lov kan føre til at Israel suspenderes fra FN.
Israel har lenge motarbeidet FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). I januar beskyldte Israel UNRWA for å ha medvirket til terrorangrepet 7. oktober, uten å legge fram bevis. I august konkluderte imidlertid en FN-gransking med at ni av UNRWAs 13.000 Gaza-ansatte kan ha deltatt i angrepet. De ni er oppsagt.
Israel har det siste året bombet UNRWAs kontorer og en rekke UNRWA-drevne skoler som fungerer som provisoriske flyktningmottak på Gazastripen.
Minst 230 UNRWA-ansatte er blant de rundt 43.000 palestinerne som ifølge helsemyndighetene er drept i israelske angrep på Gazastripen.
FNs sikkerhetsråd har enstemmig oppfordret Israel til å respektere UNRWAs arbeid og beskytte de ansatte. Generalsekretær António Guterres har fordømt de israelske lovforslagene, og USAs FN-ambassadør sier landet følger behandlingen «med sterk bekymring».
Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland kaller lovforslagene for ekstreme.
– Det vil ha katastrofale konsekvenser for en allerede lidende palestinsk befolkning under et helt fryktelig og uproporsjonalt bombardement i Gaza, sier Egeland til NRK.
Servere som tilhører en av verdens største plattformer for skadevare, såkalt malware, er stengt ned i stor politiaksjon, opplyser EU-samarbeidet Eurojust.
Plattformene «RedLine» og «META» nådde millioner av potensielle ofre, heter det i uttalelsen.
Den skadelige programvaren er såkalte «infostealers», eller informasjonstyver. Det er en skadevare som brukes til å stjele personlig data som lagrede brukernavn og passord, samt automatisk lagret informasjon som adresser, telefonnummer, kryptolommebøker og andre informasjonskapsler.
Informasjonen ble solgt til kriminelle.
Operasjonen fant sted mandag 28. oktober. Tre servere ble stengt ned i Nederland og to personer ble pågrepet i Belgia. To domener ble også tatt kontroll over. Videre ble det funnet en liste over kunder av den stjålne informasjonen, som vil brukes til videre etterforskning.
Operasjonen er et samarbeid mellom politimyndigheter i Nederland, USA, Belgia, Portugal, Storbritannia og Australia.
Eurojust er EUs byrå for strafferettssamarbeid og er basert i Haag.
Antallet mobilabonnenter gikk ned med 700.000 i løpet av tredje kvartal 2024 i Grameenphone, Telenors datterselskap i Bangladesh, melder selskapet.
I tredje kvartal 2024 hadde Grameenphone inntekter på 3,6 milliarder kroner, ned fra 3,9 milliarder i samme kvartal i 2023. Ebitda gikk ned fra 2,4 til 2,1 milliarder kroner og driftsresultatet gikk ned fra 1,6 til 1,3 milliarder kroner. Tjenesteinntektene gikk ned tre prosent.
Regjeringens mål om bredbåndshastighet på 1 Gbit/s til alle innen 2030, er urealistisk om det ikke følger med midler til å nå målet. Det påpekte Samfunnsbedriftene Energi under en høring.
I dag står over 85.000 husstander uten tilgang til bredbånd med 1 Gbit/s, mange av dem i distriktene. Dette skaper et digitalt skille som må rettes opp. En bredbåndsinfrastruktur av høy kvalitet er essensiell for å skape livskraftige lokalsamfunn der folk kan jobbe uavhengig av bosted.
Forrige uke deltok Samfunnsbedriftene Energi & IKT på høringen i Transport- og kommunikasjonskomiteen angående statsbudsjettet for 2025. Under høringen ble det tydelig at regjeringens forslag ikke adresserer den akutte nødvendigheten av bedre bredbåndsinfrastruktur i hele landet.
Blant mye annet kan det norske Forsvaret lære bruk av ubemannede farkoster fra Ukraina. En rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt konstaterer at det norske sjøforsvaret har mye å lære av ukrainske operasjoner i Svartehavet, skriver TU.no.
Blant annet har Ukraina tatt i bruk ubemannede systemer, som helt på egen hånd løser oppdrag uten menneskelige innspill. Ukraina mangler marine og har derfor satset på bruk av droner i luften, over vann og under vann.
Av de 30 største børsnoterte selskapene i Norden er nå kun to norske igjen. Før finanskrisen i 2008 var det sju norske selskap på listen.
– Det er veldig påfallende, sier Øystein Søreide, leder av NHO-foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter, Abelia, til Dagens Næringsliv.
Før finanskrisen hadde Norge sju selskaper blant de 30 største i Norden målt i markedsverdi, og Equinor (daværende StatoilHydro) lå på topp. I dag er det kun Equinor og DNB som fortsatt er med.
Telenor, Yara, Hydro, Orkla og Rec er forbigått av flere svenske og danske selskaper, viser en gjennomgang Dagens Næringsliv har gjort. Det eneste norske selskapet som har klatret oppover, er DNB.
Equinor har falt fra første til sjuendeplass og er blant annet passert av Spotify, som til tross for sin verdi ennå ikke har levert et årsresultat i pluss.
– Våre naboland har vært flinkere. De har skapt vekstmotorer basert på forskning og teknologi som skaper arbeidsplasser for fremtiden, sier Søreide.
Abelia-sjefen ser ingenting som snur utviklingen i statsbudsjettet som regjeringen la fram tidligere i oktober.
– De virkelig store bevilgningene går til ordninger som er negative for norsk omstillingsevne, innovasjon og vekst. Tiltak vi har identifisert som positive, avspises med kutt eller smådryss, sier han.
Tillitsvalgte ved St. Olavs hospital mener Riksrevisjonens slakt av Helseplattformen må få følger og krever at helseministeren kaster styret i Helse Midt-Norge.
Journalsystemet Helseplattformen fikk av Riksrevisjonen i forrige uke skylden for å ha satt pasientsikkerheten i fare. Nå etterlyser hovedtillitsvalgte ved St. Olavs i Trondheim konsekvenser, melder Adresseavisen.
I et brev til helseminister Jan Christian Vestre (Ap) ber de ham sette inn et nytt styre i Helse Midt-Norge, som innførte den digitale pasientjournalen i 2022.
– Det er nødvendig med utskiftinger i styret i Helse Midt-Norge for å gjenopprette tillit, sier hovedtillitsvalgt Vivi Bakkeheim i Overlegeforeningen ved St. Olav til avisen.
De tillitsvalgte skriver at de gjentatte ganger har sett at informasjon som er framlagt for styret i Helse Midt-Norge, ikke har vært i samsvar med virkeligheten ved St. Olav, ifølge avisen som har fått innsyn i brevet.
I Riksrevisjonens rapport gir de planleggingen, organiseringen og innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge vurderingen «sterkt kritikkverdig», som er det sterkeste av tre kritikknivåer.
Styreleder Odd Inge Mjøen i Helse Midt-Norge beklaget etter fremleggelsen av rapporten. Han sa da at han ikke vurderte å gå av som styreleder, og at det var opp til Helse- og omsorgsdepartementet å vurdere.
En tidligere Nvidia-ansatt forsker fra San Jose i California har brukt en skybasert superdatamaskin distribuert over 24 datasenterregioner i 17 land til å finne fram til det hittil største, kjent primtallet, 2136 279 841 -1. Det er et tall med mer enn 41 millioner sifre, mer enn 16 millioner flere enn i det forrige rekordstore primtallet som ble funnet for nesten seks år siden.
Tallet ble funnet av en Nvidia A100 GPU i Dublin, Irland, den 11. oktober. Det har i ettertid blitt verifisert.
Ifølge Great Internet Mersenne Prime Search (GIMPS), et prosjekt med frivillige som leter etter primtall, er dette første gang det er brukt grafikkprosessorer (GPU-er) til å finne et nytt, rekordstort primtall.
USAs Copyright Office har nylig avslått en forespørsel om å tillate biblioteker å dele digitalt emulerte versjoner av fysiske videospill, selv om dette kun var ment for forskningsformål.
Avslaget kom etter press fra Electronic Software Association (ESA), som frykter at slik deling kan føre til at spill sirkulerer utenfor forskningsmiljøet, til tross for at det meste av eldre spill nå er utilgjengelig kommersielt.
Avgjørelsen er et slag mot bevaring av videospill, da en stor andel eldre titler i praksis er tapt for ettertiden.
Selv om 87 prosent av gamle dataspill er å betrakte som utilgjengelige, sa USAs copyright-register seg enig i avgjørelsen, og siterte i en fotnote Video Game History Foundations grunnlegger Frank Cifaldis foredrag på Game Developers Conference i 2016 da de påpekte at emulering av klassiske spillkonsoller - selv om det ikke er et brudd i seg selv - historisk sett har vært «forbundet med piratkopiering,» noe som «vekker en potensiell bekymring» rundt fjernadgang til bibliotekenes spillsamlinger.
Problemet, påpekte Cifaldi på sosiale medier etterpå, er at hans foredrag hadde som tema at det ikke er riktig å assosiere emulering med piratvirksomhet.
Kilde: Ars Technica
Tidligere Pexip-sjef Odd Sverre Østlie er i gang med å bygge et av landets største IT-selskaper. Med seg har han en liten hær av utviklere som jobber utenfor Norge.
Nå har han fått i oppdrag å bygge 99X til å bli blant Norges største it-selskaper rendyrket på programvaretjenester. Den store utflaggingsbølgen av utviklingsmiljøer spesielt til Østen har for lengst stilnet. 99X har derimot bygget utviklingssentre både på Sri Lanka, i Brasil og Portugal. Av de 600 ansatte jobber 500 utviklingsteam utenfor Norge. Syv selskaper er allerede samlet under én paraply, og det utelukkes ikke flere oppkjøp, skriver DN.no.