Bortsett fra IT-sikkerhetsselskapet Kaspersky Lab, kan de færreste nevne noen russisk IT-leverandør som har gjort seg internasjonalt bemerket. Til gjengjeld har det russiske selskapet fått mye oppmerksomhet de siste årene – det meste kanskje uønsket.
I 2015, året etter at Russland annekterte Krym-halvøya, kom de første alvorlige anklagene om at store deler av ledelsen i Kaspersky Lab var blitt byttet ut med personer med nær tilknytning til den russiske sikkerhetstjenesten FSB. Kildene skal ha vært både daværende og tidligere ansatte i selskapet.
Svartelistet hos myndigheter
Dette og nye anklager førte i årene som fulgte til at produktene til Kaspersky ble svartelistet av myndighetene i flere land, med den begrunnelse at programvaren kunne inneholde bakdører eller muligheter for russisk spionasje. I årene som fulgte har Kaspersky Lab på flere måter forsøkt å gjenoppbygge tilliten, blant annet med kildekodeinnsyn og flytting av store deler av infrastrukturen til Sveits.
Etter dette var det relativt stille rundt denne saken inntil Russland invaderte Ukraina i februar. I kjølvannet av dette har blant annet tyske og amerikanske myndigheter kommet med advarsler mot produktene.
Tillit er alt
Det er liten tvil om at blant annet antivirusprodukter – fordi de har så vidtrekkende privilegier i systemet – kan gjøre stor skade dersom de utnyttes av ondsinnede. Det gir derfor liten mening å bruke sikkerhetsprodukter fra en leverandør man ikke har full tillit til.
Likevel brukes produktene fra Kaspersky Lab av flere hundre millioner brukere globalt, noe som tyder på at advarslene i liten grad har blitt tatt alvorlig. Det kan henge sammen med at advarslene i liten grad har blitt dokumentert med bevis.
Kaspersky Lab har selv i alle år benektet alle anklager om nært samarbeid med russiske myndigheter. Selskapet mener at advarslene mot det skyldes politikk og ikke tekniske vurderinger.
Nøler med sanksjoner
Nå ønsker flere parter, blant annet i USA, å pålegge sanksjoner mot Kaspersky Lab. For selv om myndighetene advarer mot bruken av produktene, har det så langt ikke vært ulovlig for privatpersoner og de fleste bedrifter å kjøpe eller bruke dem.
Men myndighetene i både USA og deler av Europa er ifølge Wall Street Journal delt i dette synet. Ikke fordi man ikke ønsker å straffe Russland ytterligere, men fordi man frykter at slike sanksjoner kan slå tilbake mot en selv.
Ifølge den amerikanske avisen er noen myndighetsrepresentanter bekymret for at sanksjoner mot Kaspersky Lab kan øke sannsynligheten for at Moskva går til cyberangrep mot Vesten, kanskje med utgangspunkt i selve Kaspersky-programvaren. I så fall får de rett, de som har advart mot programvaren.
Foreløpig skal en beslutning om slike sanksjoner være på vent i Biden-administrasjonen. Det diskuteres også hvor effektivt et slik forbud vil være. Gitt antallet brukere, kan sanksjonene være veldig vanskelige å håndheve.
Totalslakter Helseplattformen: Kontaktet Helse Midt-Norge da danskene kalte systemet «amatørmessig»
