Regjeringens digitaliseringsstrategi inneholder mange viktige og riktige mål, men hovedmålet om å bli «det mest digitaliserte landet i verden» reiser noen spørsmål. Hva betyr dette egentlig for folk flest? Er det å ha den beste infrastrukturen, flest digitale tjenester eller de mest avanserte teknologiene?
Jeg mener det er et utydelig hovedmål som ikke umiddelbart gir mening for de fleste, og det illustrerer også det jeg mener er et gjentakende retorikk-problem i digitaliseringspolitikken, at den er avkoblet fra folks hverdag. Vi må ta sikte på noe mer enn bare mengden digitalisering og valg av teknologier. Ofte brukes ny teknologi uten å løse reelle problemer, noe som kun er sløsing med tid og ressurser. Eksempelvis viser en studie fra Rand at over 80 prosent av KI-prosjekter feiler fordi de fokuserer på teknologien i stedet for de reelle behovene.
Tillit
Fremtiden handler om tillit. Samtidig som vi bygger den digitale grunnmuren, bør vi ta sikte på å bli verdens tryggeste digitale samfunn. Et land der svindlere og cyberkriminelle mistrives og mislykkes, der ID-tyveri er fraværende, «deep-fakes» slås kraftig ned på og barn er beskyttet mot skadelige algoritmer. Dette krever konkrete tiltak som strengere regulering av datainnsamling, økte investeringer i cybersikkerhet, oppdatert personvernlovgivning og tøff håndheving med tilsyn som faktisk er rustet til jobben.
Får vi til dette, vil «resten skje av seg selv» ved hjelp av aktiv nærings- og forskningspolitikk i tillegg til generelt gode rammevilkår for teknologibedrifter.
Digitalisering vil hjelpe oss med å kutte kostnader og gjøre livet vårt enklere, men må samtidig være et verktøy for trygghet og sikkerhet. Tillit er fundamentalt for at folk skal være villige til å ta i bruk nye tjenester på stadig mer samfunnskritiske områder. Jeg tror det er slik vi kan vi bli det mest digitaliserte landet i verden, der digitale tjenester tas i bruk av alle fordi de stoler på både bedriftene og den digitale staten. Vi står nå i en situasjon med mye digital svindel, og mange har dessverre mistillit til kritisk infrastruktur som datasentre fordi de ikke stoler på hvordan dataene lagres og behandles.
.jpg)
Trygge rammer
Myndighetene må beskytte sin befolkning, også digitalt. Selv om regjeringens strategi har gode intensjoner, mangler den konkrete nok planer til å adressere disse områdene. For problemene er mange, komplekse og ofte internasjonale. Vi må bygge en digital hverdag der informasjonssikkerhet har høyeste prioritet og rettferdighet og tillit kan tillates å veie tyngre enn effektivitet og rask innovasjon. Vi må sette mål for digital innovasjon innenfor trygge rammer og alltid være bevisste på hvorfor vi digitaliserer.
Å finne balansen vil ikke være enkelt, da en slik tilnærming kan forsinke innovasjon. Men visjonen kan gjøre Norge til verdens mest avanserte og sikre digitale samfunn. Som statsråd Karianne Tung (Ap) sa ved lanseringen av strategien: Det handler alltid om mennesker, ikke teknologi. Da må vi også kunne akseptere at vi kanskje ikke er verdens mest digitaliserte samfunn i 2030.
Digitaliseringsstrategien er startskuddet, og jeg tror den kan markere et skifte i digitaliseringspolitikken. Veien til mål går sannsynligvis via en rekke statsbudsjetter, utvalgsmøter og offentlige utredninger. Vi er mange som har jobbet i årevis for digitalisering i Norge, og vi står klare med ermene brettet opp.
