Med ordet «tvitre», den norske oversettelsen av «tweet», klarte Twitter å få til noe på få år som de færreste selskaper klarer i løpet av hele levetiden sin. Nemlig å bli et verb, et verb som attpåtil ble skrevet inn i ordbøkene.
Derfor skal det mer til å endre på det enn et navneskifte, selv om det er en av verdens rikeste menn som står bak den.
Tweets er fremdeles å se på nettstedet som tidligere het Twitter, og hadde en lyseblå fuglelogo. Skal du skrive et innlegg må du trykke tweet for å publisere det, og retweet for å publisere andre sine innlegg.
Språkets makt
– Språket har alltid blitt laget av menneskene som bruker det til daglig. Språk kan ikke kontrolleres, det kan ikke endres, og det kan ikke forvandles. Det er ikke noe du kan bestemme, sier Nick Bilton, som har skrevet en bok om Twitter.
Twitter var ikke det opprinnelige navnet. Først gikk det under «twttr» – uten vokalene. Denne skrivemåten var en trend i 2006 da plattformen ble lansert og da teksting over SMS var det store. Iphone kom ikke før året etter.
En av Twitters grunnleggere, Evan Williams, kjøpte senere de to vokalene angivelig for 7500 dollar hver etter at han kjøpte URL-en til twitter.com fra en fugleentusiast.
«Alle» tvitrer
I starten tvitret man ikke, man la ut en Twitter-melding, ifølge Bilton. Men tvitring og tweets ble fort innarbeidet ettersom det klinger bedre. Først på Twitter-kontoret, så i San Francisco, så overalt.
I over et tiår har vi altså tvitret. Verdensledere, kjendiser, idrettsutøvere, kritikere i undertrykte regimer, internettroll, religiøse ledere, meme-dronninger og faktiske dronninger har brukt plattformen.
USAs tidligere president Donald Trumps massive bruk av Twitter førte til at ordet tweet ble brukt i utallige overskrifter. Man behøvde ikke engang å ha en bruker på nettstedet for å forstå hva det betydde.
Inn i ordboken
Enn så lenge tvitrer vi fortsatt, og vi retweeter, gjengir tweets, og noen ganger – antakeligvis ikke ofte nok – sletter vi tweets.
Nyhetsmedier lenker til tweets og nyhetskanaler har dem rullende over skjermen. Få sosiale medier har et ord for publisering slik Twitter har med sine tweets. Søkemotoren Google er den som kommer nærmest – de har klart det samme med ordet «googling».
Oxford English Dictionary la til ordet «tweet» i 2011, mens den amerikanske ordbokutgiveren Merriam-Webster gjorde det samme i 2013. Også Språkrådet oppfordrer til bruk av den norske varianten av ordet, altså «tvitring».
– Når det innføres i ordboken indikerer det at folk allerede bruker ordet, sier Jack Lynch, språkprofessor ved Rutgers universitet.
Vennlig fuglelogo
Etter hvert som Twitter vokste til å bli en global kommunikasjonsplattform og begynte å slite med feilinformasjon, internettroll og hatefulle ytringer, opprettholdt de likevel den vennlige merkevaren. Den tidligere lyseblå fuglelogoen står i stor kontrast til den svarte X-en som Musk har endret den til.
Martin Grasser ble ansatt i 2011 for å designe fuglelogoen. Bestillingen fra Jack Dorsey, en av Twitters grunnleggere, var et rent og enkelt design.
– De visste at de ville ha en fugl. Så vi startet ikke på bar bakke, men de ville gjøre den lignende logoene til Apple og Nike. Det var egentlig det som var bestillingen, sier Grasser.
Twitter lanserte den nye logoen i mai i 2012, og senere samme år gikk selskapet på børs på Wall Street i New York. Fuglen skulle representere Twitters visjon om å være et vennlig sted der alle kunne møtes for å prate, ifølge Grasser.
Appellere til følelser
Ordet «Twitter», som på norsk betyr fuglekvitter, er i seg selv lekende. Det samme kan sies om ordene «tvitre» og «tweet». Det er ikke tilfeldig, sier forfatteren Nick Bilton.
Andre navneforslag var «status» og «friend stalker». Det var en av de andre grunnleggerne, Noah Glass – som aldri helt fikk den anerkjennelsen han hadde fortjent – som kom opp med vinnerforslaget.
Glass tenkte på ord som appellerte til folks følelser, ifølge Bilton. Han gikk på den tiden gjennom en skilsmisse og leste bokstavelig talt gjennom ordboken ord for ord fram til han fant «Twitter». Glass visste med det samme at det var det som måtte bli navnet.
– Han var den av de fire grunnleggerne som hadde den emosjonelle intelligensen til å forstå at det handlet om å kommunisere med mennesker, sier Bilton.
X-markøren
Idet Musk tok over Twitter i oktober i fjor, begynte han å fjerne både selskapets kultur og merkevare til fordel for sin egen visjon. Tre firedeler av de ansatte ble sagt opp eller sluttet. Han auksjonerte bort møbler og annen interiør og endret selskapets retningslinjer om hatefulle ytringer og feilinformasjon.
Navnet X var heller ingen overraskelse. Twitter/X faller fint inn i rekken av flere av Musks andre X-navngitte selskap og produkter, som romfartsselskapet SpaceX, Teslas el-bilmodell X og det nye KI-selskapet xAI.
Målet for X er at det skal bli en «alt mulig»-app for publisering av bilder og videoer, for teksting, betalinger og andre tjenester. Musk har ennå ikke kunngjort alle detaljene om prosjektet. Og enn så lenge heter nettsiden ennå twitter.com, selv om mye annet av selskapet er borte.
– Internt i Twitter pleide man å si at Twitter er det ene selskapet som ikke kan drepe seg selv. Jeg tror det fortsatt er sant, enten det heter Twitter eller X, sier Bilton.
– Det har blitt en slags struktur i samfunnet, som ikke engang Elon Musk kan bryte.
