Det er gledelig å lese administrerende direktør Johan Ronæs i Norsk helsenett SFs tydelige innlegg i Digi.no 20. april. Det er bare å stille seg bak budskapet: hvis Helse-Norge skal lykkes med digitaliseringen, må vi sammen utløse innovasjonskraften i næringslivet. NOU 2023: 4 (2022-2023) peker på det samme som Ronæs. Det haster med å finne mer bærekraftige måter å yte helsehjelp på.
Og det er aktørene i fellesskap som må skape gevinster av teknologi gjennom fortløpende og stegvis utvikling. Vi som leverandører er mer enn klare.
Budskapet er ikke nytt
Tvert imot har det de siste årene bredt seg en unison oppfatning om behovet for en styrket helsenæring. Det kom under Bent Høies (H) periode som helseminister for første gang et tydelig budskap om at markedet, så langt det er mulig, skal brukes i utviklingen av teknologi.
Vi i leverandørindustrien er glade for at Ingvild Kjerkol (Ap) har tatt budskapet og ambisjonene enda ett skritt videre. Vi har lenge hørt intensjonene. Nå ser vi heldigvis bevegelse i riktig retning når det gjelder operasjonaliseringen. Det gir ekstra tyngde når lederen av den nasjonale tjenesteleverandøren Norsk helsenett SF også fremmer leverandørmarkedets rolle i det videre digitaliseringsarbeidet.
Ronæs gjør det klinkende klart hvilken rolle leverandørindustrien skal ha. Det er en tydelig og god avklaring. Men hvorfor gjøre avgrensningen på sluttbrukerløsninger? Det er viktig at alle gode krefter bidrar inn i arbeidet med å også sikre skalerbare infrastrukturer. Selv om staten er tiltakseier, kan leverandørindustrien levere løsningen. Den nasjonale samhandlingsplattformen er, sammen med de andre nasjonale felleskomponentene, gode utgangspunkt for en stegvis utvikling av et digitalt økosystem for helse- og omsorgstjenesten.
.jpg)
Usikkerhet i tolkning av de juridiske rammene
Et komplisert juridisk lappeteppe medfører at mange er redde for å trå feil i den digitale transformasjonen. Jussen som skal understøtte trygg digitalisering, medfører ofte at digitaliseringen isteden ofte kan oppleves som treg. Et fremtidsrettet juridisk regelverk må være teknologinøytralt, ettersom teknologien utvikler seg stadig raskere.
Det vil i det videre arbeidet med oppfølgningen av helsepersonellkommisjonens anbefalinger og arbeidet med Nasjonal helse- og samhandlingsplan være viktig at Helse- og omsorgsdepartementet legger til rette for en helhetlig gjennomgang og modernisering av det juridiske rammeverket, for å sikre handlingsrom og raskere prosesser for innføring av nye digitale løsninger.
Vi håper leverandørindustrien også kan inviteres inn i et slikt arbeid.
Bedre utnyttelse av tilgjengelig teknologi
En tydelig anbefaling fra helsepersonellkommisjonen er i større grad å sikre en bedre utnyttelse av tilgjengelig teknologi. Omfattende og langvarige forskningsprogram er vel og bra, men viktigst handler det om faktisk å møte utfordringene med nærliggende initiativ i tråd med overskriften til Helsepersonell-kommisjonens rapport – «Tid for handling».
Vi vet at 1 av 3 innbyggere ønsker seg flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag. Helsesektoren har store uutnyttede potensial for prosessoptimalisering, og det er fortsatt mye læring å hente fra bankenes transformasjon til selvbetjening. Det finnes løsninger tilgjengelig i markedet som kan bidra til å stegene. Men de må anskaffes.
Data, analyse og AI er sentralt for veien videre
En særlig viktig oppgave fremover vil handle om å identifisere forbedringsområder og utvikle behandlings- og pleietilbud som er bærekraftige. Det handler om å identifisere risikogrupper og forebygge sykdom, samt bruke data til innsikt i behov og ressursallokering. Å utløse den innovasjonskraften Ronæs ønsker, handler om samarbeid om utvikling og felles tilgang til relevante helsedata. Kontinuerlig forbedring er avhengig av nye modeller for datagenerering, analyse og tilbakeføring før økt kompetanse. Det vil akselerere utviklingen av en bærekraftig tjeneste.
Norsk helsenett SF treffer rett tone, vi i leverandørindustrien ser frem til et enda tettere samarbeid og dialog med myndighetenes etater og virksomheter med tiltak og insentiver som bidrar til å øke innovasjonstempoet i sektoren – både på grunnleggende infrastruktur, kjernesystemer og sluttbrukerløsninger.
