Bjørn Villa løfter i sitt innlegg 8. oktober frem interessante tanker, og vi er enige: Det er utopisk å tro at digital transformasjon kan lykkes uten en grunnleggende forståelse for interne prosesser. Teknologi alene er ikke løsningen.
For å bruke et utrykk fra programmering: En hodeløs «tech first»-tilnærming er oppskriften på hvordan man ender opp med spaghettikode og teknisk gjeld. Resultatet blir løsninger som verken er skalerbare eller bærekraftige. Det haster med digitalisering og effektivisering av prosesser, men det betyr ikke at man bør løpe inn i teknologivalg uten å kartlegge behovene først.
Et eksempel på hvor viktig dette er, kan vi se i innføringen av Ipad i skolen. På 2010-tallet stupte skolene inn i bruken av ny teknologi, men viktige hensyn som brukertilpasning og opplæring ble oversett. Nå – et tiår senere – har man iverksatt tiltak for å begrense tilgangen på enhetene for de yngste elevene. Det er blitt innført mobilforbud, og i enkelte sammenhenger har man gjeninnført skrivebøkene.
Teknologien må være et verktøy – ikke målet
Før teknologi kan vurderes, må vi forstå egne prosesser, behov og mål. Dette innebærer å se helheten i alt fra organisasjonskultur til arbeidsflyt for å bygge løsninger som ikke bare dekker dagens behov, men som også legger grunnlaget for framtiden.
Derfor mener vi at en vellykket digitalisering sikrer at teknologien understøtter bedriftens unike forutsetninger og mennesker. Vi kaller det tech enabled business improvement. Enkelt sagt: Vi bruker teknologi for å forbedre, ikke drive, forretningen.
Derfor henger vi etter i teknologikappløpet
Teknologiske tidstyver
Altfor ofte ser vi eksempler på bedrifter som har kastet seg over den nyeste teknologien uten å reflektere over hvordan den passer til det operasjonelle behovet. Det skjer så ofte at et eget kallenavn har blitt gitt, Yap (Yet Another Portal). På norsk: Enda en portal du må logge inn i.
Dette blir en av de største effektivitetstyvene i en virksomhet, der ansatte må legge inn data gjentatte ganger på tvers av plattformer. For å unngå denne typen fallgruver må prosessene være på plass først – eierskapet må forankres og dataflyten kvalitetssikres. Teknologien kommer etterpå, som et verktøy for å automatisere, lagre eller forbedre og forenkle.
Å tenke seg om hindrer ikke innovasjon
Å ha en gjennomtenkt strategi betyr ikke at vi skal slutte å prøve ut ny teknologi – vi må bare sørge for at man har den rette kompetansen og rammeverkene på plass for en trygg gjennomføring.
Et godt eksempel på dette er Randabergskolen. En ansatt satte opp ulike typer prateroboter som kunne hjelpe elever og lærere med ting de lurte på og til å hjelpe eller utfordre dem i helt bestemte situasjoner. Kostnadene for prosjektet var i praksis kompetanse, nysgjerrighet og – i dette tilfellet – en oppvekstsjef som stolte på sin rådgiver. Dette viser at innovasjon ikke trenger å være dyrt eller komplisert, så lenge man har kompetanse, tillit og sikkerhet på plass.
Erfaring betyr noe
For å få til en effektiv, trygg og ansvarlig teknologisk omstilling er vi avhengige av kompetansen til mennesker som Villa i både privat og offentlig sektor. På den måten kan teknologien bli et verktøy og ikke selve målet – da vil vi få flere suksesshistorier som Randabergskolen.
Utviklere må ikke være så dømmende
