Mange har i løpet av sommeren stiftet bekjentskap med offentlige papirskjemaer og byråkrati på utenlandsferie. Hvis vi er så uheldige å bli syke eller må betale lokale skatter og avgifter, er det som å sette seg inn i en tidskapsel. Det er nok en del ledere som fortsatt husker de nitide prosessene ved innlevering av selvangivelsen i forrige årtusen. Bilag måtte spares på, og det var en stor jobb å hente inn relevant informasjon fra banker, arbeidsgivere og ulike statlige forvaltningsorganer. Det var også ofte slik at hvis man mistet en kvittering, ble skatten desto høyere. Liknende tilstander er ikke uvanlig i utlandet.
Innbyggere og næringsliv i andre land har mye å misunne oss, og det er ikke bare utviklingsland som sliter. Tyskland ligger for eksempel milevis bak Norge innen digitalisering av offentlige tjenester, og landets offentlige forvaltning er i ferd med å kvele økonomien. Men de fleste av oss tar de offentlige digitale suksessene for gitt. Det bør vi ikke. Nå når KI står for døren, bør vi spørre oss hva hemmeligheten bak de offentlige IT-suksessene består i.
Dansk samarbeid om retningslinjer for ansvarlig bruk av KI-assistenter
For ankomsten av ChatGPT har for alvor fått ledere både i privat og offentlig sektor til å åpne øynene for mulighetene som finnes ved riktig bruk av KI. Fenomenet med KI har riktignok vært utviklet de siste 7-8 årene, men det er først nå at allmennheten har begynt å snakke om det. Potensialet er enormt, og vi kan med riktig bruk av KI få en offentlig sektor som gjør langt mer med færre ressurser.
Eksemplene på tidsbesparelse begynner allerede å strømme inn. En foreleser ved Høyskolen Christiania sensurer eksamensbesvarelser minst dobbelt så fort, og screeningprogrammet for brystkreft har tatt i bruk KI med svært lovende resultater.
Hvem er best i klassen innen det offentlige? Skatteetaten og Nav er kanskje de to offentlige etatene som har utnyttet teknologi best de siste 20 årene i Norge. De har hatt ledelse som har satt teknologi i fokus og jobbet systematisk og riktig med prosessene.
Dette har skapt en kultur som fremmer innovasjon og digitalisering, noe som har ført til effektive og brukervennlige tjenester. Det er avgjørende at ledere i offentlig sektor ser verdien av kunstig intelligens og gir den nødvendige oppmerksomheten og ressursene.
.jpg)
Digitalisering: Mer styring fra toppen er feil svar
Vi må også huske at man selv ikke må være så smart som leder. Ofte handler god IT-utvikling om å gi rom og tillit til ildsjelene. Ved å gi disse talentfulle medarbeiderne frihet, ansvar og støtte, er det mulig å realisere potensialet i ny teknologi.
Suksess avhenger også av at man kontinuerlig lærer av hverandre. Historisk har ledere i offentlig sektor gjerne sittet i hver sin silo og utviklet omtrent de samme tjenestene. På vei inn i den nye KI-verdenen har vi derfor lyst til å rose initiativet fra NORA.ai og Digitaliseringsdirektoratet, som har utarbeidet en oversikt over KI-prosjekter i offentlig sektor. Listen er overraskende lang og inneholder alt fra Postens autonome robot, som skal kunne kjøre på fortau og i miljøer med ny trafikk, til Avinors KI-prosjekter for bedre pakking av bagasje. Vi finner også en rekke helseforetak på listen med ulike KI-prosjekter knyttet til bedre behandlingsmetoder, samt kunstig intelligens brukt i beslutningsstøtte for å sette mer nøyaktige diagnoser.
Offentlig sektor står foran kanskje det største paradigmeskiftet i utviklingen av IT-tjenester noensinne. Da er det viktig å ha i bakhodet hva som faktisk har vært de største suksessene så langt, men også å bygge ned barrierene for å samarbeide på tvers av fagfelt og sektorer. Gjennomføres innføringen av KI på riktig måte, vil det gjøre norsk offentlig sektor mer robust til å møte fremtidens krav. En sterk digital offentlig sektor vil være avgjørende for vår velferd de neste tiårene!
.jpg)
Legger frem over 100 tiltak: Her er de fem viktigste
