Før jeg går inn på det nye skrivebrettet, først litt erfaring så langt med min bruk av den første utgaven av reMarkable de siste par årene:
Som journalist har det alltid vært viktig å ta notater. Jeg, og sikkert mange andre, føler det er lettere når man skal både skrive og snakke samtidig. Det å skrive på tastatur under et intervju krever mer konsentrasjon for meg, og det er svært forstyrrende i en intervjusituasjon.
Jeg har alltid brukt penn og papir, men med blandet resultat. Det ene er at det kan være vanskelig å holde rede på alle notatene, selv i en A4 ringblokk. Det andre, som selvfølgelig ikke skal skje, er at jeg har glemt å ta med blokka fra lomma på et fly når jeg har jobbet om bord. Som jeg alltid gjør. Skal ikke utbrodere det, men det har utløst noen kriser. Papir dukker ikke opp på hittegodskontoret.
Derfor var reMarkable et fantastisk verktøy for meg. Det er nesten bedre papir enn papir fordi det kombinerer det beste av begge verdener. Jeg kan trygt si at skivebrettet har vært den viktigste dingsen for meg siden smarttelefonen. Det holder rede på alle notatene mine, og erstatter bunker med gamle blokker.
Jeg trenger ikke skrivebrettet på fly. Det synkroniserer alle nye jobber med nettskyen og gjør dem tilgjengelig i appen på PC-en før flyavgang. Der de bør være for ikke å fylle opp bordet på turistklasse. Tidligere rev jeg ut intervjuene og skannet dem inn i en multifunksjonsmaskin for å få dem dit. Mye ekstra arbeid og en kilde til digitalt rot.
Blir ved sin lest
Jeg kunne jo ha brukt et nettbrett til dette. Et slikt kan til og med ta notater i farger. Men et nettbrett er en oppskalert smartmobil som gjør alt mulig. reMarkable gjør akkurat det det skal, og den gjør det veldig bra. Selv om det kan brukes som lesebrett også. Det bringer teksten fra skriveflaten til nettskyen og så til PC-en. Eller nettbrettet eller mobilen for den saks skyld. Og det enkle filsystemet bringer orden i sysakene.
Hadde noen tatt fra meg reMarkable’n nå hadde jeg nok blitt temmelig deprimert. Det å gå tilbake til papir er utenkelig. Så da vet du at jeg er fan allerede før jeg nå har testet reMarkable 2.
Blir bedre og bedre
På en måte minner reMarkable litt om Tesla. Du kjøper et produkt, og så blir det stadig bedre gjennom oppgraderinger av programvaren. Det opplevde vi med det første skrivebrettet også. Forskjellen i programvaren fra vi fikk det til i dag, er stor. Det er kommet til en masse ny funksjonalitet og forbedringer, slik som at du nå kan få tolket håndskriften din over til digital tekst. Din kanskje, men ikke min. Det er så vidt jeg forstår kråketærene mine selv av og til.
Unboxing
Remarkable har fulgt etter trenden som Apple startet for mange år siden. Det skal være en fornøyelse å pakke opp varene. Slik er det med reMarkable 2 også. Det er lagt vekt på the unwrapping experience. Men som alltid er det det indre som teller. Pappen, heldigvis ikke plasten, skal til resirkulering.
Work in progress
Det må sies at programvareutviklingen ikke alltid har truffet spikeren på hodet. Noen oppgraderinger har rett og slett skapt problemer, men ikke verre enn at de har blitt rettet på. Det er ikke bare reMarkable som av og til bommer med en oppgradering. Nå er det lenge siden det skjedde noe problematisk.
Bedre grensesnitt
Ikke minst har grensesnittet blitt bedre. Spesielt det at man kan bla til en ny side med fingeren i stedet for å bruke knappene, har vært veldig nyttig. Trekker du ned med fingeren havner du på hjemmesiden og sideveis bytter du side, eller henter en ny.
Denne funksjonen gjør to av de tre knappene på reMarkable 1 overflødig. Den tredje, hjemknappen, er blitt digital i form av en liten sirkel med en kryss i øverst på høyre side i notatene når man er på startsiden. Dermed er det bare startknappen igjen på reMarkable 2. Den er plassert på venstre side på toppen av brettet. Fronten er nå helt knappefri. En reduksjon fra fire til én er ikke dårlig. Forenklingen gjør bruken av brettet enklere, selv om det var enkelt nok før også.
Liten og tynn
Rent fysisk er reMarkable 2 en veldig stor endring. Brettet er nesten latterlig tynt. Om ikke papirtynt så er 4,7 mm som en papp-plate. Det er en reduksjon på 30 prosent fra den første utgaven. Det er knappet inn en cm i høyden, men det er litt bredere enn før. Det veier ørlite over 400 gram, som er 50 gram mer enn første utgave. Sannsynligvis skyldes det bruken av metall som gjør brettet stivt nok når det er blitt så tynt og elegant.
For noen dager siden dukket det opp en plugin til Chrome (som fungerte utmerket på Vivaldi, som har Chrome-kjerne). Når den er installert kan du overføre teksten til noe du leser på nettet til brettet. Et klikk på den nye knappen som dukker opp, gjør jobben.
Fint for de som også vil bruke brettet som lesebrett, men for oss er det skivefunksjonen som står i høysetet.
Mye bedre batterilevetid
Vi er vant til å høre påstander om fantastiske batterilevetider. Stort sett holder de ikke vann i den virkelige verden.
Batterilevetiden på en e-ink-skjerm, som den reMarkable benytter og som egentlig er beregnet på rene lesebrett, er kjent for å være veldig lang. En slik skjerm bruker bare batteri når den bytter side. reMarkable har imidlertid gjort e-blekk-skjermen skrivbar ved å legge et trykkfølsomt lag oppå, og fått skjermen til å følge pennen. Det krever at skjermteknologien er «våken» hele tiden.
Vi har aldri hatt problemer med at strømmen tok slutt. Jeg har kunnet skrive i timevis uten at batteriet på 3 Ah har sviktet, men så har jeg også vært flink til å lade brettet. ReMarkable 2 har det samme batteriet, men de har klart å redusere strømforbruket til én tredel. Om det er helt presist er vanskelig å si, men det er lett å merke at batteriet varer veldig mye lenger. Faktisk så lenge at jeg nesten glemmer at jeg må lade av og til.
Raskere
Kanskje den største innovasjonen reMarkable introduserte var å få det du skiver med pennen til å følge etter på skjermen. Alle som har sett hvor lang tid et lesebrett bruker på å bytte side, skjønner at det er et teknologisk gjennombrudd. Skulle du i det hele tatt se at streken hang etter pennespissen kunne du raskt tegne en vertikal strek. Da er det så vidt synlig.
I reMarkable 2 har de klart å halvere forsinkelsen. Nok en teknobragd, men i praksis en forbedring fra noe du ikke merker til noe du absolutt ikke merker.
Da er det viktigere for meg at de har byttet fra microUSB til USB-C. Det å slippe å ha med en litt ukurant ladekabel er bra.
Billigere
Da reMarkable kom var det dyrt. Det kostet 6000 kroner. Senere har de satt ned prisen etter hvert som produksjonsvolumene har økt. reMarkable 2 koster 3990 kroner, selv om det ser ut som det er mer verd en eneren. Det er det kanskje også. Om det bestilles for levering i november (tidligere levering er utsolgt) får du med et en mappe, en penn og gratis frakt. Mappe og penn må du uansett ha.
Viskelær
Den nyutviklede pennen har nå fått viskelær i den andre enden. Før måte du viske med pennespissen ved å velge et viskeverktøy fra menyen. Det er mye raskere å snu pennen. Denne funksjonen fungerer bare med reMarkable 2.
Ingen av pennene til remarkable må lades opp. Teknologien er basert på induksjon ved at skjermoverflaten induserer den knøttlille strømmen pennen trenger i en spole nær pennespissen.
Magnetisk
ReMarkable har lært av andre som bruker penn på PC-er og nettbrett og introdusert en kraftig magnet på siden av brettet. Den suger til seg pennen og holder den på plass. Det er fint, men vi foretrekker å ha pennen på siden i futteralet som før.
På siden av brettet finer vi fem små kontaktpunkter. De har ingen funksjon i dag, og reMarkable vil ikke fortelle mer om dem, annet at de er der for mulige fremtidige funksjoner. Det kan vi jo gjette på, men det er fint at du slipper å kjøpe et nytt brett når det kommer.
Papir som modell
For de som ikke har prøvd et reMarkable skrivebrett så kan jeg si at nærmere papir kommer du ikke. e-Ink-skjermen ser ut som papir og kan reprodusere gråtoner. Det er også viktig at den er belagt med tynn plast som har en papiraktig overflate. En slik tåler ikke at du skriver på den med en plastpenn, som på nettbrett. Derfor leveres hver penn med 10 pennespisser i et slags filtstoff. Vår erfaring er at hver spiss varer veldig lenge, og de bidrar nok til papirfølelsen.
Det er stor forskjell på følelsen når du skriver på reMarkable i forhold til når man skiver på en blank glassplate, som er overflaten på et nettbrett.
Grensesnittet
Som nevnt er grensesnittet på reMarkable veldig enkelt. Det har et mappebasert filsystem og du kan se en miniatyr av alle notatene dine. Etter hvert som du bruker notatene kan du legge den unna i mapper man definerer. For mitt vedkommende er det ulike mapper for sakene jeg har skrevet ut.
Når du oppretter eller går inn i notater, får du et valg av verktøy som gir deg tilgang til pennetyper, linjebredder, sort, hvitt eller grått, valg- og sletteverktøy.
Du kan også sende notater direkte som epost, eller konvertere håndskriften til tekst og sende den.
Du kan jobbe med notater i flere lag, og du kan få en oversikt over alle sider som miniatyrer. Det er et rikt utvalg av verktøy, men jeg bruker få av dem. For meg er dette en papirerstatter og ikke en tegneblokk, selv om mange sikkert bruker det til slike formål.
Norsk suksess
Det er ikke fritt for at vi synes at en norsk IT-innovasjon på hardware er morsomt. Det finnes jo flere slike, som Huddlykameraet og radonsensoren fra Airthings, for ikke å snakke om innen mikroelektronikk. Men et nyskapende produkt som retter seg inn i forbrukerheksegryta og får suksess har vi for få av. ReMarkable har solgt over 200 000 av sitt første skrivebrett, og bestillingene av versjon to har vært svært gode, selv om selskapet ikke vil ut med tall ennå.
Karakteren vi gir er ikke influert av noen 17. mai-faktor. Det trengs ikke heller. ReMarkable 2 klarer seg uten den, og går rett til topps. Det er en særdeles verdig arvtaker, og attpå til billigere enn før. Det må bli en tier.
Det finnes alternativer
Som sagt, det finnes alternativer til reMarkable 2. En notatblokk er det billigste, men ikke noe vi liker lenger. Et nettbrett som iPad og Samsungs Tab S6 med penn er et annet, men dyrere alternativ. Og selvfølgelig nye Samsung Note 20 med innebygget penn. Men det er et veldig dyrt alternativ med en upraktisk liten skjerm, for liten til å være en papirerstatter for annet enn mindre notater.
Dessuten må vi erkjenne at noen rett og slett liker PC bedre enn penn. For mange, spesielt yngre, er tastaturet mer intuitivt enn håndskrift. De er neppe i målgruppen for reMarkable 2.
