For en som elsker å lese, er et godt lesebrett som en velsignelse fra oven. Undertegnede har slitt ut et tosifret antall brett, men har enn så lenge kun benyttet dem til romaner med tekst og lite annet. Brorparten av samlingen av papirbaserte romaner som det tok 35 år å samle, er for lengst donert til ulike veldedige organisasjoner.
PocketBook InkPad Color 2021 markedsføres som «... det ideelle lesebrettet for alle typer innhold, enten det er e-bøker i svart-hvitt, fargerike tegneserier, illustrerte barnebøker, profesjonell litteratur eller lydfiler» og med et bilde som viser et temmelig fargerikt tegneserieomslag.
Så er tegneseriesamlingen det neste som forsvinner?
Vel, nei. Det kan jeg garantere at det ikke er, for å lese tegneserier på denne skjermen var ikke bare ikke fullt så bra som vanlig – det var nærmest offensivt kjipt.
Se bare på denne klassiske siden fra Disneys legendariske historie om firkanteggene (under). Til venstre er skjermbildet tatt rett fra PDF-filen, mens til høyre er samme side avfotografert fra lesebrettets skjerm.
Fargene er blasse og upresise, kontrasten er lav og fargemetningen nesten fraværende.
Akkurat sistnevnte kan man gjøre noe med, men det dytter også fargene i helt feil retning hva presisjon angår. Gult blir en slags skittenbrun, og det hele bare drukner i en mørk smørje.
Også andre tegneserier viser samme tendensen. Asterix og Obelix ender lett opp med å se ut som de kommer fra en helt annen del av verden enn Gallia, for eksempel.
Test: ReMarkable 2 er tynnere, penere og holder lengre. Vi er allerede overbevist
Det samme er resultatet om vi ser på en tegneserie som ikke ble tegnet for et halvt århundre siden. Spider-Man, for eksempel, er en ganske fargerik karakter på flere måter, men å lese denne historien på PocketBook InkPad Color 2021 blir bare trist.
Det er ikke bare fargene som er problemet, men rett og slett at teknologien setter visse begrensninger også på oppløsningen. I svart-hvitt er oppløsningen grei nok, men med farger må denne oppløsningen deles på tre – en tredel hver til rødt, grønt og blått – og da blir også skarpheten for lav. Bildet preges av pikselerte striper og ujevne konturer som irriterer i lesingen nok til at det ikke er så lett å fordype seg i historien.
Skjermen er også for liten til å lese de fleste tegneserier på et fornuftig vis. I alle fall hvis de originalt er laget for den heftestørrelsen vi er mest kjent med her hjemme. Manga og lignende i svart-hvitt og med relativt små sider kan kanskje funke greit nok, men med større sider har man i teorien to valgmuligheter: Enten nedskalere sidene slik at man ser hele siden på en skjerm, eller skrolle rundt på en fullstørrelse side mens man leser. Begge deler er problematiske.
Skal du vise hele siden på en så liten skjerm som dette, skal du ha gode øyne for å få noe ut av det. Verken oppløsning eller kontrast/fargegjengivelse strekker til. Akkurat det blir noe bedre hvis man skroller rundt på siden mens man leser, men da er det responsen i skjermen som ikke er bra nok. I tillegg er det en god del tegneserier som har en litt … skal vi si kreativ bruk av bilderuter. Det er noe av mediets styrke at man har den muligheten, men med å lese på denne måten blir det i stedet en forstyrrende svakhet.
Så tegneserier bør man for det aller meste lese på annet vis enn med PocketBook InkPad Color 2021.
Men tegneserier er selvsagt ikke alt. Hva med andre former for farget grafikk?
Svensk teknologi kan dramatisk forbedre fargene på elektronisk papir
Fotobøker og lignende kan man egentlig bare se bort fra først som sist. Som for tegneserier vil gode fotografier ikke vises i nærheten av godt nok på denne skjermen. Det eneste vi kan tenke oss kan duge, er fargekodede diagrammer, grafer og lignende, men også da skal man ha litt flaks med dokumentets formatering og sideoppsett. Også her vil nemlig fargegjengivelse, skjermstørrelse og oppløsning være en begrensning som kan torpedere hele nytteverdien. For hva hvis salgstall-kurven ser dønn lik ut som svinn-kurven? Eller kakediagrammet bruker farger som på denne skjermen ser til forveksling like ut?
Nei, for så godt som alle bruksområder der farger er viktig, vil vi anbefale et helt vanlig nettbrett i stedet, selv om det er mer slitsomt for øynene og må lades ganske mye oftere.
Men hva hvis vi ser bort fra fargene?
Foruten fargeskjermen er PocketBook InkPad Color 2021 et relativt ordinært lesebrett. Det er helt greit å lese på, selv om jeg gitt valget nok ville foretrukket en lang rekke andre brett til den bruken. Stripene som irriterte så mye i fargemodus, er langt mindre irriterende i svarthvitt – men de er der ennå.
Baklyset på skjermen kan justeres i styrke eller slås helt av manuelt. I tillegg kan man sette det på auto, men denne funksjonen er litt for aggressiv i å skru ned lysstyrken – sannsynligvis for å spare strøm – så hvis du har et litt aldersredusert syn, for eksempel, kan det være det beste er å ta kontrollen selv.
Baklyset på skjermen kan for øvrig ikke justeres når det gjelder farge, noe som er litt synd. Skal man lese på sengen før leggetid, er det langt mer behagelig å slå over på en varmere tone i lyset. Det er mulig det er av hensyn til fargeskjermen man har valgt ikke å inkludere denne typen lys, men når fargene er så dårlige som de er, synes det i så fall som et uheldig valg.
Som de fleste andre lesebrett på markedet i dag er PocketBook InkPad Color 2021 utstyrt med en berøringssensitiv skjerm. Responsen er ikke all verden, men det er det nok prosessoren som er grunnen til, ikke selve skjermen. Funke gjør den imidlertid, selv om man en sjelden gang må trykke på nytt eller bla seg tilbake i menyene for å begynne om igjen.
Fysisk og betjening
Brettet er også utstyrt med noen knapper, men de fungerer som et supplement til skjermen heller enn et alternativ, all den tid man ikke kan gjøre det samme med dem.
Omtrent midtveis mellom skjermens nedre kant og bunnen av brettet finner vi en slags rad av fire knapper. Til venstre finnes en hjem-knapp som tar deg – øh – hjem. Det vil si til brettets åpningsskjerm. En veldig grei funksjon å ha, i seg selv. I andre enden av raden, helt til høyre, finnes en meny-knapp. Denne gir deg tilgang til en lang rekke innstillingsmuligheter og fungerer også som en kjapp måte å komme til lysjusteringen av skjermen på. Bra!
Midt mellom finner man knapper for å bla frem og tilbake. Veldig bra at de eksisterer – mange av dagens lesebrett mangler denne valgmuligheten totalt – men plasseringen er langt fra optimal. For det første har ingen av disse fire knappene noe som definerer dem slik at man lett kan finne dem med fingrene i mørket. Ikke noe baklys, ingen liten plastprikk som stikker opp, nix, nada. I tillegg sitter de omtrent jevnt med området rundt og er også farget likt, slik at det er vanskelig å finne dem uten å slå på lyset. For det andre er de plassert så langt nede på brettet at det er vanskelig å holde det balansert riktig, slik at du hver gang du blar om, risikerer å flippe brettet ned i fanget eller noe annet. At knappene for å bla er plassert nærmest midtlinjen på brettet, er også et valg vi stiller oss undrende til.
På undersiden finnes en av/på-knapp med innebygget LED, slot for micro-SC-kort opp til 32 GB og en USB-C-port (USB2-støtte). USB-C trekker opp, da det er en standard som blir mer og mer enerådende, og det er selvsagt fint å kunne klare seg med færrest mulig ladere. Micro-SD-slotten skal også holde lenge, selv om den er begrenset til maks 32 GB. I brettets innebygde minne på 16 B fikk vi uten problemer plass til rundt 2700 bøker, pluss et knippe tegneserier, så du skal ha en stor boksamling før 32 GB ekstra ikke er nok.
Knappen med lyset, derimot, er stemningen mer delt om. Som knapp er den helt OK, men den lyser mens man lader, noe som lett kan bli temmelig irriterende når man lader på nattbordet i et ellers mørkt rom.
Funksjoner
Flere ting tyder på at Google satser på nettbrett igjen
PocketBook InkPad Color 2021 har en lang rekke med funksjoner, men ikke så mye som man ikke finner i de fleste andre moderne lesebrett eller i en smarttelefon av dagens standard. Tekst-til-tale er en interessant mulighet å ha i et lesebrett, men er sannsynligvis bare av interesse for en liten gruppe brukere. Brettet kan også spille av et knippe lydfiler, noe som i og for seg er en fin funksjon å ha – selv om man kan gjøre akkurat det samme med en mobiltelefon som ikke bare har sannsynligvis mer lagringsplass, men også er mer lommevennlig i størrelsen.
En positiv ting er den gode filstøtten PocketBook InkPad Color 2021 kan stille med. Listen over støttede filformater er lang, og har man samlet opp en fin boksamling over mange år, i forskjellige formater og filstandarder, er en slik støtte fin å ha.
En stjerne i margen skal PocketBook InkPad Color 2021 imidlertid ha for at det ikke er nødvendig å lage en brukerkonto eller logge inn noe sted for å ta den i bruk. Ikke alle ser så hensynsfulle overfor brukeren. Hører dere, Kobo? Og Microsoft, for den saks skyld?
Konklusjon
Likevel, foruten fargeskjermen er det ikke så mye som skiller PocketBook InkPad Color 2021 fra andre lesebrett, og når skjermen er mer dårlig og til irritasjon enn et bra salgsargument i seg selv, faller vår karakter naturlig nok en del trinn.
Prisen er relativt høy – rundt tre tusenlapper må man ut med for et eksemplar, og det uten cover – og da er det veldig lett å konkludere med at man kanskje bør velge et annet lesebrett enn dette.
Er tegneserier din ting, er det ennå ikke noe som slår papirtrykk. Men skal du absolutt lese dem elektronisk, bør du nok satse på et nettbrett med OLED-skjerm og en viss størrelse. Det finnes et hav å ta av, så vi gir ikke noen konkrete anbefalinger her. Er det mer tekstbasert lesestoff du holder deg til, er det også der en del andre å velge mellom.
Summa summarum finnes det bedre alternativer – og mange av dem – enn dette brettet. Vi får bare håpe at e-ink med farger kan og vil utvikles mer.
For når et produkt til syvende og sist egentlig bare dreier seg om skjermen – og den skjermen ikke er god nok – hva står da tilbake?
Et ikke spesielt bra lesebrett som er for de spesielt interesserte.
| Vi likte | Vi likte ikke |
| – Lagringskapasitet på 16 GB, kan utvides til 48 GB. | – Skjerm med lav oppløsning i farger. |
| – God støtte for filformater. | – Farger som er så blasse at de knapt er farger. |
| – Krever ikke konto/innlogging. | – Irriterende striper på skjermen også i svarthvitt. |
| – USB-C for lading og filoverføring. | – Tidvis dårlig respons. |
| – Innebygget WiFi og BlueTooth. | – Knappene er dårlig plassert og ikke merket godt nok. |
| – Egne knapper for hjem og meny. | – Relativt dyrt. |
Dette sier produsenten
– Hovedpoenget med E Ink Kaleido er å gjøre det trygt for øynene å lese e-bøker i farger, hvilket ikke var mulig før. Fargene er ikke så sterke som på LCD-skjermer, men har i kontrast E Ink-teknologiens fordeler: Bakgrunnslyset er ikke er skadelig for øynene, og skjermen er langt mer strømeffektiv.
– Prisene på våre produkter henger sammen med hvilke funksjoner modellene har. PocketBook InkPad Color har i tillegg til en helt ny 7,8-tommers fargeskjerm også blant annet tekst-til-tale, støtte for mp3 og ordbøker. Sammenliknet med andre tilsvarende lesebrett på markedet er utsalgsprisen omtrent det samme, i enkelte tilfeller til og med lavere. En Onyx Boox Nova3 Color har samme skjerm, men har en utsalgspris på 50 euro mer. Disse lesebrettene har svært like funksjoner, ser vi bort fra Onyx' notatfunksjon.
De mest spinnville produktene fra CES 2022
